Verdidebatt

Forebygging skjer i hverdagen

Andelen unge i Europa som sympatiserer med ulike ekstreme og voldelige bevegelser er høyt og bør få større oppmerksomhet

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I kjølvannet av massakren Anders Behring Breivik stod bak har mye oppmerksomhet vært rettet mot hans liv på internett og hans søken mot stadig mer ekstreme miljøer, til han til slutt overgikk de fleste av dem.

Mye har også vært fokusert rundt hans liv, den ondsinnede narsissismen, at han levde mye av livet virtuelt, at familien ble oppløst, vold og ydmykelser han opplevde i tenårene, at han konstruerte egne verdener og flere andre personlige aspekter.

Sammenligner har vært gjort mot andre terrorister. Mye av manifestet var en kopi av una-bomberens. Han skrev om at islamske terrorister hadde skjønt hvordan man ble hørt. Han skal ha brukt en lignende bombe som ble sprengt i Oklahoma by.

Det religiøse aspektet har vært vurdert, men han fremstår som en som har plukket uten å ha trodd, som en som har kopiert uten å ha forstått. Han kalte seg ”kulturell kristen”, det vil si en kristen som ikke tror, men samtidig også for odinist, men var samtidig også med i frimurerlosjen.

Slik kan man fortsette ganske lenge å nøste, i forsøk på å forstå noe vanvittig.

Det diskuteres og mye av striden nå står om debatten på nett og spesielt på det som berører innvandring.

Mange mener at det var et klima av frykt som motiverte Breivik og går hardt ut mot de som uttrykker lignende oppfatning. Kanskje får de dempet tonen noe og det ville vært bra, men om de overbeviser så mange om at uroen er uberettighet vet jeg ikke. Uro og sinne bekjempes ikke av kjeft, spesielt ikke når de som blir kjeftet på frykter verre ting.

Ser en utover grensene til Norge, så mener jeg at det er grunn til å være oppmerksom, uansett om man frykter det ene, det andre eller flere ting. For volden i samfunnet har vært økende. Retorikken har hardnet. Det er sammenstøt i engelske byer mellom flere tusen unge menn, fra ulike voldelige grupper. I Frankrike, Sverige og Oslo har det vært opptøyer og i enkelte bydeler tennes biler tidvis på.

I vårt kanskje viktigste naboland – Tyskland – har nynazistene tatt et ubehagelig tak på mange av ungdommene. Så mye som en av tyve gutter i alderen femten år skal være medlem av deres partier. Det skal være flere enn de som er med i Tysklands svar på AUF, Unge Høyre, FrpU og så videre, til sammen.

Det er ille og det gjelder å gripe inn.

Fokuset har vært i det siste har vært mot nettet og alle ungdommer bruker nettet, uansett bakgrunn eller miljø, men det er ikke den viktigste delen av deres hverdag. Stort sett alle lever vanlige liv. De går på skole, på trening, jobber eller søker jobber. De er ute på gaten, de besøker venner og er med familie.

Likevel søker mange til ekstreme bevegelser, for antallet som sympatiserer med voldsbevegelser er høyt, enten det er venstreekstreme, nasjonalister i ulike støpninger eller ulike jihadfantasier som inspirerer.

Spørsmålet mitt er hvordan man gjør deres hverdag slik at de ikke fristes av ekstremisme. Hva opplever de i hverdagen? Er miljøene de vokser opp i trygge og positive? Hva snakker de om sammen?

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt