Olaf Engestøl

8

Bekjennelsens fall, konsekvenser og veien videre.

Da hadde altså et tydelig flertall på landsmøtet gått inn for å fjerne krav til kristen bekjennelse. La det være klart, jeg tror ikke det er et klokt valg.

Publisert: 30. apr 2011

Etter at debatten har roet seg og pulsen falt ned til et normalt nivå kan det være klokt med noen refleksjoner om veien til bekjennelsens fall og veien videre.  Det er ingen tvil om at liberale KrF- profiler som Inger Lise Hansen, Dagrun Eriksen og Peter Walseth har ledet an i kampen for fjerningen. Men som landsmøteresultatet viser så  har fjerningen fått en bred støtte. Hvordan kunne det bli slik at solide KrF-høvdinger som Kristian Helland og Thore Westermoen snudde tvert om?.

Saksgangen har etter min mening vært ovenfra og ned. Først ble det skaffet flertall i sentralstyret, så ble det kjørt gjennom i landstyret slik fylkene mer eller mindre var forpliktet av sine fylkesledere. Kampen for endring har i stor grad vært et eliteprosjekt, så det forundrer meg ikke at grasrota har reagert.

Så hvordan kunne det skje, jeg tror nok det tilstrekkelige flertallet for å fjerne kravet til bekjennelse skyldes at KrF- høvdinger på sørvestlandet så den nye paragrafen som et kompromiss. Å kompromisse er bra og viktig, men å kompromisse når det ikke er nødvendig er feigt. Jeg håper at den overdrevne kompromissviljen er et engangstilfelle og at ikke disse tydelig kristenkonservative KrF- høvdingene vil kompromisse på andre viktige symbolsaker som de liberale i tiden fremover vil forsøke å få gjennom.

Inger Lise Hansen kom med sitt instpill til fornøyelse i starten av debatten som har vært i forkant for denne endringen, hun fremmet da følgende forslag til endring:

·         Den ensidige Israel-støtten må endres.

·         Forslaget om å flytte den norske ambassaden til  Jerusalem må fjernes.

·         Nei til den israelske muren.

·         Tillitsvalgte trenger ikke lenger være bekjennende kristne.

·         Ja til homofilt ekteskap gjennom borgerlig vigsel.

·         Vinmonopol i hver kommune

I dag ble altså det ene punktet gjennomført, kravet til bekjennelse. Er vi så naive at vi tror at ikke de øvrige forslagene vil kjøres frem på samme måte ? For det er ikke fjerningen i av paragrafen i seg selv som er problemet, det er det som det fører til.

Hva med veien videre, hvor viktig er egentlig bekjennelsesparagrafen. Bekjennelsesparagrafen er et middel for å sikre en forankring i partiet, det er ingen ting i veien for at dette kan ivaretas på andre måter. Selv om KrF-høvdingene som vi unge i bibelbeltet ser opp til, var i overkant kompromissvillige under debatten, så gledet det meg at det var de unge KrFU lederne i de fylkene KrF har  oppslutning i som var tydeligst i debatten.

Det er slik jeg ser det langt bedre at det er ungdommen som representerer kompromissløshet på vegne av våre røtter og kjernesaker enn at det er de eldre og solide KrF-høvdingene. For i de neste årene er det ikke Kristian Helland som skal forsvare kristendom i skolen, det er Vegard Ask. Det er ikke Olaug Bollestad som skal forsvare Israel fra boikott, det er Marie Ljones. Det er ikke Thore Westermoen som de neste årene skal forsvare barns rett til en mor og en far, det er Johan Berntsen. Og om en del år, når Jon Olav har vært fylkesordfører i en håndfull perioder så er det ikke han som skal tale for en politikk som begrenser skadevirkningene av rusgift. Jeg håper det er en rolle jeg kan være med å fylle.

Selv om vi tapte debatten så viste vi at det tydelige motkulturelle KrF har en fremtid. Når høvdingene etter hvert gir seg, så står en ny generasjon bevisste KrFUere klare til å ta over. Og vi deler ikke våre forgjengeres kompromissvilje på vegne av KrFs egenart.

Kommentar #1

Peter Eide Walseth

38 innlegg  252 kommentarer

Selektiv historieskriving

Publisert over 10 år siden

Olaf Engestøl Jr hevder saksgangen rundt bekjennelsesplikten har vært toppstyrt, og at "grasrota" reagerer på dette, samt at dette betyr at partiets politikk vil bli endret i neste omgang. Historieskrivningen er selektiv, mens det politiske resonomentet er merkelig.

Prosessen:

Det var ingen i ledelsen som foreslo at partiets lojalitetsbestemmelse skulle opp til debatt. Det forslaget ble fremmet på KrFs landsstyremøte i etterkant av katastrofevalget i 2009 av Otto Strand, fylkesleder i Finmark KrF. Det var så bred enighet om å oversende dette til Strategiutvalget.

Strategiutvalget har hatt de bredeste høringene partiet noen gang har hatt i forbindelse med noe som helst. Lokale lag har fått uttale seg, fylkesårsmøtene har fått uttale seg. Medlemmer og sympatisører har kunnet sende mail, og de valgte organene har fått uttale seg. Dette var ikke en prosess som er drevet fram ovenfra, men en prosess som er formet av utallige rådsmøter, representantskap, fylkesårsmøter osv.

Endringen

En endring av § 1 og 2 vil nødvendigvis medføre at KrFs politikk faktisk ligger fast. TIl tross for konspirasjonsteorien om at alle forslagene til Inger Lise Hansen vil bli fremmet og vinne flertall. Eller som Engestøl skriver: "Er vi så naive at vi tror at ikke de øvrige forslagene vil kjøres frem på samme måte?"

Da bør han huske at til tross for at et overveldende flertall støttet endringen av § 12, fikk ikke Inger Lise gjenvalg. Fordi mange var misfornøyde med den politikken Engestøl hevder "liberalere" som meg selv ønsker å tvinge frem i partiet. Man skal ha frekkhetens nådegave om man tillegger andre slike meninger, og fremmer slike påstander uten en eneste kilde.

Endringen av lojaliteten til å gjelde programmet, verdiene og ideologien burde egentlig passe Engestøl utmerket dersom det er frykt for politiske endringer som driver ham. Nå kreves det nemlig lojalitet mot politikken, ikke bare en felles tro.

Jeg finner det spesielt at det virker som om de 145 som stemte for en endring er nærmest manipulert til å gjøre det. Spesielt etter en fire timers lang debatt, hvor svært mange begrunnet hvorfor de bidro til å skape 4/5 flertall. Det er å stille spørsmålstegn ved deres integritet.

Debatten

Jeg fulgte debatten på web-tv med spenning. Jeg er glad for resultatet, selv om Engestøl tillegger meg vel mye vekt i denne saken. Det er mange som har ønsket en endring i lojalitetsbestemmelsene.

Det som gledet meg ved debatten var de mange gode innleggene, på begge sider. Engestøl hadde et av dem jeg synes var best, selv om jeg var uenig.

I følsomme debatter er det viktig at vi ikke tillegger hverandre meninger vi ikke har, og at vi minner oss selv på at "de andre" mener det godt, de også. Det klarte partiet i dag. Men jeg synes ikke Engestøl klarer det i dette innlegget.

 

 

Kommentar #2

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

Gravøl?

Publisert over 10 år siden

Tipper dette betyr at KrF kan ende under den magiske 4 prosent grensen i 2013.

Det virker være en kollektiv galskap av bedrevitere i KrF, som roper "Fremmad!" mens de løper utfor et stup.

KrF har gjort en del godt for Norge som kristent parti. Men det er lenge siden de hadde spesiell kristen betydning.

Kommentar #3

Stian Modin

1 innlegg  119 kommentarer

Ung radikalisme...

Publisert over 10 år siden

Hei Olaf, jeg ser du trekker frem disse unge kandidatenes iver etter å kjempe for Guds sak i politikken, men sansynligvis vil de som alle oss andre moderere seg med årene. Jeg tror derfor alle håp om en radikal ung genrasjon som vil vinne Norge for Gud gjennom politikken heldigvis er sterkt overdrevet.

Det beste eksempelet på dette er jo deg selv, du har tidligere har vært aktiv i Venstre som jo må sies å være Norges mest liberale parti når det kommer til verdispørsmål. Mens du i dag forsvarer den verdikonservative fløyen i KrF, det gir jo ikke akkurat noe sterkt bilde av kontiniuetet. Dermed heller ikke nødvendigvis store håp for en sterkt verdikonservativ tendens blant ungdomen, nært sagt heldigvis. Mange av disse ungdomspolitikkerne tror kanskje ikke engang på Gud om 5 år for alt vi vet. Selv var jeg i hvertfall for 5 år siden minst like konservativ og evangelisk som disse, men er i dag milevis unna både evangelistisk kristendom og verdikonservativ politikk.

Det er jo en kjennsgjerning at brennende radikal kristendom, ofte er en pasjon som hører ungdom til, men de fleste etterhvert lar troen komme i bakre rekke og ikke lar den styre livet på en slik måte at den griper inn på politiske valg etc.

Kommentar #4

Aud Kvalbein

31 innlegg  40 kommentarer

Publisert over 10 år siden

Arild Holta skirver om prosessen i KrF om å fjerne bekjennelsesparagrafen: "Det virker som kollektiv galskap av bedrevitere i KrF, mens de roper fremmad når de løper ut for et stup." Dette et er knallgodt og treffende sagt av Arild Holta. Det er stor sannsynlighet for at han får rett og treffer spikeren på hodet.

Mange sier at dette har vært en grundig debatt i partiet, styrt nedenfra. Jeg har gjennomgått prosessen svært nøye og fulgt den både gjennom partiet og gjennom systematisk kartlegging av det som har stått i mediene. Min konklusjon er at det er en meget dårlig prosess for en så viktig sak som vil endre det som har vært KrFs identitet siden stiftelsen i 1933. For prosesser som er knyttet til endring av basisparagrafer, må det knyttes ekstra kvalitetssikring.

Høringsprosessen i partiet var våren 2010 knyttet til formuleringer som ble lagt fram av strategiutvalget og som Dagrun Eriksen understreket at var et tankeekseperiment (Vårt Land 20.mars 2010). Hun var nøye med å si til avisen at det var ikke bestemt av man skulle endre paragrafen. Man har altså hatt en høring før det var bestemt at man skulle endre noe. Det har ikke vært noen høringsprosess i partiet på de forslagene som ble framforhandlet i sentralstyret i september 2010.

I høst var det i noen fylker informasjonsmøter der det var til stede representanter fra styrende organ i KrF for å informere. Slike møter er imidlertid ikke en høringsprosess. En høring må bl.a. inneholde diskusjon på medlemsmøter i organisasjonen, og det må få være en fri diskusjon blant medlemmene uten innblanding og påvirkning. Jeg kunne nevne mange flere eksempler. Prosessen i KrF har vært svært dårlig, og den er ikke kommet nedenfra.

Det sies nå stadig at KrFs verdigrunnlag ligger fast. Det sies så ofte og fra så mange hold at det opplagt er en sentral strategi. Men KrFs verdigrunnlag ligger ikke fast. Det er nå to motstridende bevegelser i gang i partiet knyttet til verdigrunnlaget. Landsmøtet nå i Trondheim har laget et intensjonsvedtak om at formålsparagrafen skal ha med en referanse til Bibelen. Det ble i debatten på landsmøtet stadig understreket forankringen til verdiene, altså Bibel og kristendom. Men det finnes også en helt motsatt bevegelse i partiet knyttet til verdikapitlet i Stortingsprogrammet. Dette ble for to år siden endret slik at kapitlet ikke lenger har henvisning til Bibelen. Det er blitt rensket for henvisning til de ti bud. Beskrivelsen av det kristne mennesketsynet ble også endret og understreker nå ikke lenger at mennesket er skapt i Guds bilde, som er den vanlige beskrivelsen av det kristne menneskesynet. Henvisning til skapelsen er det bl.a. skrevet i prinsipprogrammet til CDU i Tyskland som er mange liberale KrFeres store forbilde. Formålsparagrafen i KrF og verdikapitlet i Stortingsprogrammet har nå altså to ulike utviklingsretninger som går i stikk motsatt retning. Dette viser med all tydelighet at verdigrunnlaget i KrF ikke ligger fast. Jeg tror at det framover vil skje ett av to:

Enten må verdikapitleet i Stortingsprogrammet igjen få inn referanse til Bibelen, de ti bud og til at mennesket er skapt i Guds bilde. Eller så vil den formålsparagrafen som landsmøtet nå laget intensjonsvedtak på, blir endret om to år slik at den ikke inneholder noen referanse til Bibelen.

På landsmøtet i Trondheim ble det understreket at det nå skal være ro i partiet, man vil ikke lenger ha noen diskusjon.  Det kan imidlertid ikke være slik at én side i debatten skal skrive sine forståelser av hvordan prosessen har vært og si at den har vært fantastisk, mens den andre siden ikke skal kunne få lov til å åpne munnen og fortelle hva de har observert og hvilket faktagrunnlag som ligger der som forteller noe helt annet enn påstanden om at prosessen har vært god.

Det aller viktigste nå er imidlertid at partiets organer ikke lenger har det avgjørende ordet. Nå kommer reaksjonen fra velgere og medlemmer. Og da er vi tilbake til Arild Holta og hans treffende beskrivelse.

Kommentar #5

Otto Strand

14 innlegg  140 kommentarer

Forskjellig virkelighetsforståelse

Publisert over 10 år siden
Aud Kvalbein. Gå til den siterte teksten.

Arild Holta skirver om prosessen i KrF om å fjerne bekjennelsesparagrafen: "Det virker som kollektiv galskap av bedrevitere i KrF, mens de roper fremmad når de løper ut for et stup." Dette et er knallgodt og treffende sagt av Arild Holta. Det er stor sannsynlighet for at han får rett og treffer spikeren på hodet.

Såvidt jeg vet, er det mange kristendemokratiske partier som ikke har noe krav om at tillitsvalgte må være bekjennende kristne. Betyr det at de har løpt utfor stupet eller er i ferd med å gjøre det?

Så skriver Kvalbein også om å "fjerne bekjennelsesparagrafen". Dette stemmer nå ikke helt, da, det er jo snakk om å endre paragrafen, ikke om å fjerne den.

Ellers registrerer jeg at Kvalbein har en virkelighetsforståelse som ligger såpass langt unna min, at det er vanskelig å føre en meningsfylt debatt.

Forøvrig har jeg fått signaler om at noen som egentlig har vært litt enig med Kvalbein, ikke er det lenger, fordi de synes hun ikke har dekning for sine negative beskrivelser av KrF. Disse blir det nok fler av hvis Kvalbein fortsetter i samme stil.

Kommentar #6

Stian Modin

1 innlegg  119 kommentarer

Publisert over 10 år siden
Otto Strand. Gå til den siterte teksten.

Såvidt jeg vet, er det mange kristendemokratiske partier som ikke har noe krav om at tillitsvalgte må være bekjennende kristne. Betyr det at de har løpt utfor stupet eller er i ferd med å gjøre det?

Nå er vel ikke KrF et kristendemokratisk parti i den forstand, selv om det liker å fremstille seg som det. Kristendemokrati i europeisk sammenheng er verdikonservative høyrepartier med utgangspunkt i den katolske kirken, og må derfor regnes som Høyres og ikke KrFs søskenpartier. KrF er et særskandinavisk fenomen samme med Kristdemokratene i Sverige, begge prøver å legitimere seg ideologisk gjennom å knytte seg opp mot den europeiske kristendemokratiske tradisjonen i sine programmer og festaler.

Kommentar #7

Aud Kvalbein

31 innlegg  40 kommentarer

Virkelighetsforståelse

Publisert over 10 år siden

Til Otto: Slik taler en person som ikke lenger har argumenter.

Om det han sier:

Ethvert parti må tolkes ut fra sin historie. Å ta bort bekjennelsesparagrafen vil være et brudd med KrFs historie og dermed identitet, og konsekvensene har Arild Holta beskrevet på en treffende måte etter min mening. Otto er selvsagt fri til å ha sin mening.

Hele hensikten med denne saken er og har vært å fjerne bekjennelsesparagrafen. I mediene de siste dagene, ser jeg at dette bl.a. er beskrevet med følgende titler: Bekjennelsesparagrafen er historie. Kvitter seg med kravet om bekjennelse. Forkaster bekjennelseskravet.

I kommentaren til Arild Holtas innlegg viser jeg til KrFs Kristendemokratiske manifest (skrevet i 2003) og til verdikapitlet i KrFs inneværende stortingsprogram (skrevet i 2009). Dersom ikke disse partidokumentene er en del av virkelighetsforståelsen til KrFs fylkesleder i Finnmark, må jeg si at det er interessant.

Otto viser til mennesker som er uenig med meg. De må de selvsagt kunne være. Håper han vil oppfordre dem til å skrive offentlige innlegg eller kontakte meg om det. Det Otto driver med her, er anonym ryktespredning som han bør holde seg for god til.

Kommentar #8

Otto Strand

14 innlegg  140 kommentarer

Kristendemokrati

Publisert over 10 år siden

Stian Modin Rismyhr har rett i at noen kristendemokratiske partier, f.eks. det tyske, ligner mer på Høyre enn på KrF. På den andre side er det kristendemokratiske partier i Latin-Amerika som er mer venstreorienterte enn KrF.

KrF har etterhvert utformet "kristendemokrati på norsk", og må sies å være et kristendemokratisk parti, jfr. denne lenken, der du også finner "kristendemokratisk manifest": http://www.krf.no/ikbViewer/page/krf/politikk/kristendemokratisk-ideologi

Kristendemokratisk manifest er forøvrig mer en utredning enn et manifest (opprop), så jeg har lagd en uoffisiell kortversjon av den: 
http://www.krf.no/ikbViewer/page/krf/blogg/artikkel?p_document_id=30517&blogg=30979 

Kommentar #9

Otto Strand

14 innlegg  140 kommentarer

Ikke fjerning, men endring

Publisert over 10 år siden

Jeg registrerer at Aud Kvalbein mener jeg ikke har argumenter.  Selv føler jeg meg inhabil til å kommentere det, så det overlater jeg til leserne.

Så til retorikken om "å fjerne bekjennelsesparagrafen". Grunnen til at man laget bekjennelsesparagrafen, var at man ville ha best mulig sikkerhet for at KrFs program ble gjennomført. Og da vurderte man det slik at mennesker som bekjente troen var den beste garantien for det. Det var altså for å sikre lojalitet til programmet at man innførte kravet om bekjennelse.

Begrunnelsen for bekjennelseskravet var altså logisk og rimelig. Men det er nyttig å ha i mente at hensikten var å skape lojalitet til programmet og verdiene, det var ikke bekjennelsen i seg selv som var hovedsaken. Derfor er det etter min mening mest dekkende å kalle paragrafen for lojalitetsparagrafen.

Den lovendringa som 88% av landsmøtet anbefalte, innebærer å bytte ut redskapet til å skape lojalitet. Kravet om trosbekjennelse foreslås byttet ut med kravet om forpliktelse på partiets verdigrunnlag. At Kvalbein og andre påstår at dette er "å fjerne bekjennelsesparagrafen" er selvfølgelig et retorisk grep for å skape oppslutning om sitt standpunkt. Påstanden er misvisende, fordi den ikke sier noe om at det skal komme noe annet i stedet. Jeg kunne til nød forstått det om man snakket om "å fjerne bekjennelsen", men selv det er noe misvisende.

Det er ikke snakk om å fjerne bekjennelsesparagrafen, §2 er jo med i det forslaget som er lagt frem. Det er snakk om å endre paragrafen, og det er nå ikke helt det samme som å fjerne den. Mest dekkende ville det være å kalle dette "å endre lojalitetsparagrafen".

For meg koker saken om lovendringen ned til dette: Både partistifterne og hele KrFs landsmøte i år er enige om at partiets representanter må være lojale mot KrFs verdier og program. Så har man forskjellige løsninger på hvilket middel man skal bruke for å skape denne lojaliteten. Partistifterne valgte å bruke kravet om å være bekjennende kristen, mens flertallet på landsmøtet anbefaler å bruke denne formuleringa: "Alle tillitsvalgte og folkevalgte for KrF er forpliktet på  og skal arbeide for partiets kristne verdigrunnlag slik det er definert i § 1."

Med den siste formuleringa tar man bort kravet til bekjennelse, som har gitt KrFs profil et element av "menighetsprofil", og gir KrF en tydeligere politisk profil. Mens verdigrunnlaget er det samme.

PS
Siden Aud Kvalbein sår tvil om "Kristendemokratisk manifest" er en del av min virkelighetsforståelse, legger jeg ut ei lenke her.                                       DS

Kommentar #10

Stian Modin

1 innlegg  119 kommentarer

Publisert over 10 år siden
Otto Strand. Gå til den siterte teksten.

Stian Modin Rismyhr har rett i at noen kristendemokratiske partier, f.eks. det tyske, ligner mer på Høyre enn på KrF. På den andre side er det kristendemokratiske partier i Latin-Amerika som er mer venstreorienterte enn KrF.

KrF har etterhvert utformet "kristendemokrati på norsk", og må sies å være et kristendemokratisk parti, jfr. denne lenken, der du også finner "kristendemokratisk manifest": http://www.krf.no/ikbViewer/page/krf/politikk/kristendemokratisk-ideologi

Vel hvis det er slik at KrF skal gå fra å være et bedhus-parti til å bli et moderne kristendemokratisk parti, hvor er det da plass til KrF i det politiske landskapet?

Forskjellen mellom høyresiden i Ap og Høyre er allerede liten, og i tillegg finner man Venstre i mellom de to. Greit nok at KrF fortsatt kan ha en viss legitimitet i kampen for visse verdisaker, men det er saker KrF uansett aldri får gjennomført innenfor et regjeringsamarbeid med andre partier. Uansett forstår jeg at noe av argumentene for den kristligdemokratiske fornyingen av KrF skal være at KrF ikke skal eksistere på basis av slike kampsaker, men som et parti med en politikk for hele samfunnet. Trengs virkelig KrF, og kan ikke KrF sine viktige saker fremmes like godt med at KrFs tidligere politikkere deltar i andre partier.

Jeg ser virkelig ikke rommet for enda et parti i et sentrum av norsk politikk som allerede er trangt nok. Hvis KrF ikke lenger spiller rollen som bedhusenes forlengede arm i samfunnet, synes jeg det hadde være mye bedre om også kristenfolket kunne velge fritt uten å føle seg presset til å velge KrF.

Kommentar #11

Ragnhild Kimo

8 innlegg  2038 kommentarer

Publisert over 10 år siden
Otto Strand. Gå til den siterte teksten.

Så har man forskjellige løsninger på hvilket middel man skal bruke for å skape denne lojaliteten. Partistifterne valgte å bruke kravet om å være bekjennende kristen, mens flertallet på landsmøtet anbefaler å bruke denne formuleringa: "Alle tillitsvalgte og folkevalgte for KrF er forpliktet på

Skape lojalitet? Har det vært et problem med lojaliteten hos bekjennende kristne i partiet? Er det større mulighet for virkelig lojalitet mot kristne verdier blandt politikere som ikke bekjenner troen?

Er det vanskelig å se at dette er et skritt i mer liberal retning i Krf, som ellers i samfunnet? For meg synes det som om alt må tilpasses og bli så likt som mulig.

Jeg har ikke alltid vært enig i absolutt alt i Krf sitt program. Krf har allikevel vært "mitt parti" fordi jeg har ment at det til en hver tid bør finnes bekjennende kristne på Stortinget. "Lys og salt" er vel viktig der også?

Jeg tviler ikke på at det finnes en del habile politikere der ute som ved å være lojale, kan få seg en fremtredende plass i Krf. Hva blir det Krf sine tillitsvalgte skal være lojale mot ved neste veivalg?

Mvh Ragnhild

 

 

 

 

Kommentar #12

Ragnhild Kimo

8 innlegg  2038 kommentarer

Takk til Aud!

Publisert over 10 år siden
Aud Kvalbein. Gå til den siterte teksten.

På landsmøtet i Trondheim ble det understreket at det nå skal være ro i partiet, man vil ikke lenger ha noen diskusjon.

Vi er ganske mange som vil høre fra begge sider hvordan prosessen har vært! Fortielser for å prøve å redde partiet er nok ikke rette taktikken! Det er en usunn strategi, for ingen av oss liker å bli tiet ihjel! Fortsatt åpen debatt om Krf sin framtid er absolutt nødvendig.

Mvh Ragnhild

Kommentar #13

Marie Ljones

5 innlegg  20 kommentarer

Kjære Otto

Publisert over 10 år siden

Jeg blir overrakset over mye av det du skriver, særlig vil jeg trekke frem det du sier om endring eller fjerning av bekjennelsesparagrafen. Mener du virkelig at man ikke nå fjerner bekjennelsesparagrafen? Jeg skulle ønske du hadde rett, men bekjennelses-delen er i ferd med å forsvinne. En endring i ordlyden ville slått fast at man fremdeles skulle slutte seg til det kristne livssyn på en eller annen måte, det gjør ikke den nye paragrafen.

Ellers vil jeg si, godt skrevet Olaf!

Kommentar #14

Otto Strand

14 innlegg  140 kommentarer

Hele sannheten må være med

Publisert over 10 år siden

Når man sier at "KrF vil fjerne bekjennelsesparagrafen" er det ikke hele sannheten. Det er riktig at man vil ta bort kravet om bekjennelse for tillitsvalgte. Men samtidig vil man innføre et krav om lojalitet til KrFs grunnverdier. Når man bare snakker om hva man tar bort uten samtidig å ta med det som skal komme isteden, får man bare med halve sannheten.

Jeg er opptatt av at fremstillingen av fakta i en sak skal være dekkende. Kravet om bekjennelse kom med i KrFs lover fordi partistifterne mente det var den beste garanti for å få gjennomført programmet. Hensikten med bestemmelsen var altså å sikre lojalitet til programmet. Dermed er det egentlig mest dekkende å kalle paragrafen en "lojalitetsparagraf". §2 blir ikke borte, derfor er det misvisende å snakke om "fjerning" av paragrafen. Jeg mener derfor det er mest dekkende å snakke om en "endring av lojalitetsparagrafen".

Forslaget til lovendring går ut på å bruke et annet middel enn bekjennelsen for å skape lojalitet til verdier og program. Det er foreslått å få en bestemmelse om at tillitsvalgte "er forpliktet på og skal arbeide for partiets kristne verdigrunnlag". Man vil altså endre middelet som skal skape lojalitet, fra krav om tro til krav om forpliktelse og arbeid for partiets grunnverdier.

Så høres det litt voldsomt ut når noen hevder at KrF "vraker bekjennelsen", en ganske misvisende påstand. Det et stort flertall på KrFs landsmøte anbefaler, er ikke å vrake bekjennelsen, men å gjøre oppmerksom på at trosbekjennelsen hører mer naturlig hjemme i menigheten enn i et politisk parti. Samtidig som KrF fortsatt skal bygge sin politikk på kristne grunnverdier. Og jeg regner med at KrFere i Rogaland merker seg at veteranen Jakob Aano har gitt sin tilslutning til dette.

 

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere