På hvilket språk snakker Gud til deg?

La meg være ærlig først, jeg er for ateist å regne.
Det betyr ikke at jeg har forsøkt. Det er særdeles mange kristne apolegeter som til støtt og stadig sier at det nytter aldri å forsøke å komme i kontakt med Gud gjennom tanker alene, det er gjennom ens eget hjerte man finner Hans plass. Så hva gjør man når det ikke fungerer?

Misforstå meg ikke, jeg har kanskje ikke prøvd hardt nok, kanskje har jeg ikke blitt overbevist godt nok, hvem vet. Uansett må jeg konkludere at jeg ser at det er en hel del religiøse, kristne, muslimer, hinduer og jøder som mener støtt og stadig at de er i stand til å få råd og veiledning gjennom bønn og tro. Det er prisverdig og ikke noe jeg ønsker å ta vekk ifra noen.

Likevel, jeg er nysgjerrig sjel. Satt litt på spissen, i hvilket språk taler Gud til deg når du ber? Utgangspunktet for at jeg skriver dette innlegget er fordi jeg kom i skade for å lese et leserinnlegg på en debatt-tråd her på VD hvor Gud skulle ha kommandert en troende til å "slå en fremmed i magen på Karl Johan" (min parafrasering, under preteksten at denne fremmede mannen antageligvis hadde noe skummelt i gjære mot vedkommende). Akkurat denne måten å uttrykke seg på slo meg som noe pussig, nesten som noe helt forrykt. Men likevel?

Det finnes de som uttrykker seg som at de lar seg bli "fylt av den hellige ånd" eller lignende, som er en annen måte å si det på. Andre får direkte svar gjennom bønn, eller ihvertfall en viss form for ubeskrivelig veiledning.

Det er nettopp dette ubeskrivelige som jeg som ateist gjerne vil ha tak i. Jeg ønsker rett og slett bare å forstå fenomenet "kontakt med Gud" bedre, og har intet ønske om å direkte kritisere de som har opplevd et slikt fenomen. For en litt åpen ateist må man jo nesten konkludere med at de har vært relativt heldige, siden de har såpass godt bevis for sin egne private tro. Da ønsker jeg jo også forståelse for de av oss som aldri har opplevd slik, og ønsker å tenke annerledes rundt det.

Men jeg er fortsatt nysgjerrig. Jeg vil så gjerne vite mer. Så min oppfordring til de kristne sjeler som vandrer rundt på dette forumet, så vil jeg gjerne høre;
Hvordan prater Gud til deg? Så godt som det lar seg gjøre, kan du forsøke å beskrive hva du føler når slikt skjer, dine sanseinntrykk? Forandrer de seg? Er det i spesielle situasjoner kommunikasjonen/veiledningen inntreffer? I bønn? I kirken? Sammen med andre? Hva kan det sammenlignes med?

Og helt på tampen (men ikke like viktig i første runde), hva tenker du når du hører at mennesker fra andre trosfelleskap (muslimer, jøder, osv) har opplevd lignende? For meg som person er det uansett et fenomen som umiddelbart virker fascinerende på meg, denne ideen om noe som transcenderer alt jordisk materialet. Hva føler du når du ber og får svar?`Er det i det hele tatt mulig å beskrive en slik følelse for et annet menneske uten at det virker rart?

Mvh særdeles nysgjerrig.