Bør Jan-Aage Torp slutte som pastor?

Den kjente kristne lederen Espen Ottosen kommenterer idag (15.4.11) på Twitter presseoppslagene om pastor Jan-Aage Torps sønn Anders, som i min bok og i pressen har fortalt om utrolige krenkelser i farens menighet. "Det er beklagelig at Torp ikke slutter som pastor", skriver Espen Ottosen.

Jan-Aage Torp betegner på Oslokirkens hjemmeside sin sønns beretning  som en "krim- og scifi-artikkel" og kaller  den selvstendige unge mannen et "munnstykke for Levi Fragell". Andre betegnelser på sønnen er "lakei".

Jeg hadde aldri hørt om Anders Torp da han for noen år siden brøt med med sin fars kirke og rettet kritikk mot menigheten i VG. Den unge gutten visste heller ikke hvem jeg var. Jeg var utvitende om at han senere meldte seg inn i Human-Etisk Forbund, og jeg møtte ham ikke før han dukket opp på Vårt Lands debattmøte om barn og religion høsten 2010, etterat førsteopplaget av min bok allerede var utgitt. På dette tidspunkt var Anders Torps humanistiske livssyn solid etablert. Det samme gjelder  hans planer om en "redningsaksjon" for misbrukte barn i karismatiske miljøer.

Det som senere er kommet frem, ved at vi nå er to pastorsønner som uavhengig av hverandre har kommet inn på den samme banen, styrker den sak vi begge prioriterer, og jeg er selvsagt glad for at en yngre og kraftigere røst kan nå lengre ut enn en 72-årings rustne og etterhvert monotone stemme. Men vi må være flere for å nå vårt mål: et menighetsliv hvor barn ikke skjendes i Jesu navn. Takk til Espen Ottoson, men hvor er de andre kristne ledere? Det er ikke moralsk akseptabelt å hviske oss sympatiske ord i øret, for deretter å stille opp på samme plattform som norske og amerikanske profeter, mirakelpredikanter og demonutdrivere - og i neste omgant rapportere om Guds rikes herlige globale fremgang. Når nye karismatiske villskudd som Catch the fire i Oslo inviterer Toronto-profeten John Arnott og unge og eldre ligger sprellende på gulvcet under "Guds kraft", når Reinhard Bonnke, Benny Hinn, Daniel Kolenda og Ulf Ekman kommer til Norge, blir karismatikere som TV-pastor Egil Svartdahl og Oase-lederne svar skyldige. Det er grunn til å tro at de fleste predikanter trakk et lettelsens sukk da Jan-Aage Torp trakk seg ut av det organiserte pinsefellesskapet, og derved marginaliserte seg selv. Men den tid Anders beskriver gjelder for det meste de år hans far en ordinær pinsepastor. Hans kolleger reagerte ikke dengang - og gjør det fortsatt ikke i offentlighet.

Det måtte en misjonssambander til, Espen Ottosen. Jo, Jan-Aage Torp bør slutte som pastor.