Mistet Navarsete besinnelsen?

Etter å ha sett en overskrift om at Liv Signe Navarsete skulle ha "mistet besinnelsen" etter et møte i Nordfjordeid, satte jeg meg ned foran NRK`s tidlige morgensending for å få med meg begivenheten. Ingen ting er vel mer underholdende enn når ellers saklige og kjedelige politikere mister besinnelsen slik vi har sett TV-klipp fra parlamentene i bl. a. Italia og Russland, eller når enkelte snerpete britiske politikere plutselig blir provosert.

Skuffelsen ble likevel stor av innslaget over Liv Signe Navarsetes "raseriutbrudd". Jeg hadde i det minste håpet på noen underholdende usaklige utbrudd eller kanskje en situasjon der hun "puffet vekk" den brysomme? Men nei, jeg klarte ikke å se annet enn at hun tente litt ekstra og kvitterte på at hun følte seg urettferdig behandlet.

Dette var ikke noe TV-opptak som kommer til å gå verden rundt til alles forlystelse. Men i Norge har vi visst så lite temperatur i det offentlige rom at vi må markere alle som viser litt følelser, og må derfor ta med oss alt. Det begynner visst å bli lenge siden debattene mellom Kåre & Gro!

Går vi utenom de stort sett saklige og kjedelige politikerne og over til idrett er utviklingen en helt annen. Men der har det også gått sport i å prøve å miste besinnelsen hele tiden for å få litt ekstra oppmerksomhet. Selv hadde jeg mest sans for den tidligere italienske fotballdommeren Pierluigi Collina (han som var helt skallet). Hver enenste gang han blåste i fløyta for frispark eller ga kort fikk fotballspilleren en ekstra dose med kjeft. Jeg har aldri fått med meg hva han sa noen gang, men kroppspråket sa det meste. Og de overbetalte og blaserte fotballspillerne stod med lua i hånda som om de var blitt tatt med buksene nede. Det kunne være god underholdning i en ellers kjedelig fotballkamp.

Vi trenger ikke å ha politikere som "blåser ut" hele tiden, men de gangene de blir provosert kan de da virkelig få lov å vise at de er mennesker de også uten at det skal skrives at "hun var helt ute av kontroll" som kommunikasjonsekspert Elisabeth Hartmann skriver i VG i dag. Storm i et vannglass!