Lars Gilberg

Journalist i Vårt Land
223

Riv, riv, riv

Publisert: 15. aug 2009

Hvordan skal friidretten komme seg ut av skyggen som kastes av umenneskelige rekorder satt av dopede utøvere?

Steinar Hoen, i dobbeltrollen som sjef for Bislett Games og NRK-ekspert i Berlin-VM, forsøker å løse problemet i en stort oppslått artikkel i Dagbladet.

Dessverre ender det med tre riv for den tidligere europamesteren i høyde.

Riv nummer 1: «Jeg håper vi kan slette jukserekordene», sier Hoen. Deretter begir han seg inn i en vurdering av hver enkelt verdensrekord. Han stempler noen av dem som utopiske og basert på juks. Andre setter han sitt godkjenningsstempel på. Dette selv om de er satt i samme epoke som de mistenkelige rekordene til Flo-Jo, Koch, Kratochvilova og Junxia.

Om Stefka Kostadinovas 2.09 i høyde fra 1987 sier Hoen følgende: «Sterk og gammel rekord, men jeg tror hun var ren. Hun hoppet på et høyt nivå hele karrieren. Høyde er en for kompleks øvelse til å tjene stort på doping».

Her legger jeg merke til det modiserende ordet «stort». Jeg legger også merke til at Hoen ikke vil si noe stygt om en utøver som konkurrerte i høyde i samme periode som han selv. Han risikerer i så fall å karakterisere seg selv, ettersom hans egen mesterskapsrekord i EM sto i hele 12 år.

Riv nummer 2: Hoen tror at en nulling av rekordene vil skape ny interesse for friidretten. Hans forgjenger som sjef for Bislett Games, Svein Arne Hansen (nå president i Friidrettsforbundet), kom med samme forslag for ti år siden. «Slett alle verdensrekordene ved årtusenskiftet», foreslo Hansen.

I en kommentar i Vårt Land (tittel: «Hansens havari») stilte jeg følgende spørsmål den gang: Hva gjør du om ti år, Svein Arne Hansen? Skal du nulle ut rekordene igjen?

Svaret får vi altså nå. Og svaret er ja. Hansens etterfølger vil at de eldste rekordene skal slettes.

Jeg sier det rett ut: Forslaget er håpløst. Det minner om å devaluere en valuta for å føle at man har bedre råd. Eller om å pisse i buksa for å holde varmen.

Vil Hoen nulle ut også nasjonale rekorder? Vil han erklære at personlige rekorder ikke er gyldige? Må jeg gå inn i mine egne sirlige annaler og stryke min egen maratonrekord på 2.24 satt i VM-løypa i Berlin i 1990? Vil Hoen ta fram viskelæret og retusjere vekk sin egen rekord på 2.36 i høyde? 

«Dagens utøvere er renere. Det er bare de dumme som doper seg nå», sier Hoen til Dagbladet.

Jeg legger merket til ordet «renere». Det er ikke det samme som ren.

Riv nummer 3: Hoen kaster også fram andre forslag for å skape interesse for friidretten: Han vil forandre vekten på kastredskapene. Han vil justere høyden på hekk og hinder. Han vil endre på antall forsøk i hopp.

Hvorfor alt dette? Jo, som Hoen sier det selv: «Det kan kanskje brukes for å innføre nye rekorder».

Det er der hunden ligger begravet, sett med Hoens øyne. Og med Svein Arne Hansens. De tror at fokus på rekorder skaper oppmerksomhet rundt friidretten. Derfor annonserer de en rekke verdensrekordforsøk på Bislett – noe som ender med at publikum stort sett blir skuffet.

For rekordjaget rir friidretten som en mare. I motsetning til i fotball og i tennis, hvor man gjør det bra, dersom man slår sin motstander, blir friidrettsutøverne hele tiden målt mot en eller annen rekord. Stevnearrangørene hyrer sågar inn harer som skal dra i verdensrekordtempo – som for å demonstrere hvor umenneskelig dette er.

Alt dette i stedet for å bygge opp stevnene som dueller – slik vi tidligere har sett mellom Coe og Ovett, Waitz og Kristiansen, Rodal og Kipketer. I slike dueller hander det om å bruke alle taktiske midler for å vinne, og tiden spiller ingen rolle.

Slike oppgjør gjør friidretten spennende, spesielt dersom TV-kommentatorene har evnen til å gjøre mer enn å fortelle hvor langt bak ett eller annet skjema utøverne passerer. Kunnskapsrike kommentatorer kan i stedet spekulere i hvilke taktiske overlegninger den enkelte utøver gjør underveis. Slik kommentatorene i Tour de France er veldig dyktige til. Og slik gode kommentatorer drar oss med på innsiden av hodet til Federer og Nadal i tennis.

PS: Jeg er enig med Steinar Hoen i at en rekke av verdensrekordene i friidrett stinker. Men neppe mer enn de suverene verdensrekordene til Usain Bolt på 100 og 200 meter. Disse hyller Hoen. Fordi de er nye.


Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Rune Tveit

40 innlegg  4109 kommentarer

Hukommelsen?

Publisert nesten 12 år siden

I en idrett syntes jeg kampen mot klokka er spesielt spennende, og det er i skøyter.

Jeg kan  ikke helt forklare hvorfor, men det er kanskje noe med at rekordene hele tiden har blitt forbedret gjennom mange år. Jeg husker når 2 min grensen ble sprengt på 1500 meter og vi undret oss på om det var mulig å gå under 1.50 .....

Jeg husker når Kees Verkerk gikk inn på 15.03.6 på 10 000 -- og vi forstod at det faktisk var mulig å komme under 15 min.

Det er noe fasinerende med skøyteløperes kamp mot klokka og nye verdensrekorder, kanskje er det denne kombinasjonen av kampen mann mot mann, runde etter runde, der de presser hverandre ned mot nye rekorder, jeg vet ikke, men der er alltid fasinerende med rekordløp på skøyter.

Men i andre idretter, - er det som du sier, - kampen om å vinne som gjør det spennende, ikke kampen mot klokka som sådann.

Men å slette rekordene? Hvorfor i all verden skal man det? Folk som følger med har da fortsatt sin hukommelse i orden?

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere