Verdidebatt

Veiskiller: Et nytt syn på abort

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det siste året har vært stappfullt av veivalg - flere enn noen gang før for min del. Det mest åpenbare er alle de som er knyttet til vold og min begeistring for ikke-voldsteori. Vold fikk meg til å forlate et parti jeg en gang var svært glad i - partiet Rødt - det fikk meg til å endre mitt forhold til andre dyr og deriblant mine matvaner, og det har også vært én av flere faktorer som har ført meg tilbake til den religionen jeg ble født inn i, men med et nytt syn på det hele. Det siste har også ført meg til avgjørelsen om å studere teologi. Akkurat det kjennes kjempefint og grulig skummelt på samme tid.

Jeg merker forandringer i meg rett som det er nå, selvfølgelig ikke uten at jeg av og til glir tilbake til gamle vaner, for så å dra meg selv framover igjen. Jeg kjenner fortsatt på vonde følelser, tenker negative tanker om andre, lar meg irritere, snakker nedlatende til dem, men jeg er bevisst på det, og det er vel noe. Litt.

Jeg har alltid plukket blomster om sommeren, men i år ble det plutselig litt vanskeligere. Eckhart Tolle skriver om egoets trang til å måtte eie og plukke til seg alt som tiltaler det, i stedet for å for eksempel la blomsten bli stående til glede for alle de andre som måtte få øye på den. Jeg har også et større ønske enn før om å unngå å gjøre skade.

Med det har jeg måttet ta opp et emne jeg har diskutert med meg selv mange ganger i årenes løp: Hva mener jeg om selvbestemt abort, kan jeg fortsatt støtte retten til selvbestemt abort når jeg er så opptatt av livsvern på alle andre områder? Jeg kjenner jeg blir litt urolig av å skrive om det, for det er så mange følelser knyttet opp til dette temaet. Som de som har spontanabortert gang ette gang, og som får vondt når de hører om de som frivillig tar liv, og på den andre siden de som føler på mye av den sosiale og fysiske tvangen kvinner fortsatt utsettes for, og hvor abort er noe som handler om frigjøring. Jeg forstår begge sidene.

Jeg prøver å finne frem til paralleller fra andre etiske problemstillinger, men jeg finner ingen som passer. Vi har ett gryende liv inne i en annens kropp. Kvinnen velger om hun vil ofre tid, krefter og næring av eget liv og kropp, eller om barnet må ofre livet. Hvis jeg holder livet for å være den største verdien - og ikke minst en absolutt verdi som jeg skrev om i Kan drap være barmhjertig? - kan jeg ikke lenger støtte meg til abort annet enn i de tilfeller hvor kvinnens eget liv står på spill som følge av graviditeten.

Mange skriver om abort som et valg for den voksne og autonome kvinnen, abort som noe knyttet til frihet og selvbestemmelse. Som anarkist er frihet svært viktig for meg, men frihet er kun en verdi verdt å beskytte så sant den enes frihet ikke går på bekostning av den andres. Det er i dette perspektivet jeg i løpet av det siste året har argumentert for hvorfor drap av ikke-menneskelige dyr for vår bruk ikke kan klassifiseres som et moralsk nøytralt livsstilsvalg, ettersom det krenker andres egenverdi og livsverd. Det gjør også selvbestemt abort.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt