Valg?

I 2007 var jeg i India. En dag jeg var i New Dehli, gikk jeg innom en svært eksklusiv butikk. Der solgte de dyre krukker, tepper, malerier.. De hadde også en avdeling med kostbare smykker, øredobber, ringer.. I dyrebart gull.

En ung mann som jobbet i denne avdelingen av butikken, vinket meg bort til seg, inn på et rom ved siden av. Jeg trodde han ville vise meg noen varer, og fulgte etter, -hvorpå han lukket døren bak meg, og ba meg sette meg ned på en stol foran skrivebordet. Jeg så han hadde ledet meg inn på et kontor, og kjente jeg ble litt skeptisk. Men som 19-åring var jeg mer nyskjerrig enn skeptisk, så jeg tenkte jeg kunne bli litt til, og se hva det var han ville.

Han spurte meg hvor jeg kom fra, og jeg svarte Norge. Han så fornøyd ut, og spurte om det var fint i Norge? Nydelig! svarte jeg. "Sikkert ikke så nydelig som deg!" svarte han med glimt i øyet, og tok fram en nydelig diamantring som han satte på ringfingeren min. "Vil du gifte deg med meg?" spurte han, og så meg dypt inn i øynene. Jeg vet ikke helt hva jeg tenkte der og da, men husker jeg høflig tok ringen av fingeren min, ga den til han, mumlet noe sånn som "nei, beklager.." og sprang ut av butikken, hehe :)

---------------

I bibelen står det at Jesus kaller kirken sin brud. Vi som kristne, er del av et større fellesskap av brødre og søstre i troen, som de så fint pleier si det.
Gud ER kjærlighet. Han lengter etter å gi sin kjærlighet, ja, hele seg, i evig relasjon til bruden sin, kirken. Og han ønsker å få høre vårt evige JA! Og hele verden er invitert til brylluppet!

Når noen er forelsket, betyr ikke lenger de negative sidene ved personen noe. Svakheter og feiltrekk kommer i skyggen, og forelskelsen er kun opptatt av å elske og bli elsket av denne nydelige personen! Mer fantastisk enn han eller henne, finnes ikke på denne jord! Vi vet alle hvordan dette kjennes :)

Bibelen sier at vi er skapt i Guds bilde. Så jeg tror også det er slik med Jesu kjærlighet til kirken, til menneskene. Han vet vi er syndere, "han kommer i hu at vi er støv". Men dette kommer i skyggen av hans enorme kjærlighet til oss. Ja, han valgte å lide å dø i vårt sted, for at vi skulle få gå fri, og få leve sammen med ham i all evighet!

-------------------

Når jeg leser i media disse dagene, ser jeg en kirke, en brud, som er mer opptatt av å vise seg fram som from og dyktig og "perfeksjonert", enn det å glede seg i brugdommens kjærlighet for henne. Jeg leser om en brud som har mistet fokuset, og som har begynt å fortjene å være brud.. Ved å rakke ned på de som tar abort. Ved å rakke ned på de som er homofile eller bifile, og alle kristne som ikke rakker ned på dem pga dette. Jeg ser en kirke som er opptatt av å få inn en ny regjering på stortinget. Og grøss og gru! Vi har en kirkeminister som ikke er kristen!
Jeg ser partier som dannes av denne bruden, for å kjempe for det kristne Norge. Og jeg ser prester som vil vurdere å slutte i sitt kall, sin jobb i kirken, fordi det ansettes en biskop som ser at kjærligheten kommer før alt annet, at den er større enn alt annet. Jeg ser kirkesamfunn som bryter ut av fellesskapet, og lager splittelse, fordi bare de som passer inn, skal få ta del i ekteskapet med brugdommen.

Og jeg tror brugdommen selv har tårer i øynene, og ser skuffet på bruden sin. Som prøver å bevise noe. Som har misforstått hans kjærlighet til henne, så til de grader.. Han ser på hvordan bruden lager splittelse, hvordan hun får motvilje hos folket, og hvordan alle de inviterte bryllupsgjestene ikke lenger ønsker å ta del i feiringen, fordi bruden helt har mistet fokus på hva ekteskapet handler om.. Å elske, og bli elsket..

------------

I 1. Mosebok leser vi om de første menneskene som kunne få spise av alle trær i hagen, bare ikke dette ene, som gav kunnskap og godt og ondt. Om rett og galt. Hvorfor? Fordi Gud visste at når menneskene fikk kunnskapen om godt og ondt, ville de klusse alt til! De ville ta blikket bort fra Ham, og prøve å rettferdiggjøre seg selv. Og de ville se ned på alle som ikke fikk til å leve som dem. Mennesket ville selv oppføre seg som Gud, og sette seg til dommer over rett og galt.

Gud sa at mennesker ser på det ytre.. Men Gud selv, ser til hjertet.

Burde vi ikke til nå ha lært hva dette betyr? Vi som er kirken, bruden, har blitt blindet. Vi fokuserer på det ytre, vi setter oss til dommere over syndere (og glemmer at vi selv er det).

Og når noen av oss innser at vi er på feil spor.. Og vender tilbake til brudgommens kjærlighet.. Tar imot.. Og lyser av glede i Hans kjærlighet til oss, og deler denne med de rundt oss: så verden ønsker å ta del i brylluppsfesten.. Så vil resten av kirken lage splittelse og strid. De gjør det de kan for å få denne bruden av banen.. De selv vil styre. De selv har rett. Tror de.. Men de har mistet fokus. De tror at troen er større enn kjærligheten. At budene er til for fromhet og perfeksjonisme, og ikke for at vi skal innse at vi er syndere, og at vi trenger en stedsfortreder. Som viser nåde. Og ubetinget kjærlighet.

-----------

Det er min bønn denne helgen. At bruden igjen skal vende seg til sin brudgom, og ta imot Hans evige kjærlighet, og gi denne videre, så hele verden ønsker å ta del i brylluppet. Istedenfor å sette seg til dommer i brudgommens sted.

Det er fullbragt, sa han. Men vi fortsetter å leve som om det var ufullkomment... Vi ser på oss selv, og ikke minst, ned på de andre.. Istedenfor å gi vårt JA til han som frir.