Verdidebatt

Elever er mer enn produksjonsenheter

NHO-direktør Kristin Skogen Lund roper varsku fordi skolene leverer «for dårlig råmateriale» til næringslivet.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det er flott at NHO setter skole og utdanning på dagsorden, men vi må passe på at debatten ikke blir for snever; Skoleelever er mer enn fremtidige produksjonsenheter i næringslivet.

Skolen har alltid vært gjenstand for politisk debatt. I høst blusset debatten opp igjen, da resultatene fra PISA-undersøkelsen ble offentliggjort. Norske elever skårer litt under snittet i OECD-landene i matte og naturfag, og litt over snittet i lesing og skriving. Nå tar NHO stafettpinnen videre, og vier årskonferansen sin til temaet skole og utdanning.

Jeg er glad for NHOs initiativ, og jeg enig i at vi skal ha ambisjoner om å heve kvaliteten i norsk skole. Jeg er også enig i at vi har en realfagsutfordring, og at vi trenger en idédugnad for å finne ut hvordan vi kan løse den. KrF bidrar gjerne med gode ideer, og har blant tatt til orde for et lærerløft med mer etter- og videreutdanning til lærerne, strategier for å rekruttere mennesker med realfagskompetanse inn i læreryrket, og innføring av obligatorisk mentorordning for nyutdannede lærere, slik at disse får hjelp til å lykkes. Men vi må ikke bli så problemfokuserte at vi glemmer det som faktisk er bra i norsk skole. Et ensidig fokus på det negative, kan fort slå feil ut. Ved å gi lærere og elever en følelse av at de er mislykkede spillere på et taperlag, danner vi et dårlig grunnlag for fremtidig suksess.

For det er faktisk mye som er bra i norsk skole. I tillegg til gode resultater i lesing og skriving, rapporterer norske elever om mindre bråk enn tidligere, bedre læringsmiljø, og bedre samspill mellom lærer og elev. Dette er vi nødt til å ta vare på og bygge videre på. Et godt læringsmiljø er helt avgjørende for at elevene både skal ha det bra i hverdagen og prestere godt. Det gode læringsmiljøet må ikke komme i skyggen av krav og resultater. Vi må ikke bli så fokusert på testing at vi glemmer å tenke på hvordan barna har det i hverdagen. Og vi må ikke gå i den fella at vi tror at det eneste som betyr noe i skolen er det som kan måles og tallfestes.

For elever er altså mer enn fremtidige produksjonsenheter. Og målet med skolen, er ikke kun å gjøre disse produksjonsenhetene så effektive som mulig. Skolen handler også om at barn skal utvikle seg som mennesker, sosialiseres inn i samfunnet på en god måte, ha det bra mens de er barn og bli vinnere i sitt eget liv.

Jeg syns ikke alle NHOs utspill de siste ukene bærer dette perspektivet i seg, og spesielt ikke forslaget om obligatorisk barnehage for alle femåringer. Argumentet er at obligatorisk barnehage med læringskrav til barn ned i fireårsalderen vil kunne gi økt læringseffekt og bedre resultater på skolen. Og dette vil igjen kunne gjøre barna til bedre «råmateriale» for næringslivet i fremtiden.

Jeg syns forslaget er problematisk av flere grunner. Det er for det første skivebom å bruke milliardbeløp på å gjøre barnehagen obligatorisk og gratis for alle femåringer, når 97 prosent av barna allerede går i barnehage. Da må vi heller bruke de store pengene på å heve kvaliteten i barnehagetilbudet ved å øke voksentettheten og pedagogtettheten. Men det mest problematiske, er at fire- og femåringene ikke lenger vil få være barn som får lære og utvikle seg gjennom lek. Forslaget innebærer at vi flytter små barn fra sandkassene og huskestativene inn på førskolebenken for å imøtekomme fremtidige produksjonskrav i næringslivet. Det er ikke et slikt perspektiv jeg ønsker å ha på barndommen til barna i samfunnet vårt.

KrF vil være alltid være med på idedugnader for å gjøre norsk skole og utdanning bedre. Men debatten må ha et perspektiv der det er plass til hele mennesket, og der barn får være barn – ikke kun fremtidige ansatte.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt