Idrettsglede

Nok en gang ble nasjonen vitne til fantastiske idrettsprestasjoner i VM i Holmenkollen i dagens herrestafett i langrenn. Norske utøvere har prikket inn gullformen i tide også til dette mesterskapet. For en følelse det må være å lykkes i sesongens viktigste renn på hjemmebane. Det er lett å forstå at følelsene tar overhånd når man har jobbet knallhardt mot noe og kan kalle seg verdens beste som resultat.

Petter Northug er verdens beste skiløper. For en idrettsmann! Heldigvis er det Norge som kan glede seg over hans idrettsprestasjoner aller mest. Det var deilig å se han avgjøre stafetten til sin, lagets og vår fordel i dag på en så overbevisende måte. Er det imidlertid flere enn meg som ikke er like overbevist over måten han krysset mållinjen på? Jeg stemmer i med svenske kommentatorer og andre som ikke lot seg begeistre av hvordan Northug følte behov for å demonstrere hvor suveren han var ovenfor sine konkurrenter. Måten Northug valgte å hovere ovenfor konkurrentene gav seieren en bismak for min del.

Å være toppidrettsutøver bør forplikte. Vi er alle forbilder for barn og unge, men det spørs om ikke Petter Northug vil være et større forbilde for de fleste enn jeg som ender langt nede på resultatlisten i Birkebeinerrennet. Holdninger og handlinger som utøvere med hans profilering viser vil bety mye for de som vokser opp. Northug har flere ganger vist raushet og rost sine motstandere. Det er allikevel hans vellykkede forsøk på å provosere som tar oppmerksomhet, og han blir av og til oppfattet som respektløs i behandling av motstandere. For Northug virker det å være uproblematisk at folk ikke liker han, det kan til og med hende at det er hans mål på et eller annet nivå. Heldigvis virker han å være tykkhudet og ikke bry seg stort om hvordan folk oppfatter han. Petter Northug er et godt forbilde på så mange måter som idrettsutøver, kanskje kunne han jobbet mindre med å provosere og dermed være et sunnere forbilde?

Idrettsglede dreier seg om å dele det positive ved idretten. Det er litt trist at det å provosere motstanderen har mest fokus når man går i mål som førstemann i VM stafetten, og ikke det å dele seiersgleden med lagkamerater.