Innvandrere - en berikelse (og utfordring)

Mer enn 500.000 innvandrere i Norge.

Verden rykker stadig nærmere. Tallene fra Statistisk Sentralbyrå forteller oss situasjonen pr. 1.jan 2011. En halv million mennesker har selv innvandret til Norge. !2.2% av befolkningen i Norge har innvandrerbakgrunn, i Oslo har 28% innvandrerbakgrunn. Til sammen kommer vi fra 215 nasjoner. Har du tenkt på hvilken rikdom det faktisk innebærer? Språkkunnskapen, erfaringen av forskjellige tradisjoner og rikdommen i forskjellige troserfaringer som kristne med bakgrunn fra 215 land kan berike oss nordmenn med? Det er en flott gave til samfunnet og til norske kristne.

Samtidig legger vi ikke skjul på at det også er en stor utfordring. Mange er flinke til å peke på alle utfordringene som fins. Men, tida kan ikke flyttes tilbake, til den tida hvor vi var færre innbyggere og vi var felles om mange ting. De aller fleste flyktninger og innvandrere er kommet til Norge for å bli. Vi kan betrakte hverandre på avstand eller vi kan få personlig kontakt – f.eks gjennom KIAs arbeid. Selv om vi har bakgrunn fra 215 nasjoner, har vi felles fremtid i Norge - sammen. Å ignorere mennesker som oppleves annerledes, er ikke lenger en mulighet – heller ikke for kirken. Men vi kan velge hvilke tanker vi tenker om hverandre. Tør vi vise hverandre tillit? Hvor stor plass vil vi gi frykten for forskjellighet, noe som ingen av oss helt kan si oss fri for?

Fordommer trives best i sikker avstand fra virkeligheten og de mennesker som den handler om. Når vi møtes, f.eks i en “verdensmiddag” som KIA arrangerer, får vi øye på nyansene og begynner å kjenne oss igjen i den andre. All erfaring viser at det er i det personlige møtet mellom mennesker og mellom norske- og innvandrermenigheter, at det skapes grobunn for gjensidig tillit – en tillit som er avgjørende for vår felles framtid.

Forskjellighet i seg selv er ikke farlig. Mangfold er en berikelse og del av Guds skaperverk Men det skumle er når forskjeller misbrukes til å frata andre deres likeverd og menneskelighet, da tar det ikke lang tid før konflikter og kanskje vold kan følge.

KIA jobber for at vi skal snu fra det ukjente og fremmedfrykt til kjennskap og vennskap. I møtet med mennesker med annen kirkelig erfaring (eller kanskje annen tro) enn oss selv, blir vi utfordret til å sette ord på hva som betyr mye for oss selv. Det handler ikke alltid om å bli enige, men om å forstå bakgrunnen til forskjellene mellom oss. For innvandreren er tro noe naturlig, noe de respekterer.

Som enkeltpersoner og som menighet – la oss vise vei fra fordommer til fellesskap! Fra frykt til vennskap!