Hansens intimitetsføleri

I en samtale med Trude Teige på TV2 i går tømte Inger Lise Hansen hele bøtta av oppsamlet frustrasjon og skuffelse etter at hun er blitt vraket som nestleder i KrF. Hun sier ikke selv at hun er blitt utsatt for mobbing, underforstått av Dagfinn Høybråten. En del oppfatter det slik. Derfor kunne vi på twitter i går kveld lese at mobbekulturen i KrF er avslørt, og i Dagbladet i dag presiserer eksperter at bestemmelsen i arbeidsmiljøloven ikke gjelder i politikken.

Hun forklarer at hun er blitt kvalm av å være nestleder, at hun etter hvert mistet lysten til å gå på jobben og at hun føler seg usynliggjort og utestengt. Da er det møter i stortingsgruppa hun snakker om. Dagfinn Høybråten mener dette er et forum for stortingsgruppa og ingen andre. Hun mener at hun som nestleder burde fått være med.

Fikk ikke støtte

Hun klager også over at Dagfinn Høybråten ikke støttet henne offentlig etter at hun sto fram lettkledd og sexy på forsiden i Det Nye. Høybråten synes det var en god idé å stile opp. Men han kan da ikke gjøres ansvarlig for hvor mye naken hun skal vise og gjøre et poeng av i intervjuet at hun noen ganger kler seg sexy for å provosere. Hun får da ta ansvar for egne valg, ikke klage i ettertid over at hun ikke får støtte i et medieutspill som fikk folk i flere leirer til å riste oppgitt på hodet.

Inger Lise Hansen ble en «feilansettelse». Både hun selv, Dagfinn Høybråten og hennes støttespillere må ta sin del av ansvaret. Høybråten er grunnleggende uenig i mye av det Inger Lise Hansen står for. Han vil ikke at hennes syn skal vinne fram i partiet. Han er overbevist om at det vil bære galt av sted. Inger Lise Hansen kjører på. Hun sier det hun mener, internt og eksternt. Hun vil ikke slutte å mene det hun mener. Hun forstår ikke at når en blir nestleder, så begrenser en sin egen mulighet for å kjøre fram egne meninger i tide og utide. Da representerer man partiprogrammet. Da gjelder det å kunne fremstå som del av en samlet, ikke en sprikende ledelse. Nyanser, ja vel. Enkelte utspill ja vel. Men ikke slik Inger Lise Hansen holdt på. Partiets tillitsvalgte har gitt klar beskjed. De vil ikke ha en nestleder som opptrer slik hun har gjort.

Partikulturen feil

Istedenfor å ta ansvar selv, gyver hun løs på alle andre i partiet. Partikulturen er feil. De andre er feige som ikke står fram med det de mener. Det er ikke nok takhøyde. Hun blir ikke sett. Hun får ikke nok støtte. Hun fremstiller seg selv om en kurrende due og Dagfinn Høybråten som en brølende løve, klar til å glefse etter dem som ikke er på linje. Er det noe Inger Lise Hansen ikke har vært, så er det usynlig.

Hun får selvsagt sympati ved å fremstå med sine vonde følelser og appell om at vi må ha takhøyde og være hyggelige mot hverandre. Hvem kan være uenig i det? I politikken er det ikke alltid slik. Der pågår en beinhard kamp om saker og posisjoner. Der brukes det hersketeknikker hver enste dag. Det handler om makt og allianser. Her er det mange som får vondt i magen. Thorbjørn Jagland ble lagt inn på sykehus fordi han ikke tålte striden om han eller Jens Stoltenberg skulle bli partileder. Og hva kan ikke folk fortelle om Lars Sponheim? Det er kø av Frp-politikere som kunne fortelle sjokkerende historier om Carl I Hagens lederstil. Mange i KrF har frist i minne striden mellom Kåre Kristiansen og Kjell Magne Bondevik. Hadde Hansen vært nestleder under Gro Harlem Brundtland, hadde hun blitt sendt hjem med beskjed om å lese «Tillitsmannen». Siv Jensen brukte en gang uttrykket «min nestleder» om Per Sandberg. Det skulle tatt seg ut om Høybråten hadde brukt et slikt uttrykk om Hansen.

Dagfinn Høybråten må tåle kritikk for en trang og kontrollerende lederstil. Høybråten har ikke lykkes som KrF-leder, men han er en drivende dyktig politiker og med gode lederegenskaper. Men for Inger Lise Hansen ble Høybråten aldri en god leder. De kom på kollisjonskurs fra første stund av. Høybråten ville ha en annen. Og han ville i alle fall ikke ha en frispiller som Hansen.

Frimodighet

Frimodighet er ingen mangelvare hos Inger Lise Hansen. Hun inviterer inn i sin egen intimitetssfære når hun skal ta sitt oppgjør med et parti som har skuffet og frustrert henne. Intimitetstyranner kjennetegnes ved at det gjør sine følelser og opplevelser til sannhet. Hun fremstiller seg selv som et sannhetsvitne som forteller hvordan det egentlig er. Det er nummeret før noen utpeker henne som varsler om kritikkverdige forhold.

TV2 politiske redaktør, Stein Kåre Kristiansen, sluker det rått det han hører. Han opptrådte på TV2 i går som om han hadde fått den reneste åpenbaring av Inger Lise Hansen. Det er Dagfinn Høybråtens lederstil som har ført til velgerflukt for KrF. Dette er avdelingen for enkle forklaringer.

Nestleder Dagrunn Eriksen er en del av denne kulturen som Hansen kritiserer sønder og sammen. Men i en samtale med NRK i dag aviser hun at kritikken rammer henne. Begge nestlederen går fri. Men nå er det blitt bedre, ifølge Eriksen, for dette har de jobbet med i strategiutvalget. Og enda bedre skal det bli om en bare får endret bekjennelsesparagrafen. Dette er også avdelingen for enkle forklaringer.