Alt for Norge

Den mest spesielle oppladningen til skifesten i Oslo fant muligens sted på Mallorca's strender i midten av oktober i fjor. Deler av det norske landslaget var samlet til barmarkstrening på sand, med ski på beina og innlagte badeøkter.

Avisforsidene her hjemme handlet dengang ikke om idrettshelter, men om soldater og deres muntlige ukultur - "å krige er bedre enn sex". Det kunne jo hende at veltrente menn under sensommervarm Middelhavssol kunne slutte seg til en slik ytring. De befant seg bare i en idyllisk og IKKE livstruende situasjon der de greide å koble inn fornuften og selvsensuren tidsnok til at "manneprat" ble værende på gutterommet, og ikke som førstesideoppslag i landets ledende aviser.

For hva skjer egentlig, for soldater og VM utøvere hva adrenalinnivået angår, i kampers hete? Flere idrettstjerner har de siste dager beskrevet hvordan adrenalinet pumpes rundt i kroppen når den yter oppunder bristepunktet, og hvilket "kick" det skaper. I idretten - for heder, ære og "we are the champions" rus. I krigsøyeblikk - et adrenalinkick på liv og død - med livet som innsats. Og da er det kanskje ikke så merkelig at vi sist høst endte opp med en major på toppen av et militærkjøretøy - der han motiverte sine medsoldater til kamp - "dere er rovdyret, taliban er byttet, til Valhall".

Parallellene til de siste dagers dueller i skisporet og de etterfølgende reaksjonene er slående. Petter Northug "håner" sine motstandere ved å passere mållinja sidelengs. "At han er et rovdyr som leker med sauene, skjønner vi likevel. Nå oppfører han seg som en gris", proklamerer SVT's kommentator Jonas Karlsson.

Utenfor skiløypa strides de lærde om hvike signaler en utøver med et psykisk og fysisk(?) overtak på motstandere skaper, når arrogant kroppspråk koblet med rappkjefta Bjørge Lillelien sitater fyller TV-ruta.

Forsvarsminister Grete Faremo mente på sin side at - "til Valhall" brølene - hånet de soldatene som allerede hadde mistet livet i Afghanistan. Videre var et urolig feltprestkorps bekymret for at soldatkulturen hengav seg til norrøn mytologi og hedenske symboler, en slags moderne utgave av gammeltestamentlig Baal dyrkelse..

Er en major fra Telemarksbataljonen på oppdrag fra makter og myndigheter, "a man of honor" eller en drapsmann? Er en skiløper fra Mosvika med tendenser til pubertetaktige kraftuttrykk etter sluttspurten, en hedersmann eller en talsmann for usportslig og egofiksert adferd?

Svaret er naturligvis sammensatt. Northugen gråt en skvett og er blitt 40% mer spiselig iblant folket. Major Rune Wenneberg besøkte "Skavlan", og gav seerne et mer nyansert bilde av hans posering med vikinghjelm og rovdyraktig opptreden. Idrettshelter og soldater i krig befinner seg på mange måter i samfunnets ytterkant, i en eksistensiell "boble" fylt til randen av adrenalin og (kjedsommelighet). Jakten på muskelkraft og den nødvendige smidigheten som legger grunnlaget for krysse målstreken først, tilkjennegis i en soldats liv gjennom en opplæring og utrustning til å nedkjempe fienden med en våpenbruk som er mer presis i sin tilintetgjørelse av motstanderen.

Hva er derimot ulikt?

Det har blant annet utspilt seg fra scenekanten i Tigerstadens paradegate hver eneste VM kveld. Idrettsidoler er vår tids rockestjerner. De fotfølges i forberedelsene til mesterskap og dyrkes kontinuerlig når festen er igang. Vi elsker den "fighten" de befinner seg i, og tar del iden idrettsfesten  som utspiller seg når kampen om mesterskapets "konge og dronning" tittel skal utkjempes.

Soldaters liv og innsats, både fysisk og mentalt, er derimot en jobb som ikke vekker nevneverdig oppmerksomhet. Vi skal riktignok ikke mange tiår tilbake i tid, for å være vitner til at også hjemvendte soldater fra krigsoppdrag ble motatt  som rockestjerner og ikledd idol status.

Hva ville jeg egentlig med dette? Dra soldater som også gir "alt for Norge" inn i en nasjonal folkefest.. Røske opp litt av idyllen vi nå befinner oss i kanskje - 8 gull, 6 sølv og 6 bronse. Eller har kanskje "ordene" vært like unyttige som alle krigers vesen - uten mål og mening?

God uke til deg! Du leser i festrusens etterpå..