Det er lov å håpe

Jeg tror det kommer noe godt ut av det meste. Og ordene til en av AUFerne som overlevde traff meg spesiellt, som påfallende og sant: Om en mann kan vise så mye hat, tenk så mye kjærlighet vi alle kan vise sammen. 

Jeg synes det er utrolig mye vakkert som har skjedd etter tragedien. Så mange som står sammen for det som er godt.  Kronprins Haakon sa at "gatene var fylt av kjærlighet" i går. Det skulle ikke forundre meg om det er mulig å beholde gatene fylt av kjærlighet, ikke bare i tragiske stunder. Det må være lov å håpe. Kanskje det er mulig å jobbe for det også?

Det å kjempe for demokratiet, for samhold, åpenhet og romslighet er nok også noe jeg har fått større forståelse av er svært viktig siden forrige fredag. Og heller ikke frykte konfrontasjon men våge seg inn i debatter for å kjempe for det man tror på. Slik seirer vi over terroristen har det blitt sagt. Det tror jeg også på.

Jeg tror det var Fabian Stang som sa at terroristens verste straff ville bli at vi vil klare å skape et mer romslig og åpent samfunn, snart.  Jeg tror han har rett; at et åpent og mer romslig samfunn vil bli et mål i større grad nå, mer enn et håp. Og jeg har stor tro på at man kan nå mål man setter seg.

Og så håper jeg at vi klarer å beholde et fokus på kjærlighet også når avstanden til tragedien blir større. Normalt ville jeg tenkt at vi sikkert er tilbake til det gamle snart, men noe sier meg at det vi har opplevd den siste tiden er så stort at det vil sette vakre spor.