Test Bruker

6

Ung økumenikk

Jeg fikk forrige helg gleden av å være med på å representere Den Norske Kirke i en ung, økumenisk sammenheng, nemlig på tidenes første Unge Rådsmøte, som arrangeres av Norges Kristne Råd. Det innbyr til refleksjon.

Publisert: 16. feb 2011

På Gulsrud Leirsted utenfor Vikersund ble det nemlig i helgen samlet unde kirkeledere fra mange kirkesamfunn. Representanter for blant annet Metodistkirken, Den katolske kirke, Frelsesarmeen, Svenska Margaretakyrkan i Oslo, Pinsebevegelsen, Changemaker og Den norske kirke ble samlet for økumenisk arbeid, workshops, samtaler og bønn.

Jeg, som var en av fire delegater fra Den norske kirke opplevde dette som en veldig spennende og stimulerende samling, og aller mest verdsatte jeg samtalene utenom arbeidsøktene. Det å snakke sammen og lære om hverandres likheter og ulikheter, oppbygning, struktur, teologi og historie er ikke bare spennende, men også veldig nyttig i alt økumenisk arbeid.

For hvordan er egentlig rangsystemet i Frelsesarmeen organisert? Hva er Norges unge katolikkers tilknytning til Vatikanet? Når sluttet Svenska kyrkan å være statskirke? Jeg hadde mange spørsmål, og kom hjem med mange inntrykk og mye informasjon å fordøye. Det er klart, svært få av delegatene har en teologisk bakgrunn, men det hindret ingen i engasjert å fortelle om seg og sitt kirkesamfunn.

Stor ros går til komiteen for et meget godt organisert første Unges Rådsmøte. Tusen takk også til alle foredrags- og workshopholdere, blant annet fra Menighetsfakultetet, World Council of Churches, Ecumenical Youth Council in Europe, Vårt Land og Changemaker. Og til alle delegater. Takk for en spennende, lærerik, spennende økumenisk helg!

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Kjell G. Kristensen

140 innlegg  13843 kommentarer

Frigjøringsteologi

Publisert rundt 10 år siden

Ja, dette hørtes jo spennende ut! Interessant med litt mer frigjørende teologi - da kan en kanskje også komme litt videre i forståelsen av de hellige skriftene også?

Kommentar #2

Anders Helge Myhren

275 innlegg  2788 kommentarer

Ikke gull alt som glitrer...

Publisert rundt 10 år siden
Test Bruker. Gå til den siterte teksten.

På Gulsrud Leirsted utenfor Vikersund ble det nemlig i helgen samlet unde kirkeledere fra mange kirkesamfunn. Representanter for blant annet Metodistkirken, Den katolske kirke, Frelsesarmeen, Svenska Margaretakyrkan i Oslo, Pinsebevegelsen, Changemaker og Den norske kirke ble samlet for økumenisk arbeid, workshops, samtaler og bønn.

Jeg tror at i 2017 så går de 3 store kirkene, Moderkirken, som den Romersk Katolske Kirke liker å kalle seg, de gresk og russisk ortodokse samfunnene, og den protestantiske kirke sammen. Da er det gått 500 år siden reformasjonen, og disse store kirkene snakker allerede godt sammen for å få til en sammenslåing. Det har de gjort i mange år allerede. Jeg tenker meg også, at om 15 år, så er nok også alle lutherske frikirker innlemmet i Moderkirken.

Det er også verdt og merke seg at den økumeniske tankegang er i frammarsj både i Arendal og faktisk over hele verden. Det inngår i planene om en verdenskirke, hvor enkelte karismatiske og pinsemiljøer også lar seg overbevise om dette. Hva er så den økumeniske tankegang?


Økumenisk karismatikk

Økumenisk karismatikk "Den tredje bølgen" innen den karismatiske bevegelsen, ble plantet av jesuittstrateger, for å svekke dogme barrierer hos "adskilte brødre." Indre opplevelser, atmosfære, åndsmanifestasjoner og somatisk (kroppslig) respons skulle ta over sannhetsdokumentasjonen i stedet for Guds Ords fundament.De siste årene, er det utgitt en rekke bøker som bekrefter Vatikanets bruk av den dogmesvake karismatiske bevegelsen, som et verktøy til økumenisk enhet. Jesuitt kardinalen Augustin Bea, skriver om pinsebevegelsens friske innskudd av karismatisk energi, i prosessen med å lede "adskilte brødre," tilbake til moderkirken. Boken "Confessions in Dialogue," beskriver innhold og vedtak fra bilaterale samtaler arrangert av "Verdens Bekjennende Familier." Dette er en økumenisk komite, hvor den katolske kirke ble medlem i 1968.


Fellesskapserklæringene med den katolske kirke står i kø:

Lutheranerne erklærte i 1999 at de nå har samme tro på rettferdigjørelsen som pavekirken.

Den engelske kirke hevder at paven er denne kirkens åndelige leder.

Pinsemenighetene har på internasjonalt nivå gått tungt med i det økumeniske felleskapet som er Vatikanets hovedverktøy for vinne tilbake protestanter.

Trosbevegelsens synlige ledere arbeider meget nært med Rom og anerkjenner paven som kristenhetens åndelige overhode.


Gjennom det økumeniske arbeidet er de fleste protestantiske kirkesamfunn nå på god vei tilbake til moderkirken. Reformasjonen har ikke bare stoppet opp, men er i full revers. Døtrene knytter stadig sterkere bånd til "moderen".

 

 

De karismatiske forkynnere og bevegelser trenger seg i dag inn i de aller fleste kirkesamfunn, og er en god hjelp i veien mot gjenforening med Rom


Kristen enhet eller billett til Rom-Den økumeniske prosessen, har som eneste formål å gjenskape enhet med de protestantiske adskilte brødre, ved at de bringes inn i enhet med den romersk katolske kirke.

Kommentar #3

Mons Henrik Slagsvold

160 innlegg  2436 kommentarer

Interessant!

Publisert rundt 10 år siden

Et interessant innlegg! Ting skjer.

Kjære Anders Helge: Tidene forandrer seg. Denne verden og dens ordninger er forgjengelig. Også du og jeg. At kirkene samler seg tross ulikheter borger for at Kristendommen vil kunne overleve. Noen kaller det "samling i bånn".

Kommentar #4

Leif GuIIberg

72 innlegg  6375 kommentarer

Lewi Pethrus

Publisert rundt 10 år siden
Anders Helge Myhren. Gå til den siterte teksten.

De karismatiske forkynnere og bevegelser trenger seg i dag inn i de aller fleste kirkesamfunn, og er en god hjelp i veien mot gjenforening med Rom

Broder Myhren: En av våre egne "helter" - grunnleggeren av den svenske pinsebevegelsen, Lewi Pethrus - så lenger enn de fleste. Han inviterte katolske prester til å tale i svenske pinsemenigheter og konferanser.

Les selvbiografien hans - og du får et mer nyansert på Romerkirken. Pethrus mente f.eks. at dersom Sverige hadde vært katolsk, hadde ikke pinsebevegelsen oppstått. Den ville bare blitt en egen orden innenfor den katolske kirke.

 

 

Kommentar #5

Per Søetorp

101 innlegg  2029 kommentarer

Konspiratorisk fortolkning

Publisert rundt 10 år siden
Anders Helge Myhren. Gå til den siterte teksten.

De karismatiske forkynnere og bevegelser trenger seg i dag inn i de aller fleste kirkesamfunn, og er en god hjelp i veien mot gjenforening med Rom

Hei Anders Helge

Selv om flere av dine påstander i innlegget ditt er fakta som (dessverre) overensstemmer med virkeligheten - herunder visse troskarismatiske ledere som beviselig har nære forbindelser til Roma - er det langt herfra og til å konstatere at dette skal gjelde ALLE karismatiske forkynnere og bevegelser, slik du gjør.

Det blir en altfor generell og konspiratorisk fortolkning, som grenser til det paranoide. En ting er å svelge alt ukritisk som smaker av karismatikk.  Noe annet er å speide etter demonisk forførelse under enhver busk.  Det blir unødvendig, overdrevent og fryktelig slitsomt i lengden.

Dersom man da ikke selv mener seg å være blant den ubesmittede, lille hjord som står for den hele og fulle sannhet..

Kommentar #6

Anders Helge Myhren

275 innlegg  2788 kommentarer

OK...

Publisert rundt 10 år siden
Per Søetorp. Gå til den siterte teksten.

Det blir en altfor generell og konspiratorisk fortolkning, som grenser til det paranoide. En ting er å svelge alt ukritisk som smaker av karismatikk.  Noe annet er å speide etter demonisk forførelse under enhver busk.  Det blir unødvendig, overdrevent og fryktelig slitsomt i lengde

når jeg husker tilbake på min nyfrelse tid, var jeg veldig opptatt av enhet.  Det var noe som min pastor, Kjell Haltorp, også hadde som sitt store mål og han var flink til og innpode oss dette.  Og jeg har undret meg mange ganger, over meg selv, hvorfor jeg bestandig velger den vanskeligste veien?  Joda, det hadde vært fint med en synlig enhet som gjaldt alle kristne.  Dersom jeg hadde vært nyfrelst idag, og ikke visst bedre, hadde jeg sannsynlig blitt prest i Den Norske Kirke. Tenk så greit, et respetabelt yrke med forgreininger til alle andre kirkesamfunn og til Staten, god lønn og en ventende pensjon.  Så i 2017, en skjønn forening med Den Katolske Kirke, etter 500 år i ensomhet som Datteren til Moren.

Men, men, alle ting har sin bakside...Hva med lærespørsmålet, som Jesus tok veldig alvorlig, hva med troende dåp, barnedåp,tungetale, bønn for syke, demonutdrivelse, vekkelse, avlat, sakramentene, og Paven, Kristi Stedfortreder på jorden?

Jeg ser at du, Søetorp ikke er av den typen som ønsker å stå i front i de fleste demonstrasjonstog, du vil gjerne være venner med alle.  Men det klarer du bare dersom du godtar alt i det stille, og ikke bråke slik som jeg gjør.

Jeg har skrevet en bok fra mitt menighetsliv, og den har resultert i følgende, en isolering fordi jeg ikke godtar alt som flertallet mener.  Men nå har jeg nå min lille hjord, men det smertet litt igår, da jeg gikk forbi broderringens lokaler i Arendal og ikke var invitert.  Jeg hørte de sang, "Vi løfter våre hender og jeg tilber deg Gud, du er så god..."

Jeg har snakket med dem, joda, men det eneste som kom ut av det, var at jeg gav 2 av dem  boken med Derek Prince.  Mange som meg har opplevd det samme, riktignok ikke blitt kastet i en brønn som Josef, men isolering.  Men som jeg har skrevet i boken, at dersom  mine kristne medvandrere hadde reagert med varme og med en innkludering, hadde jeg nok blitt påvirket av dem.  Det er altså slik du hadde ønsket det, Søetorp? Er det det som er Guds kjælighet, og gjøre det som flertallet mener? Men jeg tror at dersom vi ønsker å gå videre med Herren, så går vi best alene, uten å måtte støtte seg til falske brødre og søstre.

Den unge Kristian Myhre, som innledet denne tråden, ser jeg meg selv i som nyfrelst, ganske godtroende til andre kristne.  Men jeg er fornøyd jeg, jeg sa forleden til kona, at nå ville jeg ønske at tiden ville stå stille en stund, fordi jeg har det som "plommen i egget" og har "eggehviten og skallet" rundt meg, som gjør livet verdt å leve.  Det tror jeg ikke jeg ville hatt, dersom jeg hadde kommet inn i den kristne etablerte kirkes klamme omfavnelse.

Derfor skriver jeg slik jeg gjør, av erfaring, og da blir det tydeligvis dette fasitsvaret ifølge Søetorp:

Det blir en altfor generell og konspiratorisk fortolkning, som grenser til det paranoide. En ting er å svelge alt ukritisk som smaker av karismatikk.  Noe annet er å speide etter demonisk forførelse under enhver busk.  Det blir unødvendig, overdrevent og fryktelig slitsomt i lengden.  Sitat slutt.

Jeg lurer på hva broder Martin Luther hadde sagt om dette, og nå lurer han nok fælt på hva den unge Per Søetorp vil velge og gjøre når enheten skjer i 2017? Kanskje du synger dine engelske gospelsanger i Roma, rett under Pavens trone, men da synger du nok på tysk!

 

Kommentar #7

Anders Helge Myhren

275 innlegg  2788 kommentarer

Et tankekors det...

Publisert rundt 10 år siden
Leif GuIIberg. Gå til den siterte teksten.

Broder Myhren: En av våre egne

men ble Lewi Pethrus innvitert tilbake til Den Katolske Kirke tro?  Eller måtte han først  konvertere før det hadde blitt aktuellt?  Svaret gir vel seg selv!

Kommentar #8

Leif GuIIberg

72 innlegg  6375 kommentarer

Lewi Pethrus II

Publisert rundt 10 år siden
Anders Helge Myhren. Gå til den siterte teksten.

men ble Lewi Pethrus innvitert tilbake til Den Katolske Kirke tro?  Eller måtte han først  konvertere før det hadde blitt aktuellt?

Hvorvidt Pethrus ble invitert tilbake til Den Katolske Kirke vet jeg ikke, men han var neppe av typen som praktiserte quid pro quo. Dessuten var Pethrus pastor, og som pastor visste han nok hva Bibelen lærer om invitasjoner - man skal invitere andre, også de som man vet ikke vil invitere tilbake.

For det er vel ikke slik du selv praktiserer det til syvende og sist, broder Myhren? Inviterer kun talere til Evangeliekirken i Arendal med en avtale om at du da selv blir invitert tilbake?

 

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere