Verdidebatt

Sammenhenger og brudd i Hebreerbrevet

Om forskjellen på et "og" og et "men", om telthelligdommen i Mosebøkene og templet i Jerusalem, om gudstjenester på jorden og i himmelen, og andre problemstillinger knyttet til forståelsen av Hebreerbrevet.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Ingen av de to greske ordene for "men" er å se. Det er konteksten som eventuelt må føre til at vi velger å oversette kontrasterende.

Jeg har i flere innlegg argumentert for at vi i størst mulig grad bør søke å tilrettelegge forholdet mellom GT og NT ut fra en bekreftelsesmodell, ikke en erstatningsmodell. Kort sagt: Jesus komme for å oppheve loven og profetene, men for å oppfylle (Matt 5,17–19). Jeg vil følgelig lete etter kontinuitet og sammenheng mellom testamentene fremfor kontraster og brudd. Jeg avviser ikke at det finnes kontraster og brudd, men jeg mener at tradisjonell teologi ofte alt for raskt lander på en slik forståelse og overser kontinuitet og sammenhenger.

Ole Jakob Anfindsen påpekte for to uker siden at Hebreerbrevet representerer en betydelig utfordring for min tilnærmingsmåte, og det må jeg gi ham rett i. Dermed er Hebreerbrevet et utmerket case for en utprøving av bekreftelsesmodellens bærekraft og rekkevidde. Vi var i gang med en slik utprøving i en tidligere tråd, men det var mange andre baller i luften, og umulig å diskutere alt på én gang. Følgelig utsatte vi diskusjonen om Hebreerbrevet. Nå vil vi forsøke å plukke opp igjen denne diskusjonen, og noen av tekstene fra forrige runde vil derfor bli republisert. Jeg velger, nå som diskusjonen tas opp igjen, å ta utgangspunkt i Hebreerbrevets første vers:

Mange ganger og på mange måter har Gud i tidligere tider talt til fedrene gjennom profetene. Men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden. (Hebr 1,1–2)

Det uthevete ordet "men" etablerer tilsynelatende en kontrast mellom Guds tale "i tidligere tider" og hans tale "nå, i disse siste dager". Min påstand er at denne kontrasten knapt er å finne i den greske grunnteksten. Ingen av de to greske ordene for "men" er å se. Det er konteksten som eventuelt må føre til at vi velger å oversette kontrasterende.

I dette tilfellet er det så vidt jeg kan forstå, langt mer nærliggende se sammenheng og kontinuitet enn brudd og kontrast mellom Guds tale "i tidligere tider" og hans tale "nå, i disse siste dager":

Mange ganger og på mange måter har Gud i tidligere tider talt til fedrene gjennom profetene. Og nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden. (Hebr 1,1–2)

Hvorfor inneholder bibeloversettelsen likevel dette kontrasterende "men"? Kanskje fordi vi står i en (erstatnings)teologisk tradisjon som ser kontraster og brudd nærmest uansett hva som måtte stå i tekstene?

Når det gjelder disse åpningsversene, synes det for meg klart at vi med fordel og helt uten problemer kan bytte ut erstatningsmodellen med en kontinuitets-/addisjonsmodell. I flere andre tekster i Hebreerbrevet er dette langt mindre opplagt. Ole Jakob utfordret meg særlig på Hebr 7,19; 8,13; 9,6–8. I tillegg har Hebr 9,13–14 og Hebreerbrevets forhold til offerkulten mer generelt vært inne i diskusjonen vår. Før vi går i kast med disse tekstene, utfordrer jeg Ole Jakob til å si noe grunnleggende om Hebreerbrevet i et kontinuitetsperspektiv. Går det for eksempel an å si at Hebreerbrevet er en jødisk tekst?

Det må understrekes at det er Ole Jakob som er eksperten på Hebreerbrevet av oss to. Han skriver sin doktoravhandling om dette skriftet. Selv fikk jeg to ganger i studietiden store problemer på muntlig eksamen fordi eksaminator valgte å spørre meg ut nettopp om Hebreerbrevet … :-)

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt