Verdidebatt

Livssynet humanisme

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Siden det humanistiske livssyn er blitt et tema på Verdidebatt, vil jeg gjerne i forkant av den forstående Humanistiske Verdenskongress  i Oslo i august, redegjøre for Human-Etisk Forbunds bruk av livssynsbetegnelsen humanisme. Ledende internasjonale ordbøker og oppslagsverk omtaler livssynshumanisme som en av flere betydninger av ordet humanisme, som oftest to, tre hovedbetydninger. Human-Etisk Forbund gjør selvsagt ikke krav på "eneretten" til betegnelsen. Men opplistingen av humanisme som sekulært livssyn står særlig sterkt i denne sammenheng, idet flere av de aller minste - men formodentlig mest utbredte - ordbok-utgavene bare har tatt med livsynsvarianten under stikkordet humanisme. Little Oxford Dictionary sier kort og godt under oppslagsordet humanism: "Non-religious philosophy based on liberal human values."

Det har vært en lang vei frem til en slik forståelse av humanismen siden selve ordet ble laget av den tyske pedagogen Friedrich Niethammer i 1808. Så vidt jeg vet er det bare blitt skrevet en omfattende fremstilling av denne språk-utviklingen, nemlig Nicolas Walters bok: Humanism – What`s in the word, utgitt av den britiske organisasjonen Rationalist Press Association i 1997. Etter å ha redegjort for ulike bruksområder for ordet humanisme gjennom nesten 200 år, konkluderer han slik:"In the end Humanism became the generic term for the whole Freethought movement."

Det er vanskelig å forstå den mangel på respekt som ligger i harselas med det navn snart 80.000 medlemmer av Human-Etisk Forbund har valgt å bære, i samsvar med en verdensbevegelse med anerkjent representasjon i de fleste av FNs organer – innen områdene kultur, menneskerettigheter og livssyn.

Det oppgjør med religionen som ligger i denne bevegelses idegrunnlag, betyr ikke at humanisme som livssyn bare er blitt oppfattet som en antireligiøs bevegelse. Da UNESCO i 1965 utgav en bok om verdens ledende religioner og livssyn, kom humanismen med som det eneste livssyn i tillegg til verdensreligionene. (”Religions and the promise of the twentieth century.”) Da verdens første humanist-organisasjon ble stiftet i New York i 1929 – First Humanist Society, var det et positivt livssyn som ble proklamert, støttet av John Dewey, Helen Keller, Will Durant og andre fra tidens anerkjente åndselite. I 1933 kom Humanist Manifesto fra den samme krets. Senere er det kommet en rekke tilsvarende manifester og erklæringer om humanismens verdier og prioriteringer. Disse er signert av et meget stort antall av verdens mest kjente filosofer, forfattere, vitenskapspersoner. Selv om det er humanismens positive verdier som fremheves i disse dokumentene, gjøres det helt klart at livssynet humanisme avviser gudstroen og overnaturlige begrunnelser for verdiene.

Etter hvert er det blitt etablert organiserte humanist-grupper i mange land, og det er arrangert en lang rekke humanistiske verdenskongresser – to av dem i Norge (1962 og 1986) – i regi av International Humanist and Ethical Union, som ble stiftet i 1952 med støtte av flere av lederne i FN-systemets organisasjoner. UNESCOs første direktør Sir Julian Huxley var stiftelsesmøtets president.

Humanisme som livssyn har hatt en mindre klar profil i Skandinavia, men klar nok til at svenskenes organisasjon Humanisterna er blitt en sentral aktør i den offentlige livssynsdebatt, og både finnene og danskene har sine humanist-organisasjoner. Den kjente danske pedagogen K. Grue-Sørensens lærebøker i pedagogikk (også brukt i Norge!), omtaler humanismen på følgende måte: "Humanismen betyder en anskuelse der betoner det menneskelige, hvilket igjen vil sige menneskets værdi og værdighed i dets egenskab af menneske….I denne sidste henseende sættes en humanistisk livsoppfattelse i modsætning til en religiøs eller teologisk livs- og tilværelsestydning." (Almen pædagogik, 1974.)  Danske Gyldendals populære oppslagsbok Religion/Livsanskuelse skriver under stikkordet humanisme: "Livsanskuelse som bygger på rent humant grunnlag, dvs. afstår fra å udlede sine grundsætninger fra troen på en oversanselig, guddommelig virkelighed. Humanismen opstår og udvikles således i en stadig opposition til absolutistiske og religiøst begrunnede livsanskuelser…" Deretter omtaler oppslagsverket humanismens tradisjon og ideinnhold slik også norske livssynshumanister ville beskrive sitt eget ståsted.

Når jeg her har fremhevet formuleringer som avgrenser livssynet humanismen mot religion, er det fordi det synes å være en norsk strategi (uvisst av hvilket opphav) å fornekte at humanismen har et slikt selvstendig, uavhengig og motsetningsfylt forhold til kristendommen. Når filosofiprofessor Anfinn Stigen 16.2.87 etter mangeårig interesse for temaet skrev i Aftenposten at humanismen "er blitt innarbeidet som betegnelsen på det viktigste ikke-religiøse alternativ til kristendom", svarer professorkollega Guttorm Fløistad samme sted 19.2.87: "Det er meg ukjent". Men den kjente akademiker og samfunnsdebattant Bernt Hagtvet har etter studier av humanisme-tradisjonen i inn- og utland ikke nølt med bruke humanisme som en verdslig livssyns-betegnelse i offentlige fora,  slik han f. eks. gjør i debatten om KRL-faget i Aftenposten 6.12.04: :"På samme måte (som religionene) bør humanister som ønsker det , kunne tilby egne kurs i verdslige livssyn…"

Denne forståelse samsvarer med den legendariske kirkehøvding Eivind Berggravs syn. Han hevdet at kristendom og humanisme er to adskilte livssyn og at kristendommen har fått en konkurrent i humanismen. I Samtiden (hefte 8/1950) skrev han en lengre artikkel om emnet, hvor han blant annet sa følgende:

”Forskjellen mellom dem (humanisme og kristendom) kommer klarest frem når vi ser at det som for humanismen er det første og det egentlige, nemlig mennesket, for kristendommen er nummer to.”

Her uttaler biskopen seg selvsagt om LIVSSYNET humanisme og ikke om andre bruksvarianter av ordet. Skole- og undervisningsinstitusjoner har tatt konsekvensen av denne språkutviklingen, og det undervises nå i livssynet humanisme på lik linje med kristendom og andre religiøse livssyn.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt