Usainsynlige Bolt

Mye kan sies om verdens raskeste menneske: Usain Bolt. Søndag smadret han all konkurranse og verdensrekorden under VM i Berlin.

Det normale på 100 meter er at gullet går til den som får kastet brystkassa noen centimetere konkurrentene. Ikke så med Bolt. Han var mange steg foran konkurrentene.

Bolt flyttet verdensrekorden ned til 9.58 og distanserte nærmeste konkurrent med 13 hundredeler. Prestasjonen var lysende, men i stedet for å spørre om hvordan Bolt opplevde løpet, spurte alle intervjuerne om hvor fort jamaikaneren trodde at han kunne løpe.

Som om han ikke nettopp hadde svart på det. Med beina.

Høy og mørk. Usain Bolt er ikke bare den raskeste sprinteren i verden. Han er også den høyeste (196 cm). Det gjør at han tar færre steg enn de andre underveis. Mens Bolt gjør unna 100 meteren på 41 steg, bruker konkurrentene mellom 44 og 46 steg.

«Det er nok en fordel å være høy», konstaterte NRKs kommentator Lars Lystad etter finalen.

Lystad kunne gått ett steg videre og fastslått at det er en fordel å være høy og mørk!

Alle sprinterne i søndagens VM-finale var nemlig fargede, slik vi er blitt vant til i hvert mesterskap.

Mye har skjedd i friidretten siden fargede Jessie Owens i 1936 sjokkerte Adolf Hitler og hans hoff av tilbedere med tro på den ariske rasens overlegenhet. Owens vant fire gull på samme bane som Bolt nå har startet gulljakten på.

Om Bolt ikke skader seg, kan neppe noen hindre ham i å ta gullet også på 200 meter og den korte stafetten. Jamaika dominerer nå sprintdistansene totalt – slik de også gjorde under OL i fjor.

Mørke skygger. Det kaster likevel mørke skygger over den jamaikanske suksessen at fem friidrettsutøvere fra den karibiske øya ble tatt for doping i sommer.

Når man sitter i tv-stolen og er i tvil om man skal tørre å juble – fordi det man ser er litt for usannsynlig – er det nettopp slike opplysninger man ikke trenger.

Eller kanskje er det motsatt? Kanskje trenger vi påminnelser om aldri å legge skepsisen på hylla?

Annen planet? Jeg var til stede i Seoul i 1988 da Ben Johnson knuste verdensrekorden og tok OL-gull. Jeg skrev begeistret hjem.

Natten etterpå ble jeg vekket av en telefon der jeg fikk høre at Johnson var tatt i doping.

Rekorden Johnson satte ved hjelp av juks var på 9,79 – altså over to tiendeler svakere enn tiden til Usain Bolt i 2009.

Om man ikke tror på at Bolt er «fra en annen planet» – slik journalistene skriver – så er det ikke sannsynlig at denne mannen kan latterliggjøre Ben Johnsons dopingrekord uten å være dopet selv.

Men at det er usannsynlig, betyr ikke det samme som at det er umulig.