Verdidebatt

Uverdig analyse

Sosialantropologiprofessor Unni Wikan argumenterer mot stråmenn og skaper skremselsbilder.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det var en merkelig opplevelse å lese "rapport fra innsiden" av Unni Wikan. Her kom det frem de merkeligste påstander. Wikan er sosialantropolog, og er på sitt beste når hun skildrer dagliglivet til de hun kjenner fra flere opphold og tett kontakt med befolkningen. Dette er styrken til den kvalitative forskningen. Det er når hun utvider fra sine kontaktpunkter til "alle" eller "de fleste" egyptere at hun bommer på målet.

Når Wikan kaller Mubarak "en ganske hederlig mann" er det vanskelig å vite hva man skal si. En ting er korrupsjonen hvor hans andre sønn Alaa, en forretningsmann, skal ha blitt favorisert i privatiseringsprosesser og offentlige avtaler. Omfattende juks ved valg er en annen. Politisk undertrykkelse og tortur er en tredje. En mann som med brutal undertrykkelse av befolkningen har klamret seg til makten i 30 år er i tillegg "ikke spesielt maktglad"? På toppen av det hele, han er "heller ikke en despot." Nå vites ikke hva Wikan legger i dette begrepet, men leksikalt er vel en despot en som styrer ved hjelp av frykt. Den politistat som Mubarak har lagt opp til med et mylder av ulike sikkerhetsstyrker kan vel neppe kalles noe annet enn et despoti.

Så kommer det virkelig utilgivelige. Det virker nemlig som om myndighetene vil utmatte og skape motløshet hos demonstrantene ved å skape anarki som det eneste alternativet. Det utilgivelige er at Wikan her støtter denne strategien. Uio sin programerklæring forpliker vel i tillegg med tanke på demokrati, menneskerettigheter og ytringsfrihet.

Deretter kommer stråmannsargumentasjonen, det dobbeltsidige angrepet på muslimbrødrene. På den ene siden har de egentlig ikke så mye støtte, på den andre siden beskylder hun dem for en rekke standpunkter som hun så tar avstand fra på sine egyptiske venners vegne. At hennes egyptiske venner kan tro at brorskapet har slike standpunkter er forståelig. At en av Norges mest kjente akademikere gjør det er utilgivelig. Når det gjelder om muslimbrødrene har eller ikke har støtte, så er det best å ikke spekulere i det her oppe i nord, og la folket bestemme det "der nede" gjennom frie og rettferdige valg. Også om vi ikke liker resultatet.

Kommentaren om at "Om folket ønsket seg demokrati, har pipen nå en helt annen lyd." gir også en besk smak i munnen. Det er kanskje utilsiktet, men denarroganse som ligger i dette bør mane til ettertanke.  Jeg tror også at med dagens demonstrasjon med millioner på gatene i Kairo så viser det at Wikan tok feil. Fullstendig feil!

At folk vil ha ro er jeg enig med Wikan i, men å si at Mubarak har "vist seg situasjonen verdig ved ikke å gi etter for demonstranter" er igjen ganske ille all den tid vi vet at resultatet er over hundre drepte og mange tusen skadde. Jeg ser ikke Mubaraks verdighet i blodpølen fra demonstrantene eller i fra torturkamrene som hans "nye" visepresident har stått bak. Litt av en "hurriyya (frihet)," dette. Ville Wikan likt å leve med slik "frihet"? Det tror jeg ikke noen av oss ville.

Wikan vil ha oss til å tro at Kairo 2011 er en parallell til Teheran 1979, snarere enn Berlin 1989. Det tyder på at hun er svært lite oppdatert på den akademiske litteraturen om den ideologiske utviklingen i 'moderate' islamistiske bevegelser i Midtøsten det siste tiåret. Muslimbrødrene er en av svært mange aktører i det demokratiske opprøret mot Mubarak, og slett ikke den dominerende. Forut for opprøret mot Mubarak-regimet i Egypt erklærte The Economist på lederplass at dersom det nå var slik at egyptere og andre arabere faktisk vil velge islamister i frie, åpne og demokratiske valg, så er det deres selvsagte rett. Som den franske islamforskeren Olivier Roy har påpekt i kronikk i Dagsavisen sist lørdag, så er tiden for lengst forbi for de vestlige akademikere og politikere som vil diktere folks politiske valg og fremtid i Midtøsten og andre steder i en belærende tone.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt