Espen Utaker

298

Harry Potter

Siste film i eposet om Harry Potter er ute. Hvilke opplevelser og refleksjoner har du rundt den magiske helten – enten fra bøkene eller filmene? Si din mening.

Publisert: 13. jul 2011

Les Vårt Lands anmeldelse fra den siste filmen, Harry Potter og dødstalismanene 2.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Olav Rune Ekeland Bastrup

100 innlegg  2613 kommentarer

Harry Potter - en miks av Messias og Parsifal

Publisert over 9 år siden

Barndommen til mine to sønner er på sett og vis sammenfallende med Harry Potter-æraen, og det er derfor en viss intern familiesymbolikk i at de står på spranget til det voksne livet samtidig som siste Harry Potter-film nå slippes. De lærte å lese gjennom Harry Potter-bøkene. Om man ikke fikk dem til å lese noe annet, så skydde de aldri disse bøkene, som til sammen er mange ganger tykkere enn Bibelen. 

Det har vært en lang reise. Jeg var og så siste film på premieren i Arendal i natt. Det som slår meg sterkere enn før, er at i denne filmen, der alle tråder løper sammen, er det kristne mytologiske innholdet tydeligere til stede enn i tidligere filmer. Jeg tviler på om fortellingen om Harry Potter kunne blitt som den har blitt uten utgangspunkt i en kristen mytologisk fortellertradisjon.

I den siste filmen er det et endetidsdrama som rulles opp, en slags wagnersk "Götterdämmerung" for tenåringer og med Harry Potter i en Messiasskikkelse som til forveksling ligner middelalderens heltefigur, Parisfal.

Kommentar #2

Clas Johnny Eriksson

0 innlegg  15 kommentarer

Okkult

Publisert over 9 år siden

Heder og ære til tross. Harry Potter (HP) forblir okkult i både innhold, symbolbruk og budskap.
(Og ja, jeg vet hva ordet «okkult» betyr, og jeg tror de fleste som leser det i denne sammenhengen forstår hva jeg vil frem til.)

Som kristne tror vi på en åndelig dimensjon. Gjennom Guds ord lærer vi om tjenerne som er lydige mot Skaperen, og om de som gikk til opprør. Vi lærer at det finnes en åndelig dimensjon med herskere, åndehærer og myndigheter.
I Apost.gj. kan vi lese om at de som vendte om brente sine trolldomsbøker.
I Efeserne kan vi lese om okkultister som vender om.
(I 2. Mos 22.18, Jes. 5.20 & Åp 9.21 er det flere eksempler).

Enkelt sagt: HP praktiserer heksekunst og trolldom.

I dag snakkes det om Harry Potter fra norske prekestoler! Tragisk nok blir historien fremstil som «neste kristent i sitt budskap» med sine temaer, verdier og meninger. HP fremstilles sogar som en kristusfigur!

Noen lurer kanskje på hva som kan være galt med denne «barndomshelten». Det kan det sikkert skrives bøker om. Men som eksempel kan jeg nevne et par ting;

1) «trylleformler»
Barn konsumerer og leker. Jeg husker jeg hørte nabogutten gikk rundt og sa trylleformler etter å ha spilt Harry Potter på PS2. Trylleformler er for okkultister en realitet. På motsatt side har vi kristne HP-fans som ser på det som en lek. Hvem er det naturlig å tro på?
Et eksempel; ordet vi alle har blitt oppfostret med gjennom Disney; «abrakadabra», regnes som en av de «kraftigste», mest effektfulle av alle trylleformler. Jeg synes det er tankevekkende.

2) Rowling
Jeg har også hørt den «uskyldige» historien om den 25år gamle Rowling som en fattig, nesten enfoldig, eneforsørger tilfeldigvis skriver verdens mestselgende bok. Og gjennomgangsmelodien er; en bok skrevet av en slik person kan vel ikke være annet enn uskyldig!? Historien er fasinerende. Men de fleste som har lest litt forstår fort at Rowling ikke er så «enfoldig» som mange skal fremstille henne som. Jeg synes det er timelig å spørre; hvor dypt er Rowling egentlig inne i tematikken? Hvor dypt inn synker våre barn i det okkulte gjennom HP?
Jeg kan nevne et par stikkord, hentet fra bøkene, som du kan slå opp; DaiLlewllyn-salen, Nicolas Flamel, Adalbert Vingling (Aldabert Wafling) (forfatter av en av HP's lærebøker), astrologi, kanalisering, etc

Er det greit å omfavne en historier som tydelig bærer preg av wicca om man bekjenner seg som Kristen? Hva ville Jesus sagt? Jeg synes retorikken som brukes av kristne HP-fans er mistenkelig lik slangens retorikk overfor Eva i 1.Mos.3; «det er ikke så farlig».

«Et menneskes karakter måles ikke i det bekvemme, beleilige øyeblikket, men når man står overfor utfordring og strid.» Martin Luther King jr

Kommentar #3

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

Fantasy-tradisjonen

Publisert over 9 år siden
Clas Johnny Eriksson. Gå til den siterte teksten.

Heder og ære til tross. Harry Potter (HP) forblir okkult i både innhold, symbolbruk og budskap.
(Og ja, jeg vet hva ordet «okkult» betyr, og jeg tror de fleste som leser det i denne sammenhengen forstår hva jeg vil frem til.)

Harry Potter-bøkene tilhører en litterær sjanger, som etter hvert har fått tradisjonens tyngde: fantasy-sjangeren.  J. K. Rowling kunne neppe ha skrevet denne serien uten dyktigee forløpere som J. R. R. Tolkien og C. S. Lewis.  Mener C. Eriksson at f.eks. C. S. Lewis' Narnia-bøker også er okkulte?

Og for å ta en skandinavisk "nesten-parallell":  Er Astrid Lindgrens  Bröderna Lejonhjärta okkult?

Kommentar #4

Tor Martinsen

44 innlegg  3111 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Clas Johnny Eriksson. Gå til den siterte teksten.

I dag snakkes det om Harry Potter fra norske prekestoler!

Du har helt rett i et du sier. Jeg har en bok som heter «Heksenes time» som tar opp dette med Harry Potter, Wicca og andre hekse- og trollmannkulter. Og det er skremmende at mennesker som bekjenner seg som kristne ikke ser hvilken fare de begir seg ut i ved å tillate sine håpefulle små å lese slik type litteratur. 

Det holder vel å vise til Åp. 21,8 og 22,15 for å klargjøre hva Bibelen sier om slike ting som Harry Potter bøkene.

Kommentar #5

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Veldig gammel oppskrift

Publisert over 9 år siden

Jeg leste ganske mye for mine barn når de var små. Harry Potter ble ikke slukt umiddelbart, jeg så ikke helt rytmen i språket til å begynne med og den første boken ble derav utsatt noe. Men når vi først begynte å lese fenget det både barna og meg selv. Det er jo tross alt en god oppskrift som har fenget mennesker opp gjennom historien. Det gode mot det onde, det at det er både godt og ondt i oss alle, mystikk, spenning, vennskap, kjærlighet, sorg, tap, filosofi og så videre.

Blandingen av det vi kjenner og forstår og det vi ikke forstår. Vårt ønske om at heltene vinner og skurkene blir satt på plass. Det jeg tror gjør at den også kommer til å stå seg på sikt er det at den langt på vei er tidløs. Med det mener jeg at den er skrevet uten for mange referanser til en spesifikk tidsepoke. Mange gode bøker er skrevet i og for en samtid som ikke lenger er, derav vil lesere som er født lenge etter denne samtiden mangle en del kunnskap som var helt naturlige å inneha når bøkene ble skrevet.

At ulke grupper legger ulike verdier inn i slike bøker er vel heller ikke uvanlig. For egen del har jeg ikke behov for å legge mitt livssyn inn i literatur jeg leser, men der er vi forskjellige.

Den utilsiktede virkningen av Harry Potter bøkene er at de langt på vei har åpnet øynene til mange unge for bøkers gledesverdi. Det skal en del til for å få unge mennesker til å kaste seg over bøker opp mot 1000 sider og sogar ofte også lese dem på et "fremmed" språk fordi man ikke klarer å vente til en oversettelse til eget morsmål foreligger.

Har man sett lignende opp gjennom tidene?

Når det kommer til lefling med det okulte kan man jo spørre seg hvorfor man ikke hevder det samme når Askeladden har et skip som går like godt til vanns som på land og i luften. Eller Roald Dahls historier hvor små barn forvandles til mus av onde hekser eller reiser gjennom magiske sjokoladefabrikker.

For meg er svaret ganske enkelt, vi liker å la oss underholde vi liker en god historie som kan bringe oss ut av hverdagen og røre ved en tilstand mellom virkeligheten og drømmeverdnen. Litt underholdning har vel de færreste vondt av.

Kommentar #6

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

Eventyrtradisjonen

Publisert over 9 år siden
Lars Randby. Gå til den siterte teksten.

Når det kommer til lefling med det okulte kan man jo spørre seg hvorfor man ikke hevder det samme når Askeladden har et skip som går like godt til vanns som på land og i luften.

Jo, fantasy-litteraturen har mye til felles med eventyrtradisjonen.  Våre folkeeventyr kan, som vi vet, deles inn i ulike underkategorier.  En av de viktigste er de såkalte undereventyrene, som svært ofte er "befolket" av troll og hekser, og der overnaturlige ting skjer uten at det blir problematisert i teksten.  Kanskje noen dermed også vil karakterisere en del av våre folkeeventyr som "okkulte"?

Kommentar #7

Clas Johnny Eriksson

0 innlegg  15 kommentarer

Fantasy-tradisjonen

Publisert over 9 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.

Mener C. Eriksson at f.eks. C. S. Lewis' Narnia-bøker også er okkulte?

Som respons til min «okkulte» merkelapp på HP blir det henvises til norske folkeeventyr, Narnia, Brødrene Løvehjerte, Tolkien, og «fantasy» sjangeren.

Jeg mener alle disse sjangerne må måles ut fra de samme prinsippene; Guds ord, og «hva ville Jesus sagt?».

Jeg kan svare litt mer utdypende ved å bruke Narnia som eksempel. Det er en interessant historie og relevant for tråden. Jeg må videre innrømme at bøkene ble lest for alt for mange år siden. Tilsvarende er det også lenge siden filmen ble konsumert. Detaljene er derfor ikke friske nok til å gå inn på en dyp diskusjon om dette. Men jeg husker spesielt en ting som slo meg etter å ha sett filmen sammen med mine barn;
Når filmen var over satt de igjen med å synes synd på «djevel-/baphometfiguren»; Tumnus/Pan. Om dette var Lewis sin hensikt eller filmskapernes kan ikke jeg svare på. Men er det mange barn som opplever at Jesus el den kristne Gud blir opphøyet gjennom Narnia? Og igjen, hvilken «Jesus-/Gudsfigur» er det da som blir formidlet?

Om kristne ledere mener at Narnia er en historie som formidler troen og kristenlivet på en god måte er det relevant å spørre hva vi får med på lasset. Og like relevant; er ikke bibelen full av fantastiske overnaturlige historier som vil bergta oss vel så mye som Narnia? Eller sagt på en annen måte; er virkelig bibelens historier så oppbrukt at vi har behov for å beskrive Gud gjennom Narnia?
Jeg tenker, la Narnia være Narnia, og Gud være Gud. Ikke forsøk å sannsynliggjøre den ene med den andre.

Det blir også reist spørsmål om norrøn mytologi. Jeg kan ikke gå inn på det tema uten å ta med en del religionshistorisk forutsetninger. Det tror jeg blir litt mye «off topic» for denne tråden. Men det jeg erfarer er at (av-)gudstilbedelsen ikke er så veldig annerledes idag sammenlignet med oldtiden.

Fint om også mine retorisk spørsmål kan bli besvart i den videre responsen.

Kommentar #8

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Utmerket holdning

Publisert over 9 år siden
Clas Johnny Eriksson. Gå til den siterte teksten.

Jeg tenker, la Narnia være Narnia, og Gud være Gud. Ikke forsøk å sannsynliggjøre den ene med den andre.

Men nå har det seg slik at religiøse ikke helt klarer den øvelsen. For noen mener tydelig vis at slike romaner er djevelens verk og andre mener de langt på vei støtter deres syn på sin Gud. Vi uten guder koser oss med romanene uten å trekke inn religioner eller Gud/guder i det hele.

Hvem sliter egentlig her?

Når det kommer til leseropplevelse vil jeg nok tro at det er ganske mange av oss som vil hevde at vi heller kaster oss over ganske mange tusen Harry Potter sider enn å gi oss i kast med noen kapitler i Bibelen. Det lille jeg har lest i Bibelen gav ikke mersmak når det kom til leseropplevelse. Men der er vi forskjellige og takk for det.

Kommentar #9

Heidi Terese Vangen

66 innlegg  1462 kommentarer

Publisert over 9 år siden

Fantasygenren har vel nettopp utmerket seg som en som i særlig stor grad benytter seg av bibelsk materiale og kristen tradisjon, og en del også på en mer eller mindre forkynnende måte. Jeg ser ikke noe galt i det. Harry Potter-bøkene kan dessuten være et godt utgangspunkt for å snakke om godt og ondt.

Ellers skrev Tolkien Ringenes Herre-trilogien for å formidle et katolsk verdensbilde og Lewis ... ja, vi vet hvem alle hvem Aslan er ;) Leserne ikke ta dette i betraktning for å like bøkene, men de utsettes likevel for snikkristendomisering.

Kommentar #10

Clas Johnny Eriksson

0 innlegg  15 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Heidi Terese Vangen. Gå til den siterte teksten.

Fantasygenren har vel nettopp utmerket seg som en som i særlig stor grad benytter seg av bibelsk materiale og kristen tradisjon, og en del også på en mer eller mindre forkynnende måte.

Jeg synes kommentaren din skaper flere spørsmål enn avklaringer.
På hvilken måte benytter «fantasigenren» seg av bibelsk materiale?
Ser du at genren fremstiller det onde som marginalt likeverdig det gode? Er det et slikt Gudsbilde vi ønsker å formidle om himmelens og jordens skaper?

Hvem mener du er det gode og hvem er det onde i fantasigenren?

Du snakker om «snikkristendomisering», men er enhver «Gudsentitet» god (sett ut fra et kristent perspektiv)?
Fremstod ikke slangen i paradis som noe godt for Eva? Fremstår ikke buddha som noe godt for buddhistene?
Om du bruker Tolkien og Lewis fantasiverden som referanse, hvordan kan du da skille mellom hva som er Guds godhet og annen godhet? Alt er jo «godt» for den som tolker det på den måten. Hvem bruker du da som premissleverandør; Bibelen eller Rowling/Tolkien?

Ser du videre at en slik holdning er med på å bidra til et universelt forståelse av Gudsbegrepet? Det vil si å vanne ut Hans autoritet?
Dette minner meg forresten om FNs eget bidrag til å etablere en verdensreligion som kan forene alle til å tro på det samme. I en slik setting kan jeg være enig i din forståelse av godt og ondt. Men den kan ikke defineres som en kristen eller bibelsk tilnærming.

Som kristne må vi lære oss å forstå Gud. Det kan kun gjøres gjennom Guds ord. Alle andre tilnærminger skaper et galt bilde.

Kommentar #11

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

C. S. Lewis m.fl.

Publisert over 9 år siden
Clas Johnny Eriksson. Gå til den siterte teksten.

Hvem mener du er det gode og hvem er det onde i fantasigenren?

Du snakker om «snikkristendomisering», men er enhver «Gudsentitet» god (sett ut fra et kristent perspektiv)?

Det er tydelig at det er lenge siden du har lest C. S. Lewis' Narnia-bøker - som langt på vei kan leses som en parabel over det kristne evangeliet.  Lewis er jo eller kjent som en sentral, kristen apologet (bl.a. boka Mere Christianity) - og hans omvendelse til kristendommen kom bl.a. etter mange og lange samtaler med Tolkien!

Kommentar #12

Heidi Terese Vangen

66 innlegg  1462 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Clas Johnny Eriksson. Gå til den siterte teksten.

Jeg synes kommentaren din skaper flere spørsmål enn avklaringer.
På hvilken måte benytter «fantasigenren» seg av bibelsk materiale?
Ser du at genren fremstiller det onde som marginalt likeverdig det gode? Er det et slikt Gudsbilde vi ønsker å formidle om himmelens og jordens skaper?

Jeg skrev kanskje litt klønete, men som det sies over her, kan man se flere symboler, historier og forestillinger fra Bibelen i en lang rekke bøker innenfor genren. Jeg ser at det onde ofte presenteres som et mektig motstykke, men det er nå som regel "de snille" som vinner. Jeg synes ikke det er problematisk å vise at det finnes sterke destruktive krefter i verden, for det er vel også noe vi ser klart i Jesu eget liv?

 

Kommentar #13

Clas Johnny Eriksson

0 innlegg  15 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.

Det er tydelig at det er lenge siden du har lest C. S. Lewis' Narnia-bøker - som langt på vei kan leses som en parabel over det kristne evangeliet.

Jeg kjenner godt til Lewis ståsted og har flere av hans bøker i bokhylla.
Har heller ingen hensikt å diskutere Narniabøkene da tråden gjelder Harry Potter.

Mitt poeng er å sette spørsmålstegn ved referanserammene vi (eller kirken) benytter i formidling av det vi tror på. Tilsvarende å bruke Bibelen som referanse på hva som er godt og ondt og ikke en hvilken som helst "feel good" tilnærming.

Kommentar #14

Geir H Moen

33 innlegg  259 kommentarer

Hekser og trollmenn

Publisert over 9 år siden

Hekser og trollmenn får kraften sin fra satan så døm selv, vil du stå for noe som er av det onde? Selv om det "bare er film fanatasy" Det som hjertet er fyldt av taler munnen. Det som vi fyller oss med blir en del av oss. Se bare på Breivik han satt og spillte "world of warcraft", som er en av mange som har fått utløp for voldlige filmer og spill!

Kommentar #15

robert ommundsen

80 innlegg  4866 kommentarer

enda en bom

Publisert over 9 år siden
Geir H Moen. Gå til den siterte teksten.

Hekser og trollmenn får kraften sin fra satan så døm selv, vil du stå for noe som er av det onde? Selv om det "bare er film fanatasy" Det som hjertet er fyldt av taler munnen. Det som vi fyller oss med blir en del av oss. Se bare på Breivik han satt og spillte "world of warcraft", som er en av mange som har fått utløp for voldlige filmer og spill!

fra deg.og i harry potter vinner det gode,ikke det onde.som i din svertebok

Kommentar #16

robert ommundsen

80 innlegg  4866 kommentarer

tolkien

Publisert over 9 år siden
Heidi Terese Vangen. Gå til den siterte teksten.

men det er nå som regel "de snille" som vinner. Jeg synes ikke det er problematisk å vise at det finnes sterke destruktive krefter i verden,

lar og det gode vinne.cslewis var katolikk.noen kristne er veldig opptatt av å se sin satan.dumt for dem

Kommentar #17

Leiv Magnus Aambø

0 innlegg  7 kommentarer

Publisert over 9 år siden

Ommundsen: C.S. Lewis var nok ikke katolikk. Han var anglikansk/protestant. J.R.R. Tolkien, derimot, var katolikk.

Forøvrig synes jeg det er skummelt, og noe overilt, og automatisk koble magien i Harry Potter-universet til okkultisme. Forskjellene er faktisk ganske store. Blant annet finnes ikke spor av f.eks. åndemaning, som Bibelen advarer mot, i Harry Potter.

En konservativ teolog ved navn John Granger gir en del gode grunner for hvorfor Harry Potter ikke inneholder okkultisme i boka "Looking for God in Harry Potter". Her forteller han også om hvordan han gikk fra å være en skeptiker med forutinntatte meninger til å bli en entusiastisk fan av Harry Potter-bøkene.

http://www.amazon.com/Looking-Harry-Potter-John-Granger/dp/1414306342/ref=sr_1_1?ie=UTF8&qid=1315827658&sr=8-1

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere