Tempelridderen Nome

Nome har tidligere latt tungen tale mens han har stilt hjernen i hvilemodus. Han stilte seg i front for en aksjon mot USA's president Georg W. Bush og omtalte ham i svært lite flatterende ordelag. Dette var selvfølgelig ikke forenelig med hans jobb og posisjon som journalist i NRK. Han måtte tusle ut bakdøra.

Nå er han direktør i bryggeriforeningen. Næringslivet har gjerne kortere lunte i slike saker og som regel også større handlekraft. Hans dager i den jobben er nå mest sannsynlig også talte. Vil tro at det i bryggeriforeningens medlemsbedrifter er en god del Frp-velgere. Og ettersom Frp er blitt det største (eller nest største?) partiet i Norge for "vanlige arbeidsfolk" kan andelen frp-velgere kanskje være opp mot 20 eller 25 %. Disse er nå tråkket på og hånet av sin egen bransjedirektør.

Det er likheter mellom Nome og Breivik. De er begge sterkt engasjerte og ensporede i forhold til sitt politiske verdensbilde. De blir rasende når terrenget ikke stemmer med deres kart. Det sies om Breivik at han er intelligent, disiplinert, målrettet, har evnen til å planlegge og å sette det umulige ut i livet - og han hadde definitivt evnen til å holde kjeft om sine sysler. Er høyst usikker på om Petter Nome besitter disse egenskapene, men den ene, det å holde kjeft mangler han definitivt.

Det er skummelt med slike som Nome - og Breivik. De blir så rabiate at sinnet løper av dem. De foretar irrasjonelle handlinger. Spesielt provoserende for Nome er det åpenbart når noen hevder synspunkter i den offentlige debatt som han ikke liker. Han vil helst at de skal tie, mens han selv har retten til å uttale seg - med pauker og basuner. Forskjellen på de to er at mens Breivik ble provosert av politikk, blir Nome, som trolig langt på veg er enig i den forholdsvis liberale innvandrings- og innvandringspolitikken i Norge, provosert av meninger og synspunkter i den offentlige debatten.

Har jeg her begått en urett mot Nome ved å trekke paralleller med Anders Breivik? Ja, det har jeg. Men det er bevisst. Det er slik Nome selv har opptrådt overfor en hardtarbeidene og rettskaffen politisk leder og overfor et fullt lovlig og ryddig politisk parti som følger de parlamentariske og demokratiske spillereglene på alle punkter - helt på linje med de andre partiene i Norge.

Nome synes det var på sin plass å tyne Siv Jensen og Frp. Klynge dem opp i hjørnet og tråkke på dem – mens de, i likhet med alle oss andre, ligger nede. Jeg har ingen illusjoner, men dersom han leser dette, håper jeg han føler noe av det samme for sin del, at det er utrivelig og ikke minst sårende og uretteferdig å urettmessig bli sammenlignet med en gal mann og hans verk.

Dersom det finnes håp, til tross for Nomes åpenbart manglende selvinnsikt og oppblåste selvbilde, kan en jo håpe at han gjennom dette har lært ei lekse om å vise empati, innsikt, aktsomhet og respekt i den offentlige debatten. Spesielt når de aller fleste andre av Norges nesten fem millioner innbyggere i disse dager greier nettopp dette - på en forbillediglig måte.

I likhet med Breivik, som trodde han skulle ramme Arbeiderpartiet, og oppnådde det motsatte, prøver Nome å ramme Siv Jensen og Frp. Hans metode vil trolig også gi den stikk motsatte effekten. Dersom det blir tilløp til flere slike uverdige tøyseutbrudd, vil kanskje politiske motstandere føle at nok er nok og at det vil være riktig å si i fra og erklære at ”i dag er vi alle Frp'ere?”