Etter oljen

Norge har noen av Europas beste forutsetninger for å øke bruken og produksjonen av fornybar energi. Vannkraften har allerede gitt oss tilgang på store mengder billig og ren kraft – og det finnes fortsatt et potensial for å øke produksjonen av vannkraft, blant annet gjennom opprusting av eksisterende anlegg og utbygging av småkraft. Vindkraftressursene våre er blant de beste i Europa, både til lands og til havs. Vi kan har rikelig tilgang på biomasse og kan på den måten enkelt konvertere fossil energi i transportsektoren, varmesektoren og
industrien ved hjelp av fornybar bioenergi. Og våre havområder ligger det et enormt energipotensial som kan utnyttes gjennom salt-, bølge- og tidevannskraft.

”Når forandringens vind blåser, er det noen som søker skjul, mens andre bygger vindmøller”, sier kineseren i et ordtak. Global oppvarming krever forandring. Et flertall på Stortinget har understreket at ”de menneskeskapte klimaendringene er den største utfordringen menneskeheten står overfor”. Heldigvis står vi ikke uten løsninger i møte med disse utfordringene. Og fornybar energi er et hovedsvar.

På verdensbasis stammer nesten 70 prosent av klimagassutslippene fra bruk av fossile energikilder. Selv i vannkraftnasjonen Norge er over 50 prosent av energibruken fossil.
Dette viser med tydelighet at det nødvendig å redusere og konvertere bruken av fossil energi dersom verden skal unngå farlige klimaendringer. Det internasjonale energibyrået IEA sier at "verden trenger en energirevolusjon". Forsterket satsing på fornybar energiproduksjon være et av Norges hovedbidrag i klimakampen.

Dette krever at politikerne er villige til å ta i bruk virkemidler for å sikre overgangen fra et fossilt til et fornybart samfunn. Ordningen med grønne sertifikater, som forhåpentligvis kommer på plass fra 2012, og en ambisiøs implementering av EUs fornybardirektiv er eksempler på svært viktige tiltak. Det er også bedre støtteordninger for utvikling og innfasing av umodne fornybarteknologier.

Den virkelig gode nyheten er at en slik satsing også vil gi verdiskaping, industrivekst og grønne arbeidsplasser, ikke minst i deler av landet der en slik utvikling er sårt tiltrengt. Nå  gjelderdet å ikke nøle, men å griper sjansen og utnytter de fortrinnene og den kompetansen Norge allerede har når det gjelder energi. Da kan ren og klimavennlig energi bli Norges neste industrieventyr og gi oss et nytt næringsgrunnlag når olje- og gasseventyret går mot slutten.

De landene som har vært tidlig ute med å satse på fornybar energi, har opplevd store, positive ringvirkninger av dette. Over 150 000 personer er i dag sysselsatt i den europeiske vindkraftindustrien. 80 prosent av de direkte arbeidsplassene finner vi i Spania, Tyskland og Danmark, som lenge har satset på vindkraft. Den danske vindmølleindustrien eksporterte i 2009 for nesten 42 milliarder dansker kroner og sysselsatte 24 700 personer. Hvilke muligheter må ikke vindkraften gi Norge, som har langt bedre vindforhold enn vårt naboland i sør?

I debatten om olje- og gassvirksomhet i Nord-Norge, er det påfallende hvor lite fokus som rettes mot de enorme mulighetene denne landsdelen har til å utvikle en næring basert på fornybare energikilder. I ZERO-rapporten ”Vindkraft i Nord-Norge”, som vi ga ut i fjor, viser vi blant annet at 70 prosent av Norges vindkraftpotensial finnes i Finnmark.

Norge kan få en større og sterkere grønn leverandørindustri, basert på den kompetansen vi besitter innen vannkraft, sjøfart og petroleumsvirksomhet. De nærmeste årene skal det i Europa kjempes om kontrakter for 1 000 milliarder kroner innen fornybar energi. Her må norske bedrifter delta og være konkurransedyktige. Men vi trenger også et hjemmemarked for å sikre innovasjon og utvikling av arbeidsplasser.

Norge bør også øke sin kraftproduksjon og eksportere ren energi til Europa. I mange tiår har vi forsynt verden med fossil energi. Gjennom eksport av kraft, kan vi nabolandene våre mulighet til å erstatte fossile energikilder med fornybar energi. Norge kan fungere som ”Europas batteri” ved å sikre land som Tyskland, Nederland, Danmark og Storbritannia ren kraft når deres vindparker ikke produserer nok. Slik kan disse landene unngå å sette inn gass- eller kullkraft når vindmøllene står.

Sammenlignet med Sverige, er Norge nærmest et u-land på å utnytte biomasse til energiformål. I 2010 var det 19 biodieselpumper i Norge, mens det tilsvarende tallet i Sverige var 1 574. Norske skogressurser kan erstatte store mengder fossil energi. Anslag viser at økt biosatsing kan gi 10 000 nye arbeidsplasser.