Kommentar

Hvem er avhengig av hvem?

De to siste dagene har vært helt utrolig bra. Jeg har fordypet meg i boka Natten gir lys av Wilfrid Stinissen. Og den åpenbarer så utrolig mye.. Som om noen har slått på lyset i et mørkt rom. Etter å ha vært i ulike kristne organsiasjoner og menigheter, og levd et liv som om Gud skulle vært avhengig av meg, er det nå en enorm hvile og lettelse å få dykke ned i disse nye sannhetene. I bibelen står det at Gud på forhånd har lagt klar ferdiglagte gjerninger som vi skal gå inn i. På tross av dette, forkynnes det at vi selv skal ta initiativ til ulike gjerninger som er stemplet kristne, for eksempel å gå ut på gata og be for folk, eller gjøre gode gjerninger i ulik form. Dette blir fort et strev, og noe som føles som det er pålagt av Gud for at vi skal bevise at vi er gode disipler. Men hvorfor arrangerer vi alt dette, når Gud på forhånd har lagt gjerninger klar for oss, som vi kan gå inn i? Gud er tilstede i livene våre, der vi er, i det vi gjør, hver dag, og midt oppi det hele, så kan han nå ut til mennesker via våre liv, ofte uten at vi legger merke til det, eller tenker over det. Vi hører på møter at vi skal gjøre de gjerningene Jesus gjorde, men Jesus gikk gjennom livet, dag for dag, inn i ferdiglagte gjerninger. Mennesker, situasjoner.. Det kom til ham! Menneskene oppsøkte Jesus! Ikke omvent! Han gikk i ferdiglagte gjerninger. Og Gud fikk virke i ham i de ulike øyeblikkene. For Guds rike er inni oss, som bibelen sier.

Vi er så flinke til å leve våre liv som om Gud er avhengig av oss. Men det er ment å være helt omvent! Vi skal være avhengige av Gud! Bibelen forteller om å dø fra selvet. Det er ikke å dø fra den du er skapt til å være, men at den "falske" deg dør. Den delen av deg, hvor du styrer, hvor du tar avgjørelsene, du snakker, du tenker, du handler. Alt dette er ment å bli erstattet med Gud I deg, Gud GJENNOM deg. Å ha Gud til Herre i livet ditt.. Det er ikke som om du er en slave som lyder ordre. Men å la Gud naturlig få leve gjennom deg

Dette er ikke noe man bestemmer seg for. Det skjer når Gud med sitt nærvær og sitt lys, så sterkt arbeider i oss, at alt virker mørkt og håpløst. Det er som om vi dør. Vi ser vår egen synd, og vi ser hvor små vi er. Hvor fortapte vi er. Dette kan pågå over flere år.. Vi blir brutt ned.. Helt til det ikke er igjen noe av oss selv, og vi gir helt og fullt rom for Gud. Tilogmed bønnen.. "jeg klarer ikke å be selv, så vær du min bønn, Gud!" Passivitet hører vi ofte som noe negativt. Men her handler det om passivitet i en positiv forstand. Vi skal være passive, så Gud kan være aktiv.

Helliggjørelse. Jeg trodde det handlet om perfeksjonisme. Å bli bedre. Men dette er helt feil (takk og lov!) Det handler om tillit. Å stole på Gud. Å vokse i tillit til Gud, å bli mer og mer avhengig av Ham. Å gi opp kontrollen, og la Ham ta over.

Det står i bibelen at når et lem lider, så lider hele legemet. Slik er det også når vi er i "natten". Når livet blir mørkt og vondt og håpløst og meningsløst. Vi trenger ikke bare tenke at dette er en individuell lidelse, men også at det er noe mange flere opplever. Og på den måten kan vi tjene og elske hverandre, med den dybden av kjærlighet som Gud har vist oss. På den måten kan det å ha det vondt, bli til noe godt. Hvis vi tillater Gud å gjøre sitt arbeid i oss, og aksepterer den han gjør oss til, for så å ønske å bruke dette til å elske andre mennesker.

Å hvile seg inn i Kristus. Jesus er ikke utveien, sannheten og livet. Han er VEIEN, sannheten og livet. Veien gjennom. Også det mørke. Men også der er han. Han har gått veien selv, og han går den sammen med oss. Så la det bare komme.. Mørket.. Ikke kjemp imot. Da blir det bare verre. Aksepter, og ta imot .. Og hvil deg inn i det. Noen dager er så mørke at vi ikke klarer å holde hodet over vann, og se klart nok til å tenke på disse tingene. Men mørket har ulike nyanser. Noen mørke dager, er allikevel lysere enn andre. Og da kan vi kanskje klare å minne oss på dette.. At Gud er der, selv om vi ikke erfarer Han. Og at dette slett ikke handler om hans fravær, men om hans kjærlige og intense nærvær, som jobber med sjelen vår, for å enda mer rette oss inn mot vårt sentrum, Gud. Det er ikke sikkert vi ser dette før vi har kommet lenger videre på veien. Men når vi ser det, så blir vi glade og takknemlige for denne natten. Uansett hvor vond den er. Fordi den tar oss dypere og lengre og videre og.. Helt inn til Gud og hvilen i ham. :)

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar