Olaf Engestøl

8

Et landsmøte for profilvalg.

På dette landsmøtet skal det viktigste veivalg i vårt partihistorie fattes, om et viktig målmerke i vårt parti skal forkastes. Om møtet mener det er viktig og nødvendig at partiets tillitsvalgte er kristne, og ikke minst det veivalget det faktisk er.

Publisert: 29. apr 2011

Jeg sitter da her, i benkeradene på landsmøte og ser delegatene komme inn på landsmøte, et landsmøte utenom det vanlige. KrF er inne i en dårlig tid, den dårligste i partiets historie. Dette skjer paradoksalt nok samtidig med en økende aktualisering av de kristne motkulturene som partiet bygger på. Med synlige samfunnsdebattanter som Hanne Herland, Espen Ottesen og Arnfin Haram, arrangering av konferanser som Oslo Symposium og oppstart av tankesmie for å fremme klassisk kristne verdier i samfunnsdebatten. Likevell sliter KrF som aldrig før, hvorfor ?

På dette landsmøte skal vi gjøre vedtak om vi ønsker å fjerne beskyttelsesparagrafen, noe som muliggjør en fjerning av bekjennelsesparagrafen om to år. Dette kan virke som en enkel endrig og et valg om det er nødvendig at våre tillitsvalgte er kristne eller om de kan være muslimer eller ateister.

Debbatten i KrF det siste året viser at det er et brennende engasjement for KrF, med ulike krefter som alle vil partiet vårt det beste. Løsningene er imidlertid ikke forenelige, den ene delen av partiet med Inger Lise Hansen og Dagrunn Eriksen i spissen står for at det tydelige kristenkonservative imaget må bort for at partiet skal kunne styrkes. Dette er kort oppsummert også konklusjonen til strategiutvalget. Da er det også nødvendig at kravet til at partiets tillitsvalgte skal være kristne tas bort.

De andre kreftene, som like fullt vil det beste for KrF står for den rake motsettningen. KrF har vært utydelige og må rendyrke en motkulturell profil som kritiserer styresmakter som driver en systematisk kamp for å forkaste vår kristne kulturarv og at partiets for tiden lave oppsluttning skyldes at partiet ikke har vært tydelig nok på den kristenkonservative kulturen partiet bygger på. Likefullt som det er nødvendig å fjerne bekjennelseskravet for å fjerne imaget som kristenkonservativt fyrtårn, så er det nødvendig å beholde den for å fortsatt være fyrtårnet inn i samfunnsdebatten.

På denne siden finner man gamle profiler som Aud Kvalbein og Karl Johan Halleråker, men enda mer innteresant er at ungdommen i de fylkene der KrF står sterkt har mobilisert like sterkt for å holde på en kristenkonservativ profil. For et halvt år siden før ungdommen startet mobiliseringen var jeg langt sikrere på at landskontoret skulle få gjennom profilendringen enn det jeg er i dag.

Jeg er ikke sikker på om ungdommen i de store KrF fylkene lykkes på dette møtet, sansynligheten er nok større om to år når den faktiske paragrafen eventuelt skal fjernes. Men en ting er sikkert, den politiske ungdomsvekkelsen i KrFU vi ryste partiet i årene fremmover. Jeg tror det vil være tydelig på dette landsmøtet.

Kommentar #1

Odvar Omland

369 innlegg  550 kommentarer

Trygghet og fornyelse?

Publisert over 10 år siden

Olaf Engestøl

Et meget bra og avbalansert innlegg i profildebatten.

For meg ble det samtidig  svært alvorlig  å lese  den kommentaren  redaktør Harald Stanghelle i Aftenposten 29. april skriver om "Gud  tilbake - KrF på sidelinjen." Deler av sluttreplikken ser slik ut: "For KrF-ledelsen må det være både tankevekkende og deprimerende at i en tid da annenhver debatt handler om Gud og religionens plass i et flerkulturelt samfunn er KrF parkert på sidelinjen. Etter tiår med sekulær dominans  er Gud tilbake i samfunnsmanesjen."

En slik stempel kan ikke KrF leve med. Det blir en formidabel oppgave for den nye ledelsen å reise kjerringa. Men først må landsmøtet vise vei. Jeg redd det kan "gå riktig ille" for den nye ledelsen dersom folk flest fortsatt vil oppfatte KrF som et "ubetydelig" verdiparti. En toårig-debatt fram til stortingsvalget 2013  om formålspagrafen kan også   bli ødeleggende.  Dersom en vil skaffe  trygghet og ro for KrF til å posjonere seg som  et kristent parti  i et sekulært samfunn, hadde det kanskje vært formålsjenlig  å droppe hele debatten om endringer jo før jo heller.  Man kan da fornye seg likevel. Jeg tror nemlig Hareide og Syversen har kvaliteter som kan gi forhåpninger om bedre tider for partiet. Et godt tospann til å samle fløyene.  

Men uansett hva som skjer med bekjennelsesparagrafen  om to år, finnes det ikke for meg noe annet parti som kan måle seg med KrF. Derfor  blir jeg medlem så lenge "hodet er intakt."

 

 

 

Kommentar #2

Marie Ljones

5 innlegg  20 kommentarer

Godt skrevet!

Publisert over 10 år siden

Du setter ord på mange viktige sider ved KrF! En ny genereasjon av klassiske KrF-ere vil være med å forme den framtidige politikken, dette kan ikke bli annet enn spennende! La oss stå støtt, la oss gi medlemmer og velgere et parti som skiller seg ut, og som ikke føyer seg etter samfunnets utvikling forøvrig!

 

Kommentar #3

Marie Ljones

5 innlegg  20 kommentarer

Publisert over 10 år siden

Ja unge KrF-ere med klare mål vil komme langt. Vi trenger ny regjering og en klar retning for samfunnet vårt, det skal vi jobbe for!

 

Hva legger du i bakstreverske og konserverende?

Kommentar #4

Marie Ljones

5 innlegg  20 kommentarer

Publisert over 10 år siden

I stede for å endre KrF handler det om å endre måten vi fronter KrF på. Tydelig og klar tale!

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere