Monica Øien

6

Ikke menneskerett å få barn

Publisert: 6. aug 2009

Det er ikke en menneskerett å få barn,

men det er en menneskerett å ha foreldre!

Den nye ekteskapsloven er langt fra i havn. Og det ligger mange tiår frem før vi skjønner konsekvensene av det vi velger. Å velge gir ansvar. Til mange.

Det er ikke en menneskerett å få barn, men det er en menneskerett å ha foreldre!

Er debatten i kjølvannet av den nye ekteskapsloven blitt overskygget av voksnes rettighetsjag, selvhevdelse og maktkamp? Debatten føles usaklig fordi vi voksne blir for sårbare. Men hvem er egentlig de sårbare i denne saken?

Hvis ingenting annet virker prøv med sannheten sier familieterapeut Jesper Juul. Og kanskje man skal ta et dypvannsdykk i sine egne motiver i kampens hete, hvorfor argumentere jeg som jeg gjør, er det for å redde meg selv, er det for å manipulere eller er det rett og slett slik at jeg føler meg urettferdig behandlet?

Jeg håper og tror at jeg som medmenneske verken er fordømmende eller setter meg selv høyere enn noen andre foreldre, og dette helt uavhengig av legning. Det er ikke sakens kjerne. Ikke engang Gudstro skulle vinne som et moralsk eller etisk argument her. Jeg snakker på vegne av meg som menneske, som mor og som datter. Jeg snakker om meg med mine erfaringer som meg selv i løpet av 39 år uten å fordømme. Er det ytringsfrihet? For meg handler ikke debatten om omsorgsevne til hvem det måtte angå eller manglende sådan. For meg handler debatten om barnas rettigheter. Barnas menneskerett til å ha foreldre.

Hvem er disse barna som blir satt til verden? Jeg har selv vokst opp med en stefar (en fantastisk stefar som jeg er glad i). Jeg har aldri kjent min biologiske far. Jeg har vært nysgjerrig på hvem min far var og ønsket å være lik mine venninner som vokste opp i en kjernefamilie på 70 tallet, og jeg har ønsket å vite hvordan han var! Dette har formet meg, preget meg og bidratt til min søken og undring.  Hvem er jeg? Hvorfor har jeg blitt den jeg er? Hvorfor undrer jeg meg og hvem er jeg når jeg ikke forstår; venner, familie, meninger, holdninger, livssyn. Henger min undring sammen med min barndom? - en undring over hvem jeg er, hvor jeg kommer fra, over hvem som er min far?

I Norge i dag har man åpnet opp for at en slik start på et barns liv er en mulighet, en start som morløse eller farløse. Med hjelp fra staten. Om barn starter livet med et handicap får være Nina Karin Monsens ord, men jeg er enig i at de starter livet med en mangel. En mangel på en erkjennelse og en tilhørighet til noe i seg selv. Dette handler ikke om tvekjønnede eller likekjønnede par. Så kan man jo gå sine tanker etter i sømmene og spørre om dette er noe barn virkelig trenger - to biologiske foreldre? Det finnes jo mange barn som per se ikke har det slik av andre årsaker enn det vi tematiserer. Jeg er personlig i mine argumenter og sier; jeg savnet å kjenne min biologiske far. Holder det argumentet? Videre kan man stille spørsmål til homofile med sterke lengsler etter å bli foreldre og skape et familiefellesskap: er dette ønsket en egoistisk øvelse? Helt sikkert ikke. Jeg tror lesbiske kvinner har rett til anerkjennelse av sine morsønsker like mye som meg. Jeg synes homofile skal få mer kred til det ønsket de har etter å få barn. Spørsmålet er snarere hva er de moralske premissene for å få mor eller farløse barn? Kommer de voksnes behov foran barnas rettigheter? For hvis ønske om å ha rett til noe skader andre mennesker i deres rettigheter (for eksempel barns fundamentale ønske om å kjenne sine biologiske foreldre) da må man kunne si at det er egoistisk. Det er ikke vanskelig å anerkjenne et ønske, men det problematiske er at staten aktivt skal bli med i produksjonen. Dette kan da saktens lettere gjøres ved adopsjon, eller at man finner private løsninger.

Hvem er det som egentlig dreper debatten, som begrenser den, som innsnevrer den. Er det slike som meg som synes det er en menneskerett å kjenne sine foreldre eller er det de andre som synes det er en menneskerett å få barn?

Føyer jeg meg i rekken av sutrende debattanter? Kan jeg legge min historie på hyllen slik homofile foreldre kunne legge sin historie (legning) på hyllen og diskutere saklig hva som er best for barna. Den nye loven sidestiller heterofile og homofile ekteskap; spørsmålet blir; har barn krav på å vite hvem sine biologiske foreldre er eller blir dette selvhevdende argumenter som er med på å latterliggjøre homofile fordi de har familiebehov på lik linje med andre?

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #51

Jon Storeide

11 innlegg  556 kommentarer

RE: KrF og FrPs vikarierende argument

Publisert nesten 12 år siden

 

10.08.09 kl. 23:18 skrev Jon Storeide:

Lødemel svarte:

"Her er Kjell Ingolf sitt svar på det som har med Krf sin standpunkt i assistert befruktning å gjøre:"

"Det stemmer - men poenget er at "KrF mener at alle barn har rett til en mor og en far, og at alle har rett til å kjenne sitt biologiske opphav. Derfor er det viktig at ekteskapsloven, adopsjonsloven, barneloven og bioteknologiloven bygger påprinsippet om at alle barn har rett til en mor og en far." Det betyr at når barnet er atten år skal det ha rett på å få vite hvem som er far. - altså mot anonym sædgiving."

Takk for at du tar dette opp i partiet. Skal jeg være helt ærlig så ble jeg dessverre ikke helt klok på Kjell Ingolf sitt svar. Om alle har rett til å kjenne sitt biologiske opphav, hvorfor foreslår da ikke KrF å avvikle hele sædbanken? Barnet har dessuten rett til å få vite hvem som er far ved fylte 18 år, i Norge vel og merke! Om KrFs forslag vinner frem og de lesbiske, i motsetning til de heterofile, mister sin mulighet til assistert befruktning, må de til Danmark for behandling. Da har barnet ikke mulighet for å få vite hvem som er far noensinne. KrFs forslag er derfor ikke bare diskriminerende, det vil også virke stikk i strid med den påståtte hensikten.

 

Kommentar #52

Jon Storeide

11 innlegg  556 kommentarer

KrF og FrPs vikarierende argument

Publisert nesten 12 år siden

Datakrøll Lødemel. her er resten:

Takk for at du tar dette opp i partiet. Skal jeg være helt ærlig så ble jeg dessverre ikke helt klok på Kjell Ingolf sitt svar. Om alle har rett til å kjenne sitt biologiske opphav, hvorfor foreslår da ikke KrF å avvikle hele sædbanken? Barnet har idessuten rett til å få vite hvem som er far ved fylte 18 år, i Norge vel og merke! Om KrFs forslag vinner frem og de lesbiske, i motsetning til de heterofile, mister sin mulighet til assistert befruktning, må de til Danmark for behandling. Da har barnet ikke mulighet for å få vite hvem som er far noensinne. KrFs forslag er derfor ikke bare diskriminerende, det vil også virke stikk i strid med den påståtte hensikten.

 

Kommentar #53

Jan Harsem

89 innlegg  214 kommentarer

Svar til Storeide

Publisert nesten 12 år siden

Storeide skriver:

Saken er jo den at det er barns behov for å kjenne sitt biologiske opphav som er KrF og FrPs argument for å frata lesbiske retten til assistert dinorbefruktning. Og det argumentet er ufravikelig rått diskriminerende fordi dette svært mye brukte argumentet gjelder likt for begge grupper. Samtidig skal bare den ene gruppen miste sin rett til å vurderes for donorbefruktning. Det er forresten morsomt at du viser til en rapport fra farskapsutvalget som bevis for at regjeringen erkjenner at befruktning av lesbiske utfordrer det biologiske foreldreskapet. I følge Urholt på denne debattråden har regjeringen nærmest vedtatt bioteknologiloven uten høring og konsekvensutredning. Det dummeste er forresten alle de som vil oppheve ekteskapsloven fordi barn må kjenne sitt biologiske opphav. En problemstilling som selvsagt ikke har noe med ekteskapsloven å gjøre, men med nevnte bioteknologilov.

Det er feil å snakke om å frata lesbiske retten til assistert befruktning. De har ikke hatt slik rett før fra 1.1.2009. Poenget mitt var å dokumentere at assistert befruktning til lesbiske har en helt annen konsekvens, og aktualiserer andre prinsipielle vurderinger enn assistert befruktning til heterofile. Det betyr ikke at assistert befruktning med sæddonor til heterofile også kan diskuteres, men det er definitivt ikke samme diskusjon.

Farskapsutvalgets rapport inngikk ikke i utredningsmaterialet for felles ekteskapslov. Utvalget ble først oppnevnt et par måneder før Stortingets behandling av reformen.

Bioteknologiloven og endringene i den var en del av felles ekteskapslov. Regjeringens manipulerende språkbruk ga reformen om endringer i adopsjonsloven, bioteknologiloven, barneloven, ekteskapsloven og partnerskapsloven navnet "felles ekteskapslov". Fiffig grep, å behandle en lov om endringer i 5 lover... Mediene i Norge var kunnskapsløse og vinklet ikke dette i det hele tatt. Til dags dato har ingen riksdekkende medier på en kunnskapsbasert måte presentert hele reformen som ble vedtatt. Barnelovens nye § 4a: - eit barn kan ikkje ha både ein far og ei medmor, har jeg kun sett referert i Dagens Næringsliv i et intervju med Nina Karin Monsen. Farskapsutvalget er knapt omtalt i noen medier.

 

Kommentar #54

Jan Harsem

89 innlegg  214 kommentarer

Svar til Storeide

Publisert nesten 12 år siden

Jeg fikk ikke til skillet mellom sitat fra Storeide ogmine egne kommentarer...

 

Min kommentar starter med: - Det er feil å snakke om...

Kommentar #55

Jon Storeide

11 innlegg  556 kommentarer

Les hva du selv sier!

Publisert nesten 12 år siden

Harsem skriver:

"Det er feil å snakke om å frata lesbiske retten til assistert befruktning. De har ikke hatt slik rett før fra 1.1.2009."

Storeide kommenterer:

Hallo! Les hva du selv skriver her!

Kommentar #56

Jon Storeide

11 innlegg  556 kommentarer

Hvilke forskjeller?

Publisert nesten 12 år siden

Harsem skriver:

"Poenget mitt var å dokumentere at assistert befruktning til lesbiske har en helt annen konsekvens, og aktualiserer andre prinsipielle vurderinger enn assistert befruktning til heterofile. "

Jeg fikk ikke helt med meg dokumentasjonen. Kan du formidle den samlet?

KrF brukte barns behov for å kjenne sitt biologiske opphav som begrunnelse for å frata (kun) de lesbiske retten til assistert befruktning. All den tid det argumentet gjaldt likt for heterofile og lesbiske par var den selektive bruken bare mot lesbiske klart diskriminerende. Om det nå dukker opp en annen, ikke-diskriminerende begrunnelse så er jo det positivt. Men det blir feil å kritisere media når man fremlegger en begrunnelse rundt vedtaket og deretter kommer med andre? begrunnelser lenge etter. Jeg spurte fylkesleder i Buskerud KrF om begrunnelsen for årsmøtevedtaket var som referert i media. Det var dessverre slik, ingen andre begrunnelser enn "behov for å kjenne biologisk opphav" fantes den gangen. 

Jeg føler at du nå endrer terrenget fordi kartet ikke er spesielt bra:) 

Kommentar #58

Jon Storeide

11 innlegg  556 kommentarer

RE: RE: KrF og FrPs vikarierende argument

Publisert nesten 12 år siden

 

12.08.09 kl. 15:48 skrev Simon Lødemel:

 

10.08.09 kl. 23:24 skrev Jon Storeide:

Datakrøll Lødemel. her er resten:

Takk for at du tar dette opp i partiet. Skal jeg være helt ærlig så ble jeg dessverre ikke helt klok på Kjell Ingolf sitt svar. Om alle har rett til å kjenne sitt biologiske opphav, hvorfor foreslår da ikke KrF å avvikle hele sædbanken? Barnet har idessuten rett til å få vite hvem som er far ved fylte 18 år, i Norge vel og merke! Om KrFs forslag vinner frem og de lesbiske, i motsetning til de heterofile, mister sin mulighet til assistert befruktning, må de til Danmark for behandling. Da har barnet ikke mulighet for å få vite hvem som er far noensinne. KrFs forslag er derfor ikke bare diskriminerende, det vil også virke stikk i strid med den påståtte hensikten.

 

 Klarte ikke se svaret ditt i nettleseren:P Så litt treigt svar. Her kommer et annet svar du kanskje bli klokere på:

HeiArgumentet er at barn har rett til en mor og en far. Det nye i lovene som trådte i kraft fra nyttår er at assistert befruktning nå også kan gis til lesbiske par. Det er lovendringene under overskriften "kjønnsnøytral eksteskapslov" som ble omfattet av det landsmøtevedtaket det referes til. Vedtaket omtaler ikke tidligere gjeldende lover, som vi ikke har til hensikt å endre. Da vi satt i regjering, fikk vi opphevet anonymitet for sædgivere. Det vil si at barnet ved fylte 18 år har rett til å kreve opplysninger om hvem som var donor. Dette ble kritisert ettersom det førte til færre norske donorer. Vi imøtegikk kritikken med at barns rett til å kjenne sitt opphav er det vesentligste her. Da regjeringen la frem sitt forslag, lå det inne i forslaget en legitimering av bruk av ukjent donor ved den lesbiske partneren kunne bli medmor selv om ukjent donor ble benyttet ved godkjente klinikker i utlandet. (relevant fordi norske klinikker jfr avsnitt over ikke kan bruke ukjent donor). Dette fikk vi flertall i Stortinget for å stoppe, ved å vedta at klinikker som bruker ukjent donor ikke skal defineres som godkjente klinikker. For KrFs del har vi dermed vår argumentasjon intakt. Med vennlig hilsenKristelig Folkeparti Alf Rose Sørgaardenspesialrådgiver, leder av politisk avdeling

 Tusen takk for at du tar opp dette Lødemel. Det er veldig realt gjort.

Alf Rose Sørgaard, leder av politisk avdeling KrF bekrefter etter mitt syn diskrimineringen jeg kritiserer.

Som Sørgaard sier fikk KrF i regjering opphevet anonymiteten til sæddonor ved fylte 18 år. Han forteller: "Dette ble kritisert ettersom det førte til færre norske donorer. Vi imøtegikk kritikken med at barns rett til å kjenne sitt opphav er det vesentligste her."

Da KrF i regjering endret loven kunne de ha gått lenger med samme begrunnelse. Partiet kunne avviklet ordningen med donorsæd eller fjernet anonymiteten helt, men syntes kjennskap ved fylte 18 år var tilstrekkelig.

Nå som lesbiske også har fått den samme muligheten er dette ikke lenger tilstrekkelig. Det er lov å endre standpunkt. Men partiet kan ikke si at kjennskap til biologisk far ved fylte 18 år fremdeles er godt nok for barn av heterofile, men ikke godt nok for barn av lesbiske.

Når begrunnelsen for å frata lesbiske muligheten til assistert befruktning er barns behov for kjennskap til biologisk opphav, må endringen omfatte alle donorbarn. Noe annet er ren og udiskutabel diskriminering. Det er dessuten ikke ærlig.  At heterofile og lesbiske fikk sine behandlingsrettigheter på ulike tidspunkt betyr ingenting, det er en syltynn forklaring på hvorfor lovendringen bare skal gjelde de lesbiske.

KrF kunne fjerne anymiteten for donor etter fylte 18 år. Om partiet vil kan det fritt foreslå å senke aldersgrensen ytterligere. Om partiet virkelig ville bedre barns muligheter for å kjenne sitt opphav ville det vært et naturlig vedtak, det ville ivaretatt også barn av heterofile. Hvorfor bryr ikke KrF seg om disse barna?  

Ser du poenget mitt? 

Kommentar #60

Jon Storeide

11 innlegg  556 kommentarer

Er heterofile bedre foreldre?

Publisert over 11 år siden

Lødemel svarer:

"Jeg ser poenget ditt! Krf er opptatt av barnet sitt beste. Og da er det vel ikke til å skjule at Krf mener ekteskapet skal være mellom mann og kvinne, og at det er det beste for familien og barna. Dette kan være en av grunnene til at man ser litt annerledes på det når det gjelder homofile par. "

Opps! Nå ble du veldig lik en politiker:) Reagerer du ikke lenger på diskriminerende argumenter?

KrF må veldig gjerne argumentere med at barn har det bedre hos heterofile foreldre enn hos homofile. Det  er jo det som er den egentlige bakgrunnen for partiets motstand mot likestilling, er det ikke? 

Dessverre er partiet ikke ærlig nok til å bruke denne begrunnelsen, KrF bruker et vikarierende argument om biologisk opphav, fordi dette oppleves som mindre kontroversielt. Nå har partiet kommet i en spagat fordi det vikarierende argumentet ender opp med å være grovt diskriminerende.   Dette er en sak jeg vil jobbe hardt for å sette fokus på i valgkampen.  KrF/FrP bør levere sine egentlige grunner for motstanden mot homofile foreldre, deretter må det argumenteres for HVORFOR barn av homofile eventuelt har det dårligere enn barn av heterofile. Dette ville være en ærlig debatt på ærlige premisser, selv om mange da måtte gå noen runder med seg selv.

Det er ikke lett å fjerne en rettighet for en minoritet fordi man mener de ikke er gode nok foreldre. Hvilken gruppe skulle da være neste ut? Hva med fattige foreldre, forskning viser at barna deres, i motsetning til barn av homofile, kommer dårligere ut med tanke på skole, helse og sosial status. Ingen ville ( takk og lov for det) finne på å nekte fattige ektepar med infertil far assistert befruktning fordi barna deres ikke ville ha en optimal oppvekst.  

Den falske bruken av åpenbart vikarierende argumenter provoserer meg enormt. Barna mine lyver fra tid til annen for å gjøre det lettere for seg selv. Ingen løgn gjør meg sintere enn akkurat den! KrF bør stille større krav til seg selv!

Kommentar #62

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

RE: Er heterofile bedre foreldre?

Publisert over 11 år siden

 

19.08.09 kl. 01:20 skrev Jon Storeide:

Lødemel svarer:

Det er ikke lett å fjerne en rettighet for en minoritet fordi man mener de ikke er gode nok foreldre. Hvilken gruppe skulle da være neste ut? Hva med fattige foreldre, forskning viser at barna deres, i motsetning til barn av homofile, kommer dårligere ut med tanke på skole, helse og sosial status. Ingen ville ( takk og lov for det) finne på å nekte fattige ektepar med infertil far assistert befruktning fordi barna deres ikke ville ha en optimal oppvekst.  

Den falske bruken av åpenbart vikarierende argumenter provoserer meg enormt. Barna mine lyver fra tid til annen for å gjøre det lettere for seg selv. Ingen løgn gjør meg sintere enn akkurat den! KrF bør stille større krav til seg selv!

 

Veldig godt poeng. Hvis vi setter en objektiv kriterie som ligger til grunn for å kunne få barn, så ville mange grupper falle dårligere ute enn homofile. Det sier alt om vikarierende motiv. Det bunner ikke i barnas beste, det bunner i holdning til homofili.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere