Verdidebatt

De fortapte sønnene

Noe fra min andak hørt fra taler som eg syntes var veldig flinke å sett opp bilde på dette... noe er mine egne tanker. Og resten er Guds ord ;)

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Lignelsen om den fortapte sønn

Luk. 15.11 - 32

I denne lignelsen er det to vinklinger av saken, to sønner som isje har rett bilde av sin far.

Den fortapte sønnen føler seg fordømt for han har gjordt så mye galt, han lure og i grunnen tviler på om han kan få tilgivelse av sin far.

Den andre sønnen har holdt seg heima hos sin far , hjulpet han, vert trofast og i grunnen aldri gjordt noen store synder.

Eg har følt meg som den fortapte sønn, roter meg bort og mister alt eg hadde pga. dumhet. Men en Gud venta på meg, han tok i mot meg med åpne armer. Så eg har på en måte gått fra å være den fortapte sønnen te å bli den andre sønnen.

Da den andre sønnen høre at broren har kommet hjem, at faren har tatt imot ham med åpne armer og i tillegg holder en fest for ham blir han dømmende og bitter, hør ka han seie i

Luk 15,28-32

:

”Men faren gikk ut og talte vennlig til ham. Men han svarte og sa til sin far: Se, i så mange år har jeg tjent deg, og aldri har jeg gjort imot ditt bud. Men meg har du aldri gitt et kje så jeg kunne glede meg med vennene mine. Men da denne sønnen din kom, han som ødslet bort formuen din sammen med skjøger, da slaktet du gjøkalven for ham! Men han sa til ham: Barn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt! Men nå skulle vi fryde oss og være glade, fordi denne din bror var død og er blitt levende, var tapt og er funnet.”

Den hjemmeværende sønn trodde faren så til hans gjerninger, og at gjerningene gjorde ham til en mer elsket sønn, men faren elsket like mye den hjemmeværende som den bortkommende. Dette hadde ikke gått opp for sønnene hans.

Eg har to ungar, Kristian så bur på Sirevåg te vanlig me morå si, og Kristine som bur heima her me oss. Eg e like gla i begge to, og behandler di så likt eg klare, men eg kan isje legga under bordet at for eksempel ved en sammen komst som eks. jul så merker eg/vi at Kristian isje er her. Han e savna, sko ønska han var det med oss. Isje for eg e meir gla i han men for eg e lika gla i han. Kristine e heima, Kristian e BORTE.

Det som var felles for dem begge var at de trodde de ikke var bra nok til å bli kalt sønner, før de hadde gjort seg fortjent til det. Den eldste sa: "

Se, i så mange år har jeg tjent deg."

Han så på seg selv som en arbeider ikke som en sønn. Og han trodde gjerningene han hadde gjort, gjorde han fortjent til en bedre stiling en den bortkommende sønn.

Da den bortkommende sønn ble klar over det gale han hadde gjort, sa han:

"J

eg vil stå opp og gå til min far, og jeg vil si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og for deg. Jeg er ikke verdig lenger til å kalles din sønn. La meg få være som en av dine leiefolk."

Når han så på alt det gale han hadde gjort, trodde han at han ikke var verdig til å være sønn av sin far lenger.

Som kristne har me lett for å være en av disse to. Me tror vi er bedre kristne enn alle andre for vi har tjent Gud trofast i alle år. Me går regelmessig på møter , leser fast tre kapitler i Bibelen og ber kver dag. Har ført mennesker til Jesus i løpet av det siste året og er ute på gata og evangelisert minst to ganger i mnd.

Gud må jo se til oss og elske oss mer en de som isje engang tørr å fortelle andre om Jesus, eller som ikke har rørt sin Bibel på en uke. Eller du tenker at eg burde ha bedt mer, og eg skulle ha fortalt flere om Jesus.

Istedenfor å bruke tid med Gud har jeg sette filmer og brukt tid på Internett. Og eg har til og med sett på ting eg ikke burde ha sett på der, hvordan kan Gud elske meg nå?

Kem av disse er du? Tror du at dine gjerninger gjør deg fortjent til samfunn med Gud? Sannheten er at Gud elsker oss alle like mye!

Kossen var faren i denne lignelsen? Var han dømmende? Stilte han krav? Så han isje på dem som sine sønner? Elsket han den ene høgare enn den andre? Nei! Han var en far som viste nåde til sine sønner og han elsket dem begge like høyt. Da jeg tidligere leste denne lignelsen så jeg på han som var den bortkommende sønnen som en som var frafallen. Som meg sjøl. Den kan for så vidt brukes om det også, men mange kristen føler at Gud isje ville ta i mot meg på samme måte hvis eg bare hadde hatt et fall og vært litt sløv en periode. Dette stemmer ikke!

Mange her kan kanskje føla seg som den eldste sønnen i denne lignelsen. Eg og sjøl om eg i grunnen hørte til under den fortapte sønnen, men kuå glømme fort hu har vert kalv. Vis du har levet som kristen heila livet kan du kanskje tenka at : eg sjønner isje at Gud kunne ta i mot meg på samme måte som den fortapte sønn når jeg hadde vært en kristen mitt hele liv.

eg har lyst til å spørre deg et spørsmål: Kossen tenker du når det for eksempel er fjorten dager siden du har tatt deg tid sammen med Jesus, og du får et spørsmål om å ha ett vitnesbyrd på neste møte? Tenker du: Ja dette har jeg virkelig ventet på eller, dette her jeg ikke særlig lyst til, jeg føler meg så sløv akkurat nå.

Du tenker sikkert det siste, men for å ikke virke alt for uåndelig ville du kanskje svart ja. I forberedelsen til vitnesbyrdet føler du at Gud sier: "Ja ha! Så du kommer nå, her har jeg ventet på deg i fjorten dager. Du må ikke tro at det vil bli noe særlig av det vitnesbyrdet nå, du kan ikke regne med at du får kraft av meg når du har vært så lenge borte." Ofte er det slik me føler oss, og det er dette djevelen ønsker å formidle, men er det den responsen Gud?

NEI!

Det er det ikke! eg tror faktisk dette er Guds måte å få deg opp igjen på. Det han ønsker å fortelle deg er: "Jeg har gitt deg denne anledningen for å hjelpe deg tilbake til meg. Så bra at du tok denne utfordringen! Jeg har lengtet etter deg i fjorten dager og jeg vil gi deg kraft når du søker meg"

Djevelen liker isje at me skal oppdage kor stor kjærlighet Gud har for oss, derfor er han livredd for at me skal se sannheten. Han vil ha oss til å tro at me ikke er bra nok for Gud. Når vi for eksempel har vært sløv en periode eller har falt i en synd, kommer han gjerne med fordømmelse og sier: En god kristen gjør og er ikke slik, du burde vært mye sterkere og hatt mye større tro. Men Gud kommer aldri på denne måten, han ønsker å si til deg: "Det var synd at du falt og har vært sløv, men jeg gir deg en ny sjangse. Jeg tilgir deg!"

Nå kan det hende at Den Hellige Ånd virker på din samvittighet for å vise deg en synd, men hvis du vet du har gjort opp og omvendt deg, og du fremdeles føler deg fordømt, er det djevelen eller ditt eget hjerte som fordømmer deg

1. Husk at i dag er nådens dag, i dag er Gud å finne.

2. Guds karakter forandrer seg ikke ved at du har et fall. Du kan gå vekk fra Guds nærvær, men Gud vil allikevel alltid være nær deg. Husk! Gud er kun en bønn unna.

Einaste midler me har e Guds ord

1. Djevelen er en løgner, men Guds ord er SANNHET!

2. For å vinne kampen mot fordømmelse er det er viktig å fylle våre sinn med sannheten!

Joh 8,31-32:

Jesus sa da til de jøder som var kommet til tro på ham: Dersom dere blir i mitt ord, da er dere i sannhet mine disipler. Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.”

Her er noen skriftsteder som viser hvor høgt Gud elsker deg og kossen han ser på deg.

Sef 3,17

: ”Herren din Gud er hos deg, en helt som har makt til å frelse. Han gleder og fryder seg over deg og gir deg på ny sin kjærlighet. Han jubler over deg med fryd som på en høytidsdag.”

Jes 43,1 og 4

: ”Og nå, så sier Herren, som skapte deg, Jakob, som dannet deg, Israel: Frykt ikke! Jeg har gjenløst deg, kalt deg ved navn, du er min. Fordi du er dyrebar i mine øyne, fordi du er aktet høyt og jeg elsker deg.

Jes 62,5

: ”Og som en brudgom gleder seg over sin brud, skal din Gud glede seg over deg.”

La oss ta opp kampen i mot det feil bilde djevelen har prøvd å skape som tar fra oss gleden over å ver sønner av den levende Gud, riv ned de tankebygningene som reiser seg mot kunnskapen om kem Gud er!

2. kor 10,3-5

: ”For våre våpen er ikke kjødelige, men de er mektige for Gud til å bryte ned festningsverker, idet vi river ned tankebygninger og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus.

Heilt te slutt, som me kan hørra heilt i begynnelsen i Bibelen står det om at Mannen ska forlate sin mor og sin far og holde seg til sin hustru, Det e akkurat det Jesus har gjordt forhold til oss, Han forlatte sin far i himmelen tok bolig i blant oss, i oss, me e kristi brud, som virker litt rart, men nå har både me menn og dokke damer for brødre i gjennom hele Bibelen så e vel passende at vi bytter litt på det ;)

Jesus har valgt oss til Bruden, selv om han viste om våre synder feilen vi ville gå i, han vil ha oss, vi var fienden til Gud, Jesus valgte fienden til Gud som Brud, han elsker oss

  

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt