Jesus liv og død, som oppfyllese av den store forsoningsdagen.

Jesus sier at han ikke skal oppheve, men oppfylle, loven og profetene.

Dersom dette er sant, og de kristne ikke skal følge sine jødiske røtter og en gang i året utføre den store forsoningsdagens ritualer, så må altså lovene rundt dette ritualet være oppfylt. Og da er det vell interesant å se hvordan dette er oppfylt?

At den kristne påsken oppfyller de profetiske aspekter i den jødiske påsken er vellkjent. Det hører vi stadig om da den kristne kirke feirer påske og jevnlig forkynner påskebudskapet. Men skal du få med deg hvordan den store forsoningdagens ritualer er oppfylt må du ha gått mer på kristne møter, eller lest mer i Bibelen enn en gjennomsnittlig nordmann. Og kanskje har du ikke fått det med deg da heller. Tekstene om dette er ikke blandt de mest leste og mest utlagte. Synd, for de er virkelig inspirerende. De siste ukene har jeg blitt stadig minnet om hvilke skatter det finnes i dette. Og har lyst å dele noe av det.

Den store forsiningsdagens ritauler står utgrunnende beskrevet i 3.Mos.16. Jeg vil sitere noen sentrale punkter, uten at dermed er sagt at resten er uviktig.

2 og sa: Si til din bror Aron at han ikke til hvilken som helst tid skal gå inn i helligdommen innenfor forhenget, fram til soningsstedet som er oppå paktkisten; ellers må han dø. For jeg åpenbarer meg i skyen over soningsstedet.

5 Av israelittenes menighet skal han få to bukker til syndoffer og en vær til brennoffer. 6 Så skal Aron føre fram den oksen som er syndoffer for ham selv, og gjøre soning for seg og sin husstand. 7 Og han skal ta de to bukkene og stille dem fram for Herrens åsyn, foran inngangen til møteteltet. 8 Aron skal kaste lodd om bukkene, ett lodd for Herren og ett for Asasel. 9 Den bukken som loddet for Herren faller på, skal Aron føre fram og ofre som syndoffer. 10 Men den bukken som loddet for Asasel faller på, skal stilles levende fram for Herrens åsyn, for at det skal gjøres soning med den, og så skal den sendes ut i ødemarken til Asasel.

11 Når Aron fører fram sin egen syndofferokse og gjør soning for seg og sin husstand, skal han slakte oksen. 12 Så skal han fylle glopannen med glør fra alteret, som står for Herrens åsyn, og ta to fulle hender med finstøtt, velluktende røkelse og bære det innenfor forhenget. 13 Han skal legge røkelsen på ilden for Herrens åsyn, så skyen av røkelsen skjuler soningsstedet som er over lovtavlene; ellers må han dø. 14 Så skal han ta litt av oksens blod og med fingeren stenke det på fremsiden av soningsstedet, og foran soningsstedet skal han sju ganger stenke litt blod med fingeren.
15 Deretter skal han slakte den bukken som er bestemt til syndoffer for folket, og bære blodet av den innenfor forhenget. Med det skal han gjøre som han gjorde med blodet av oksen: stenke det på soningsstedet og foran soningsstedet.

17 Det må ikke være noe menneske i møteteltet fra Aron går inn og gjør soning i helligdommen, og til han kommer ut igjen. Slik skal han gjøre soning for seg selv og sin husstand og for hele Israels menighet.

20 Når Aron har fullført soningen for helligdommen, møteteltet og alteret, skal han føre fram den levende bukken. 21 Han skal legge begge hendene på bukkens hode og bekjenne over den alle israelittenes misgjerninger, overtredelser og synder og legge dem på bukkens hode. Så skal han sende den ut i ødemarken med en mann som står ferdig. 22 Bukken skal bære alle deres synder med seg ut i villmarken, og mannen skal slippe den der i ødemarken.

Det er her 3 viktige aktører:

Aron, (ypperstepresten), bukken som skal ofres og bukken som skal sendes bort.

Og alle disse tre er billedlige forbilder på den ene: Jesus Kristus. Sentralt er også blodet!

Om vi først ser på ypperstepresten, så ser vi at Aron selv hadde synd og måtte derfor først ofre en okse for sine egne synder før han kunne tre inn i det aller høyeste. Hebreerbrevet sier Hebr 4.14 Siden vi har en stor øversteprest som har gått inn gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen! 15 For vi har ikke en øversteprest som ikke kan lide med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd.

Jesus Kristus er vår øversteprest. Aron er et forbilde på Jesus, men Aron hadde selv synd som måtte forsones. Jesus som var fullstendig uten synd kunne gjøre sin yppersteprestlige gjerning uten å først offre noe for sine egne synder, siden ha ikke hadde noen egne synder.

Så står det også videre i Hebr 5:

1 en øversteprest blir alltid valgt ut blant mennesker og innsatt for å gjøre tjeneste for Gud på vegne av mennesker. Han skal bære fram gaver og offer for synder. 2 Han kan vise mildhet mot dem som er uvitende og farer vill, fordi han selv er underlagt svakhet 3 og derfor må bære fram syndoffer også for seg selv, ikke bare for folket. 4 Ingen tiltar seg denne verdigheten selv, men han blir kalt av Gud, slik som Aron.
5 På samme måte har heller ikke Kristus gitt seg selv den ære å være øversteprest. Han fikk den av Gud, som sa til ham: Du er min sønn, jeg har født deg i dag.

La oss så se litt på den bukken som ble sendt ut i ødemarken. Vi minnes det står "Bukken skal bære alle deres synder med seg ut i villmarken" . Dette er et bilde på hvordan Jesus bar alle våre synder. Slik Johannes døperen vitner Joh 1. 29 Dagen etter ser han Jesus komme gående mot seg, og han sier: «Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd!

I den sammenheng er det interesant at etter sin dåp så ble Jesus ført nettopp ut i ødemarken! (Matt 4.)

Men for å fult og helt oppfylle alle aspekter ved den store forsoningsdagen må det også være noe i Jesu liv som oppfyller den andre bukken. Det var ikke nok å bære syndene ut i ødemarken. Når Jesus oppfyller den bukken som bærer syndene bort, så overoppfyller han det på en slik måte at han samtidig bærer dem helt opp på korset der han også oppfyller offeret som ligger i den bukken som skulle ofres!

Det skjer ved hans offer på korset, hans død. Og i det han sier "det er fullbrakt". Joh 19,30. Blodet fra denne bukken skulle bæres innenfor forhenget på det aller helligste. Men hva skjer i det Jesus dør? Jo forhenget revner! Mark 15,38 og vi ser hvordan hans offer tas inn i det aller helligste på en slik måte, at det aldri mer skal være behov for at noen jordisk yppersteprest skal gjenta den store forsoningsdagens ritualer. Den syndfrie har ofret sitt blod en gang for alle, syndene er båret bort en gang for alle.

Det gjenstår å se på noen mindre aspekter: Yppersteprestens forsoningsgjerning skulle ikke skj når som helst, nei den skulle skje på en bestemt dag, og på ett bestemt vis. Hvis ikke skulle ypperstepresten dø. Om vi ser på yppersteprestens drakt slik den er beskrevet i 2.Mos 28 så ser vi vers 34 og 35 følgende:
34 Først skal det være en gullbjelle og et granateple, så en gullbjelle og et granateple, og likedan nederst rundt hele kappekanten. 35 Denne kappen skal Aron ha på seg hver gang han gjør tjeneste, så det kan høres når han går inn i helligdommen og trer fram for Herrens åsyn, og når han går ut igjen – for at han ikke skal dø.

At lyden fra gullbjellene hørtes var for Isrealittene et tegn på at ypperstepresten levde, og at hans gjerning ble gjort etter forskriftene. Og at han kom levende ut igjen var et tegn på at det offer han hadde båret fram var godkjent av Gud. Folkets synder var forsonet!

Hva så med vår yppersteprest Jesus når han bærer seg selv fram som dette offeret og dør. Jo, etter tre dager står han opp igjen og lever! Våre synder ble forsonet på korset på langfredag. Til den soning manglet det ingenting, når han sa "Det er fullbrakt" så var det virkelig det. Fult og helt. På samme vis var Isrealittenes synder forsonet allerede i det ypperstepresten bar fram offeret etter forskriftene. Men utenfor helligdommen sto folket og lyttet etter lyden til bjellene: Har han gjort det riktig? er offeret godkjent? En stund levde de i uvisshet. Etter Jesu død var også disiplene i uvisshet en stund. Stemte det han sa? er det virkelig fullbrakt? - I det ypperstepresten kom levende ut av det aller helligste og videre ut og viste seg for folket viste de: han lever, offeret er godkjent. På samme vis er det når vi ser Jesu oppstandelse fra døden. - Han hadde selv forutsagt at det skulle skje på dette vis i det han sa i Joh. 2. 19 «Riv ned dette tempelet, og jeg skal reise det opp igjen på tre dager.» og Joh. 2.21-22 "Men det tempelet han talte om, var hans egen kropp. 22 Da han var stått opp fra de døde, husket disiplene hans at han hadde sagt dette, og de trodde Skriften og det ordet Jesus hadde sagt." Men det er altså også en oppfyllelse av den del av yppersteprestens gjerning at han kom ut; levende!

Så er det hele ypperlig oppsumert i Hebrerbrevet 9: (Les gjerne selv, har utelatt noen vers for å forkorte teksten. Men også de vers har visdom, så les gjerne selv).

2 Det var reist et telt, og i det forreste rommet, som kalles Det hellige, var lysestaken og bordet og skuebrødene. 3 Bak det innerste forhenget var det et annet rom som kalles Det aller helligste. ...7 i det andre går øverstepresten inn alene og bare én gang om året, og aldri uten blod som han bærer fram for seg selv og for alle synder folket har gjort uten å vite det. ...11 Men Kristus er kommet som øversteprest for alt det gode vi nå har. Han har gått igjennom det teltet som er større og mer fullkomment, og som ikke er laget av menneskehånd, det vil si: som ikke tilhører denne skapte verden. 12 Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle og kjøpte oss fri for evig. 13 Blodet av bukker og okser og asken av en kvige gjør hellig og ren i det ytre når det blir stenket på dem som er blitt urene. 14 Hvor mye mer skal ikke da Kristi blod rense samvittigheten vår fra døde gjerninger, så vi kan tjene den levende Gud. For Kristus har i kraft av en evig Ånd båret seg selv fram som et feilfritt offer for Gud.
15 Derfor er Kristus mellommann for en ny pakt. Han døde for å kjøpe oss fri fra lovbruddene under den første pakten, for at de som er kalt, skal få den evige arven som var lovet dem. ...
24 For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som er gjort av menneskehånd og bare er et bilde av den sanne helligdommen. Han gikk inn i selve himmelen, og nå trer han fram for Guds ansikt for vår skyld. 25 Han gikk heller ikke inn dit for å bære fram seg selv som offer flere ganger, slik øverstepresten år etter år trer inn i helligdommen med blod som ikke er hans eget. 26 I så fall måtte han ha lidd mange ganger helt fra verdens grunnvoll ble lagt. Men nå har han åpenbart seg én gang for alle ved tidenes ende for å ta bort synden ved sitt offer. 27 Slik alle mennesker må dø én gang og siden komme for dommen, 28 slik er også Kristus ofret én gang for å bære syndene for de mange, og siden skal han for annen gang komme til syne, ikke for syndens skyld, men for å frelse dem som venter på ham.