Teologisk retorikk for blå-blå politikk

Disse ”kristne verdiene” til Ystebø manifesterer seg i fem saker. -Avskaffelse av dagens ekteskapslov, nei til aktiv dødshjelp, flytting av den norske ambassaden til Jerusalem, gi støtte til det han kaller Israels sikkerhetsgjerde og å få en borgerlig regjering ved neste valg.

Bjarte Ystebø skal selvsagt få lov til å mene at dette er viktige saker, og kamp mot aktiv dødshjelp samler heldigvis bred politisk støtte.  Men å definere disse sakene som utpreget kristne mener jeg er å gjøre en grov feil. Det har de siste åra vært en tendens til at en kan slippe unna med å si at noe er kristne verdier uten å måtte begrunne hvorfor disse verdiene er utpreget kristne. Det er også en tendens til å rope at Arbeiderpartiet eller den rødgrønne regjeringa driver med avkristning, uten å måtte begrunne utsagnet.

Det Ystebø og hans kompanjonger i virkeligheten holder på med er å drive politisk propaganda for partier til ytterste høyre, kanskje aller mest Fremskrittspartiet. Det handler i realiteten ikke om hva som er kristent eller ei. Hvis Ystebø virkelig hadde hatt troen på evangeliets kraft, så ville han ikke hevdet at noen regjering kan avkristne noe som helst. Det er enkeltmennesker som tror, ikke stater eller institusjoner. Evangeliet går tvert i mot ofte kraftig fram i områder der det ikke er noen politisk fordel å være kristen.

Få land kan skilte med den religions- og ytringsfiheten vi har i Norge i dag. Det at staten er med og finansierer tros- og livssynssamfunn er unikt i internasjonal sammenheng. Grunnen til at kristendom ikke er eneste religonen barn lærer om på skolen er at det er viktig å lære om andres tro. Det er ikke skolens oppgave å drive trosopplæring, det er foreldrene og menighetenes oppgave. Alle trossamfunn i Norge får via offentlige bevilgninger også midler til trosopplæring, dette kan ikke kalles avkristning.

Det Ystebø driver med er en grov sammenblanding av politiske verdier til ytterste høyre og teologi. Teologiske synspunkter jeg forøvrig mener han ikke har bibelsk belegg for å hevde. Ystebø må selvsagt gjerne støtte et parti som for eksempel FrP for min del. Men jeg vil ha meg frabedt denne useriøse sammenblandinga av blå-blå politikk og teologisk retorikk.

Jeg finner meg ikke i at vi som er tilhengere av en sosialdemokratisk samfunnsretning, hvor like muligheter for alle er en hovedsak, skal framstilles som noen mindre del av et kristent fellesskap enn dem som støtter partier som ønsker å fjerne u-hjelp til verdens fattigste, gjøre profitt på gamle og syke, og frata vanlig arbeidstakere rettigheter som sikrer dem blant annet tid med familiene sine. Og Jesus har vel aldri bedt oss om å engasjere oss i at Norge ikke skal ha sin ambassade i hovedstaden i et land? Dette synspunktet er jo direkte sært!

Oslo symposium er med og gir en talestol til krefter som går så langt som å sammenlikne islamisme med nazisme, og som hyller Egypts tidligere diktator som en demokrat. Dersom det er et samfunn som Egypt under Mubarak som er normen for arrangørene av Oslo symposium blir jeg veldig bekymra for hvordan de tenker seg at det norske samfunnet skal se ut med deres ideal- regjering.

Det finnes kristne mennesker i alle partier, og mange begrunner sine politiske standpunkt i sin egen tro, men en skal likevel være forsiktig med å forsøke blande disse så ukritisk som det gjøres av kristenfolket.no.

Gud har ingen politisk farge. Og menighetene skal ønske alle velkommen, uavhengig av politisk standpunkt. Vår viktigste oppgave som kristne i samfunnets fellesskap er å utøve nestekjærlighet og gjøre mot andre det vi vil at andre skal gjøre mot oss.