Murdoch vs. A-pressen

Først må jeg gjøre det klart at min sammenligning kun gjelder den problemstillingen at Murdoch har hatt for mye makt. Jeg antyder ikke at A-pressen bruker tvilsomme metoder slik som Murdochs medier har gjort.

Mange kritiserer den makten Rupert Murdoch har hatt gjennom sine forskjellige medier. Nå er det tid for oppvask, og alle mener noe om hvor forferdelig dette har vært. Det kan man for så vidt være enig i. Det er viktig at flere syn kommer fram. Men hvordan står det egentlig til her i Norge? Er vi så mye bedre?

I Norge har vi A-pressen, tidligere Norsk Arbeiderpresse. Selskapet eies av LO og Arbeiderpartiet. Det er det nest største medieselskapet i Norge, og eier helt- eller delvis 50 lokalaviser med tilhørende nettaviser og TV-kanaler, samt 50 % av TV2. Ap har også god kontroll over NRK, som enkelte liker å kalle ARK. Dette betyr at Ap har kontroll over en fjerdedel av avisene i Norge, og de to største TV-kanalene. Dette må være et like stort demokratisk problem som det Murdoch representerer. Hvorfor reageres det ikke på dette? Kan det være at de som er sitter i posisjon til å reagere, altså journalister, synes at dette er gode greier?

Det er en kjensgjerning at de fleste journalister stemmer godt til venstre. Frank Aarebrot foretok en underøkelse blant norske journalister for å finne ut hva de stemte. Resultatet kalte han journalistenes storting. Her er resultatet: (Virkelig fordeling i parentes.)

Ap 72 representanter (64)

Sv 39 representanter (11)

Rødt 9 representanter (0)

FrP 0 representanter (41)

H 20 representanter (30)

V 17 representanter (2)

Resten 12 representanter (21)

Dette mener jeg er et problem for demokratiet. Marginale partier med ekstreme syn (SV og Rødt) er veldig overrepresentert blant de som skal fortelle oss hva som skjer i Norge og verden. Journalistene bestemmer hvilke saker som er viktige og hvilke saker som ikke nevnes, de bestemmer vinklingen på en sak, og de bestemmer hvilke navn som brukes. Er man frihetskjemper eller terrorist? Mange steder ellers i samfunnet har man begynt med kvotering, noe jeg er prinsipielt i mot, men kanskje man burde begynne med politisk kvotering blant journalister? Hvordan kan vi ellers være sikre på at vi ikke får presentert verden sett med sosialistiske briller?

I følge en undersøkelse BI gjorde, blir politikere fra forskjellige partier forskjellig behandlet av journalistene. De forsket på valget i 2005 og kom fram til følgende:

• NRKs journalister i valgutspørringene var partiske for de rød-grønne partiene og mot de fire andre stortingspartiene.

• NRK var mest positiv til fordel for Senterpartiet og Arbeiderpartiet, mens de var nøytrale i sin behandling av SV. NRKs utspørrere var negativt innstilt til alle de fire borgerlige partiene. Det rammet partiet Høyre hardest.

• Utspørrerne i stor utstrekning stiller forskjellige spørsmål til de ulike partiene med vekt på kontroversielle saker for de enkelte partiene.

• NRK tok opp til sammen 32 temaer gjennom sine partiutspørringer i 2005. Kun seks av spørsmålene ble stilt til tre eller flere av partiene. Hele 19 av NRKs utvalgte spørsmål ble kun stilt ett av partiene.

• Det samme mønsteret preget TV 2s valgutspørringer. TV 2s journalister tok opp totalt 33 ulike spørsmål/temaer i sine utspørringsprogrammer i 2005. Kun fem av dem ble stilt tre eller flere partier.

• TV-seerne fikk i liten utstrekning vite hva partiene mente om de store, samfunnsmessige spørsmålene. (Fra Vårt Land 3/12-2010)

I følge forskerne fra BI kunne dette ha påvirket valresultatet fordi valget var så jevnt. Kan den rød-grønne regjeringen takke partitro journalister for valget i 2005?

Nå går vi mot et nytt valg, et lokalvalg. Kan vi da håpe på nøytrale journalister? Jeg tviler sterkt på det. Men det er lov å håpe...