Verdidebatt

Bladet som skaper balanse i mediebildet

Medienes reportasjer fra Midtøsten har hatt et fast kjennetegn: Opplysninger om bakgrunnen for dramatiske begivenheter, f.eks.krigshandlinger som Israel er innblandet i, mangler ofte i nyhetsoppslagene. Palestinere eller israelske venstrefolk blir ukritisk brukt som sannhetsvitner der det ville ha vært naturlig å høre like fyldige reportasjer fra den andre siden. Palestinernes lidelser blir brettet ut, men hvilke traumer israelere langs grensene og på bybussene har pådratt seg etter terroraksjoner, ser ikke ut til å ha samme interesse. Rettsdokumenter som kan tolkes på flere måter, blir som regel forstått slik palestinerne og flertallet i FNs sentrale og underordnede organer oppfatter dem. En journalistikk der den ene part i en konflikt bevisst eller ubevisst blir stengt ute, hvor vesentlige fakta underslås og den ene part får snakke uimotsagt mens motparten får de kritiske spørsmålene, er kampanjejournalistikk. Fenomenet har vært lett gjenkjennelig i NRKs Midtøsten-reportasjer gjennom flere år. Når en slik tendensiøs nyhetsformidling pågår over lengre tid, er det ikke til å undres over at flertallet i norsk opinnion mener at Israel alene er et hinder for fred.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Norske myndigheter går foran og viser vei hvor sympatien bør ligge i denne konflikten. Et graverende eksempel på det var de første offisielle kommentarene ( fordømmelsene) av vår utenriksminister da israelerne hadde bordet Marmara utenfor Gaza våren 2010. Alternativer til denne ensrettede nyhetsdekningen finnes heldigvis. Jeg vil nevne tre kilder. Dagen/Magazinet (D/M) er et troverdig medium med egen utsendt medarbeider i Jerusalem, John Solsvik. Han og D/M gir leserne et korrektiv til norske og utenlandske nyhetsbyråers ofte ensidige og tendensiøse fremstilling av konflikten.

Et annet sannhetsvitne er den internasjonalt kjente historikeren ved Harward University, dr. Alan Dershowitz med boka si: «Israels sak.» (2005) I den tar han opp på en lettfattelig måte de fleste folkerettslige stridspørsmål i Midtøsten -konflikten og veier synspunktene opp mot hverandre. Israels rettslige fundament kommer godt ut i hans forskning.

Et 3. sannhetsvitne er «Med Israel for freds» (MIFFs) 24 siders blad. «Vil ta jødenes lille stykke». På forsiden er det et bilde av en marsipankake, som fremstilles som Midtøsten. Araberne har allerede forsynt seg av mesteparten av kaka, men nå forsøker to palestinske hender å rive til seg også den lille kakebiten med Davidstjerna på. De vil «ta jødenes lille stykke».

Dette bladet har blitt distribuert til de fleste husstander i fylkene i Sør-Norge. Planen er at at alle i landet skal få det i sin postkasse hvis økonomien tillater det i løpet av 2011.

Intet land i verden har så ofte blitt fordømt i FNs organer som Israel. Når nå også de øverste kirkelige instanser som Norges Kristne Råd, Kirkenes Verdensråd, Lutherske Verdensforbund og andre kristne organisasjoner ser ut til å slutte seg til kritikken, blir fordømmelsen av Israel komplett, og gjør det vanskelig for sannhetssøkende mennesker å vite hva og hvem de skal tro på i denne konflikten.

Det er prisverdig at MIFF har satt seg fore å gjøre noe med den kompakte majoritets oppfatning av hvem som er den store, stygge ulven i den palestinsk-israelske konflikten.

Roald Øye, Kristiansand

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt