Verdidebatt

Kirkens enhet og brudd på nattverdfellesskapet

Carissimi står i brudd på nattverdfellesskapet med biskoper som representerer en ny lære i samlivsetikken. Dette med nattverdsbruddet er for mange en uforståelig tanke. Derfor vil vi begrunne dette litt nærmere her.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Vedtaket til Stavanger biskop, Erling Pettersen, legger til grunn at det må være full enhet om Ord og sakrament i kirken for å kunne gjøre tjeneste i Den norske kirke. Dette er Carissimi enig i som et grunnleggende prinsipp for kirkens enhet. Det er nettopp enheten om Ord og sakrament som viser at kirken er én kirke. Slik må det være i en normalsituasjon i kirken.

Når dette er sagt har Carissimi fra første stund hevdet at kirken nå er læremessig splittet etter Lærenemnda 2006. Man har fått to uforenlige lærestandpunkt likestilt som kirkelære. Det er saken. Det har ført til at kirken har kommet i en akutt bekjennelsessituasjon – i brudd med Skriften og økumenisk kirkelære. Dette er selve forutsetningen for at Carissimi eksisterer. I en slik nødssituasjon der det ikke lenger er læreenhet i kirken kan det heller ikke være fullt kirkelig fellesskap om Ord og sakrament uten at en sann enhet ofres. Sakramental enhet forutsetter læreenhet. Det betyr ikke at man i kirken må ha samme mening om ett og alt, men det må være enighet om læren, det vil si hva kirken som kirke skal lære.

Carissimi vil enhet. Det er dette budskapet som ligger i tittelen til Carissimi sitt opprop ”For enhetens skyld.” Dette kan synes paradoksalt når vi tar til orde for en deling ved nattverdbordet. Begrunnelsen for dette er at vi deles i det sakramentale fellesskapet for å fastholde en sann enhet. Da er kommunionsbruddet (brudd på nattverdfellesskapet) et tegn på kjærlighet til fellesskapet, nemlig at det er bygget på en sann enhet. En enhet i tro, lære og bekjennelse. Bruddet er et kall til omvendelse og et budskap om at det må finne sted en forsoning i læren, for at vi igjen kan gjenvinne en sannferdig åndelig og sakramental enhet. Vi gjør dette for enhetens skyld.

Carissimi fastholder bibelske kriterier for sann enhet i kirken, og kan ikke akseptere at det er kirkepolitiske kompromisser som skal utgjøre enhetsgrunnlaget om Ord og sakrament. Å la seg fange av en kirkelig enhet, uten forankring i det som faktisk gjør kirken til ett, kan fort bli et fangenskap der man ufrivillig må bli med på en utvikling i kirken man egentlig ikke ønsker. Mange konservative prester står i et slikt mellomstandpunkt, men dette mellomstandpunktet kan ikke hjelpe kirken og menighetene til å fastholde læren. Man protesterer for all verden, men blir likevel med på ferden. Derfor er Carissimi sitt handlingsspråk nødvendig.

Ikke donatisme

Dette er også grunnen til at Carissimi taler om frihet ved nattverdbordet. Vi har i denne sammenheng ikke sagt annet enn å "holde fram retten til å avstå fra gudstjeneste- og alterfellesskap med biskoper og prester som offentlig fremmer den nye læren." (punkt 3 i Carissimi sitt handlingsprogram).

Biskop Erling Pettersen har skrevet til oss: "Stavanger biskop vil … ikke åpne for at medarbeidere kan reservere seg fra nattverdfellesskap med biskopen" (Brev til Carissimi 25. februar 2011). Dette kan ikke Carissimi akseptere.

Når biskopen forretter nattverd er det en gyldig nattverd. De som går til biskopens nattverdbord får del i Jesu legeme og blod. Carissimi er ikke donatister. Når vi likevel ikke kan anbefale fellesskap med biskopen i alterets sakrament er det fordi biskopen representerer bruddet med Kristi ord. Da gjelder Jesu egen veiledning i Bergpreknen: "Om du bærer din offergave fram til alteret og der kommer til å tenke på at din bror har noe imot deg, så la gaven din ligge foran alteret og gå først og bli forlikt med din bror. Så kan du komme og bære fram offergaven din!" (Matt 5,23-24).

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt