Verdidebatt

Bare en mann

Når skrivekategori skal velges og valget faller på "samliv og sex", da er det grunn til å skjelve i buksene.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Og skulle vi mannfolk langt mot nord velge fransk-åpning for samlivet så blir altså livslangt troskap selve skalkeskjulet, mens de seksuelle utskeielsene foregår i fortiet privatsfære på bortebane. I fransk utgave - ikke som forbuden frukt - men som en slags naturlig kapitulasjon overfor seksualitetens uregjerlige krefter.

Merkelig fransk folkeferd forresten. Kaster ut dansk filmskaper som ikke greier å vikle seg ut av egen talentløs humor/ironi, mislykket praktisert på danskens 2.språk. Samtidig vrir Napoleon-nasjonen seg i smerte og forferdelse over at monumental nasjonalhelt møter Ubarbert til rettsmøte etter alvorlige anklager om seksuelle overgrep og voldtektsforsøk. Henger det på greip, kun på franskt greip isåfall?

Eller kanskje franskmenn i hopetall ser på saken kun med storpolitiske briller i ordspråkaktige vendinger, der liten seksuell (leke)tue kan velte STORT økonomisk lass. Hellas har jo mistet sin venn i nøden.

Men la oss heller prøve å pakke historien fra luksushotellet i New-York inn i en annerledes (u)virkelighet:

Fransk toppleder i megaklassen inntar hotell Sofitel for et par dagers hvileskjær fra maktens høyborg. På sen ettermiddag kommer stuepike fra Vest-Afrika på romvisit for å sjekke at materialismen ivaretar gjesten i tråd med hotellets overdådighet. Toppleder inviterer stuepike på en kopp te. De starter en samtale som setter dem på sporet av hverandre. Hun forteller om reisen fra fattig kontinent og slumby tilværelse. Han forteller om livet fra knallhard studietid og overgangen til maktelite. De deler linjer fra eget liv og parallellene er der, selv om han blir gjenkjent og tilbedt kloden rundt mens hun lever i anonym "nobody" tilværelse. Han var en aldrende mann, men likevel fortsatt "good looking"- noe Richard Chamberlain i Tornefuglene aktig. Hun var Høysangenvakker. Men det stoppet der.. Ingen mulige DNA-spor ble utvekslet, hverken frivillig eller kriminalsak-ufrivillig. Dagen etter fant stuepike et kort med noen avskjedslinjer på bordet de kvelden før hadde omkranset med levd liv. Toppleder takket for ordvekslingene og sammenlignet dem med syrinbusker i full blomst. Sammen med kortet lå det 200 dollar som en liten startkapital til en eventuell hjemreise - for etterlengtet gjensyn med nære og kjære.

I forhold til all uønsket seksuell oppmerksomhet som rammer kvinner verden rundt, hvor ofte blir en slik historie to "reisende" mennesker til del? Besøkende på filmfestivalen i Cannes ville vel kanskje svare at slike menneskemøter hører hjemme - nettopp - på film?

Står det virkelig så rulatordårlig til med mannen, er vi vulgærmenn som lar underlivet være kompassnål imøte med syrinvakkert kvinneblikk?

Jeg skal begynne med å granske meg selv, fra øverste hårstrå til ytterste tånegl, i håp om å IKKE være en mann som tråkker over kvinners intimitetsoner. Imens trenger nok fransk mann med fotlenke i metropolby intensivhjelp til mer enn barbering - ved sitt fysiske og mentale Ground Zero.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt