Det er flott at NHO setter skole og utdanning på dagsorden, men vi må passe på at debatten ikke blir for snever; Skoleelever er mer enn fremtidige produksjonsenheter i næringslivet.
Skolen har alltid vært gjenstand for politisk debatt. I høst blusset debatten opp igjen, da resultatene fra PISA-undersøkelsen ble offentliggjort. Norske elever skårer litt under snittet i OECD-landene i matte og naturfag, og litt over snittet i lesing og skriving. Nå tar NHO stafettpinnen videre, og vier årskonferansen sin til temaet skole og utdanning.
Jeg er glad for NHOs initiativ, og jeg enig i at vi skal ha ambisjoner om å heve kvaliteten i norsk skole. Jeg er også enig i at vi har en realfagsutfordring, og at vi trenger en idédugnad for å finne ut hvordan vi kan løse den. KrF bidrar gjerne med gode ideer, og har blant tatt til orde for et lærerløft med mer etter- og videreutdanning til lærerne, strategier for å rekruttere mennesker med realfagskompetanse inn i læreryrket, og innføring av obligatorisk mentorordning for nyutdannede lærere, slik at disse får hjelp til å lykkes. Men vi må ikke bli så problemfokuserte at vi glemmer det som faktisk er bra i norsk skole. Et ensidig fokus på det negative, kan fort slå feil ut. Ved å gi lærere og elever en følelse av at de er mislykkede spillere på et taperlag, danner vi et dårlig grunnlag for fremtidig suksess.
For det er faktisk mye som er bra i norsk skole. I tillegg til gode resultater i lesing og skriving, rapporterer norske elever om mindre bråk enn tidligere, bedre læringsmiljø, og bedre samspill mellom lærer og elev. Dette er vi nødt til å ta vare på og bygge videre på. Et godt læringsmiljø er helt avgjørende for at elevene både skal ha det bra i hverdagen og prestere godt. Det gode læringsmiljøet må ikke komme i skyggen av krav og resultater. Vi må ikke bli så fokusert på testing at vi glemmer å tenke på hvordan barna har det i hverdagen. Og vi må ikke gå i den fella at vi tror at det eneste som betyr noe i skolen er det som kan måles og tallfestes.
For elever er altså mer enn fremtidige produksjonsenheter. Og målet med skolen, er ikke kun å gjøre disse produksjonsenhetene så effektive som mulig. Skolen handler også om at barn skal utvikle seg som mennesker, sosialiseres inn i samfunnet på en god måte, ha det bra mens de er barn og bli vinnere i sitt eget liv.
Jeg syns ikke alle NHOs utspill de siste ukene bærer dette perspektivet i seg, og spesielt ikke forslaget om obligatorisk barnehage for alle femåringer. Argumentet er at obligatorisk barnehage med læringskrav til barn ned i fireårsalderen vil kunne gi økt læringseffekt og bedre resultater på skolen. Og dette vil igjen kunne gjøre barna til bedre «råmateriale» for næringslivet i fremtiden.
Jeg syns forslaget er problematisk av flere grunner. Det er for det første skivebom å bruke milliardbeløp på å gjøre barnehagen obligatorisk og gratis for alle femåringer, når 97 prosent av barna allerede går i barnehage. Da må vi heller bruke de store pengene på å heve kvaliteten i barnehagetilbudet ved å øke voksentettheten og pedagogtettheten. Men det mest problematiske, er at fire- og femåringene ikke lenger vil få være barn som får lære og utvikle seg gjennom lek. Forslaget innebærer at vi flytter små barn fra sandkassene og huskestativene inn på førskolebenken for å imøtekomme fremtidige produksjonskrav i næringslivet. Det er ikke et slikt perspektiv jeg ønsker å ha på barndommen til barna i samfunnet vårt.
KrF vil være alltid være med på idedugnader for å gjøre norsk skole og utdanning bedre. Men debatten må ha et perspektiv der det er plass til hele mennesket, og der barn får være barn – ikke kun fremtidige ansatte.