Profetier og Åpenbaringer

Sommerens  kristelige stevner, generalforsamlinger og andre storsamlinger er over for denne gang.

Mange gode og viktige saker har vert grundig behandlet, og det er bra.  Men kanskje er de

viktigste sakene ennå ubehandlet for å si det slik.

Sommerens hete tema for en del organisasjoner har vert  kirken – Den Norske Kirke.

Skal vi fortsatt være innenfor – under – over – ved – i, eller utenfor kirken ?

Det ble visst bare et vindpust i ørkensanden.  I ett tilfelle ble det blåst opp en virvelvind av et vedtak som senere ble nedtonet og delvis bortforklart.

Medienes yndlingsstevne ble   ”Oase”,  ikke helt uventet.

Åpenbaringer med og uten tungetale, kvalitetssikrede profetier og spådommer  stod i kø.

Jeg ønsker ikke å harselere. Heller ikke å ta motet fra noen av dem som arbeider oppriktig og alvorlig med disse ting.  Bare sette det litt på spissen, som en forsmak på noen spørsmål jeg har.

”Å tale profetisk” hva er det ?.

Så vidt jeg har forstått er dette rett og slett å forkynne hele Guds råd til frelse.. I motsetning til personlige vitnesbyrd, er profetisk tale å utlegge skriftene på en slik måte at vi skjønner at evangeliene ikke er ”klokt uttenkte eventyr” , oppfunnet av en tilfeldig bevegelse i Midt – Østen i det første århundre av vår tidsregning.

At Bibelen viser oss fra første Mosebok av at alt er gjennomtenkt og beredt av den høyeste Gud, helt fra syndefallet av.

Jvnf. Hebreerbrevet.  Apostlene drev mye med slik profetisk tale. Bl.a. Paulus på Areopagos og Stefanus sin forsvarstale.

Jesus gjorde det også, bl. annet på veien til Emmaus, der han la ut skriftene og alle profetene for sine medvandrere.

Da er det forståelig at dette er regnet som den største av nådegavene.  Derfor er også denne gaven den mest egnede til ”formaning, oppbyggelse og trøst”.  Dette er nok en av de nådegavene som trengs mest også i dag, i tillegg til dette med å ”prøve åndene”.

Er dette en feil eller  foreldet oppfatning ?

”Profeter og profetier”  hva er det ?

Jeg er blitt lært at bibelens genuine profeter og profetier ble avsluttet i og med den siste apostels bortgang. Johannes Åpenbaring er den siste profetiske bok i Bibelen.  Den har stått,

og står der som veileder gjennom kommende tider.

Finnes det i hele tatt belegg i Bibelen for at profeter kan opptre nå i nytestamentlig tid ?       Det høres klokt og riktig ut å prøve dem på Bibelens Ord.  Men om disse profeter taler som Guds Ord, hvorfor da komme med egne spesifikke profetier.  Og hvorledes skal da dette kunne prøves på Ordet – som for eksempel budskapet om den nye grunnloven som skal komme.

”Profetene” Bob Hartley og Bob Fraser visste bare om navna på disse som det ble profetert over sies det.  Hvilken garanti har lederskapet i Oase på at ”profetene” ikke har kunnet skaffe seg grundig informasjon  (om dem som fikk profetien) på forhånd via helt andre kilder. ?                Foreløpig virker det som om disse profeters tale mer bygger på amerikansk  PR-fremstøt i velkjent stil, enn virkelig åpenbaringsånd.

Men de har en mulighet til å få bevist at det virkelig er Guds tale. Nemlig at det skjer det som det er profetert om – alt sammen, både om grunnloven og om vekkelsen og om de enkelte

mennesker, da skal vi tro dem.

5.M. 18: 22

Når det ord profeten taler i Herrens navn, ikke skjer og ikke går i oppfyllelse, da er det et ord som Herren ikke har talt.  Det er et ord som profeten i overmot har dristet seg til å tale, og du skal ikke være redd ham.

Jeg tenker at vi alle,  enkeltmennesker og organisasjoner, kirker, bevegelser- charismatiske eller ikke - trenger noe helt annet enn interessante og spektakulære løsninger på våre økende problemer.

Menigheten i Efesus  fikk (tross veldig innsats for Guds rike) det råd  å vende tilbake til sin første kjærlighet.  I Menigheten i Laodikea  (lunken og ineffektiv) var Jesus satt utenfor,

men stod likevel for døren og banket på.  Å åpne døren for ham må være førstevalget skal vi finne tilbake til den "første kjærlighet."

”Den som har øre, han høre hva ånden sier til menighetene”

Magnus Leirgulen