Olav Rune Ekeland Bastrup (troende katolikk) har ganske nylig i en lengre artikkelserie på dette forum informert oss om bl.a. rasismens opprinnelse, rasehygiene OG om steriliseringsprogrammenes omfang og praksis i USA i årene 1927 - 1972. Det er utmerket! Det teologisk-ideologiske slektskapet mellom det kristne Europa og USA er ubestridelig. Som vi vet var det i hovedsak kristne europeere som koloniserte det amerikanske kontinent. Vi snakker altså om kultursamfunn som delte (og deler) de samme "kristne verdier".
(Bastrup lever i sin katolske verden, hvor han fraber seg forstyrrelse og innblanding fra kirkesamfunn som ikke har den ufeilbarlige biskop (pave) som bestemmer hva de skal tro og mene om hvem Jesus var og hva kristendommen er)
Etter mitt syn hopper Bastrup alt for lett over kirke-kristendommens totalitære, voldelige og rasistiske ideologi. Hans tidsperspektiv er også betenkelig kortsiktig og avgrenset. De kristne kirker bærer et blytungt ansvar - etisk, historisk og teologisk - for det kristne Europas totalitære og voldelige framferd mot folk og stater på alle kontinenter. Ja, vi må følge linjen tilbake til det hedenske romerriket, og deretter det kristne romerrikets politiske og religiøse ekspansjon i oldtiden og middelalderen.
Sammenhengen mellom kristendommen og de totalitære ideologier i vår moderne tid, som kommunismen, fascismen og nazismen, er ubestridelig. Undertegnede har i mange innlegg og kommentarer drøftet og henvist til Andreas Edwiens studier av forholdet mellom kristendommen og den europeiske rasismen, som vi europeere har gjort til en religiøst sjelelig rasisme. Bastrup har betegnende nok ikke vist noen interesse for dette tema og dets problem.
----------------------
Bastrups nevnte artikkelserie inviterer i høy grad til en utvidelse av temaet RELIGIONSHISTORIE. Og da fremfor alt et korrektiv til kristendommen, med dens imperialistiske misjonshistorie OG betydelige påvirkning på Europas politiske historie. Man kan derfor aldri komme utenom en dyptgående og kritisk analyse av kristendommen og de kristne kirkers MENNESKESYN, som helt frem til vår tid har gjennomsyret vår europeiske (og vestlige) sivilisasjons mentalitet og politiske historie.
Rasisme og rasehygiene har og har hatt dype ideologiske røtter i det kristne menneskesyn. Se særlig kap. II "Jesu uholdbare dualisme: læren om de to sjeleraser" i idéhistoriker og teologikritiker Andreas Edwiens bok DOGMET OM JESUS (Pax Forlag 1965, 5. oppl. 1995), et tema som har vært grunnleggende i Edwiens kristendomskritiske forfatterskap helt siden han angrep kirke-kristendommens antisemittisme da det europeiske folkemordet ble kjent i siste halvdel av 1940-årene.
Edwien betegner her den kristne rasismen som en slags psykisk, metafysisk rasisme, som går langt dypere enn noen biologiske raseteorier. Det ikke-kristne mennesket blir betraktet som et sjelelig laverestående individ, som kvalifiseres til EVIG STRAFF OG TORTUR - i likhet med "djevlene". Dette er fortsatt det heslige menneskesynet i vår statskirkelige offentlige bekjennelse (jfr. Augustana art. 17). Forhåpentligvis er det noen av leserne som vil nekte å tro dette. Men dessverre, denne uhyrlige inhumane og antidemokratiske "ondartede giften" er ennå ikke fjernet fra vårt lands statsforfatning (Grunnloven).
Det gjenstår mye opplysningsarbeid og opprydning i den kirke-kristne TEOLOGI og ANTROPOLOGI før de europeiske og vestlige kristne kirker, menigheter og kultursamfunn avlegger sin herrefolk-mentalitet og tilkjenner enhver ikke-kristen borger av verdenssamfunnet sitt menneskeverd. Det er kirke-kristendommens mytologiske voldseskatologi - med sitt personifiserte dualistiske menneskesyn - som fortsatt (etter 1700 år!) utgjør den største trussel mot fredelig og folkelig sameksistens på vår felles jord.
---------------------
Jeg har med stor interesse merket meg den "vegring" mange kristne og ikke-kristne deltakere på dette forum har mot å erkjenne kirke-kristendommens skyld og ansvar for den verste og hesligste form for rasisme historien kjenner: antisemittismen.
Jostein Gaarders mildt sagt tankeløse, avslørende og skandaløse kronikk i Aftenposten august 2006 er nylig blitt re-aktualisert både i Aftenposten og i Vårt Lands papiravis. Gaarders totale mangel på selverkjennelse og selvkritikk i Aftenposten nylig avslører fremfor alt hans dype LOJALITET til kirke-kristendommens antisemittisme gjennom mer enn halvannet årtusen.
Her på forumet ble Gaarders kronikk i Aftenposten august 2006 fremhevet positivt av bloggeren og ateisten Jon Kristiansen i hans kommentar 12. nov. 2010. I sitt eneste innlegg på dette forum fremhevet Jon Kristiansen også Ole Jørgen Anfindsens bok ("Selvmordsparadigmet") slik: "Vår vestlige kultur er i ferd med å begå selvmord. Glimrende fremstilt og dokumentert i Ole Jørgen Anfindsens eminente arbeid...600 sider pepret med dokumenterte eksempler på hvorfor det går galt når vi foretrekker religiøse og politiske illusjoner fremfor å forholde oss til virkeligheten slik den faktisk foreligger."
Mange kan ikke eller vil ikke innse at jødene trenger mer beskyttelse enn andre utsatte minoriteter. Jødenes ulykkelige og fatale skjebne i det kristne Europa gjennom mer en 1700 år - uten en egen stat å søke tilflukt til - er vanskelig sammenlignbart med andre minoriteters skjebne i det kristne Europa (jfr. Nordens behandling av samene).
Beskyttelsesbehovet er ikke noe jødene bare "føler". Jødenes historiske tilknytning til Palestina er heller ingen "myte" (i så fall vil ingen av de folk og nasjoner som finnes på vår jord ha noe rettmessig krav på sitt territorium). Fordi det var de europeiske romerne fra år 70 e.v.t til år 135, og deretter kristne europeere, som i mer enn 1700 år hindret jødene i å skaffe seg et beskyttet oppholdssted (noe vi nordmenn medvirket til i ca. 800 år) - en stat -er det selvsagt europeernes rettslige og moralske plikt å sørge for at jødene får gjenreist sin politiske selvstendighet.
Så sent som i 1920-årene var det bare ca. 10% av befolkningen i Palestina som hadde jødisk herkomst. De var mer eller mindre uønsket, både av sine muslimsk-arabiske naboer OG av de kristen-europeiske stormakter - for å få tilbake det fedreland vi europeere hadde berøvet dem. Da kan man selvsagt ikke forlange at jødene på egen hånd skulle kunne skaffe seg et politisk grunnlag for bosetting i området. Vi vet at både kristendommen og islam langt på vei stemmer overrens i en religiøst-teologisk antisemittisme.
Europeerne har ganske riktig ikke bare DEFINERT jødenes status og menneskeverd gjennom årtusener, men også en lang rekke andre mennesker og folkegrupper som kom i veien for kristen-europeisk imperialisme, kolonialisme og misjon. Når vi vet at de kristen-europeiske kirker i dag i fullt alvor lærer og forkynner jødenes MINDREVERD, må vi selvsagt også kunne stille spørsmål om hvilken autoritet og kompetanse det kristne vesten (og "den norske opinion") har i moralske og juridisk-etiske spørsmål.
---------------------------
Jeg vil i noen følgende innlegg gi konkrete eksempler som viser sammenhengen mellom kirke-kristendommens teologisk-ideologiske grunnlag OG dens maktutøvelse. Mitt ønske er å bidra til å skjerpe den historiske bevissthet omkring vår "offentlige religions" opprinnelse i oldtidens verdensbilde, livs- og historieoppfatning OG den mytologi som har preget den. Dermed kan jeg kanskje motvirke den "kollektive fortrengning" (eller "forvrengning") av historien som både statskirken og det man kan kalle "folkekirkens" teologer og forskere synes å ha stor interesse av å vedlikeholde.
(Helt til slutt i artikkelserien vil jeg oppgi en litteraturliste)
Mvh. G. Ullestad