Papirløse: barns verdi

Jens, Kristin og Liv Signe; Hvem av disse barna har størst verdi?

Det holder ikke for meg at regjeringen jobber på spreng for å finne en løsning for Maria Amelie.  Maria Amelie har gitt ansikt til gruppen papirløse i Norge og løsningen skal derfor gjelde for alle papirløse, ikke bare de sterke og vakre og kjente, ikke bare de som tjener over 500 000 i året.

Hvor mange vet at Høyesterett og norske myndigheter ikke tillegger hensynet til barn vekt i utvisningssaker? Jeg visste at de utviser hele familier, men at de er villige til å skille foreldre og barn for å klare å kvitte seg med enda en utlending, det var inntil nylig ukjent for meg.  Nå vet jeg det og jeg kommer ikke til å gi meg før den praksisen er endret.

Botay kom til Norge 2003 og søkte asyl. Da hadde han forlatt kone og to barn i det krigsherjede Kongo. Planen var at familien etter hvert kunne komme etter eller at han kunne reise tilbake dersom konflikten i Kongo roet seg. Situasjonen i Kongo ble imidlertid verre og kona og barna ble tvunget til å flykte fra landsbyen i 2005. Da mistet Botay kontakten med dem. En dag i 2006 møter han kona si på Gunerius i Oslo. Helt tilfeldig. Han visste ikke at hun var i Norge, hun visste at han ønsket seg til Europa da han flyktet og flyktet selv hit for å prøve å finne han da hun i flukten mistet kontakten med de to barna i Kongo og plutselig var helt alene i verden. Botay hadde på dette tidspunkt allerede fått avslag på sin søknad om asyl, kona hadde sin søknad inne til vurdering. De flytter sammen og får en datter i januar 2008. De to barna i Kongo leter de etter gjennom familie og kjente og ulike organisasjoner. Botay fortsetter å motta skattekort og jobber i en fast 100% stilling som renholder. Kona går på norskkurs, jobber og planlegger utdannelse siden hun har reumatisme og vet at renhold ikke er en jobb hun kan holde på med i lang tid. Botay har fått beskjed om å forlate landet for lenge siden. Men hvor skal han dra? Til Kongo? Der har han ingenting bortsett fra en krig han ikke vil være en del av. Skal han forlate landet og familien og legge ut på ny flukt, en flukt fra Norge? Hvem vet om de da noensinne vil finne hverandre igjen?

Julaften 2009 har han siste frist til å forlate landet. Han må ut av Schengen og drar til Ukraina for å unngå å bli uttransportert til Kongo. Der bor han på gata. Av og til får han være i en kirke. Han kan ikke søke asyl der. Han må vente fem år før han kan søke familiegjenforening, likhet for loven, sier UNE på innpust.

I mai får kona vite at datteren de ikke har sett siden 2006 befinner seg i Sør-Afrika. I oktober lander hun på Gardermoen.” Hvor er pappa?” er det første hun sier da hun ser moren og søsteren.

I desember orker ikke Botays kone mer. Hun er utbrent, deprimert og sterkt preget av reumatismesmerter. Presset er for stort. Hun blir sykmeldt. Vi lurer på hvor lenge hun orker å ha aleneansvaret for to barn. I hånden har hun et brev som lover Botay 100% fast stilling dersom han kommer tilbake. Men han kommer ikke til å tjene 500 000 i året.

UNE begrunner avvisningen av Botays klage med at hensynet til barn ikke tillegges vekt i utvisningssaker og viser til en dom fra Høyesterett. Når norske foreldre skiller seg er det barnas beste opp og ned og i mente. Stadig kommer det forslag om nye lover og ordninger som kan sikre barn samvær med begge foreldre. Koste hva det koste vil. Men ikke Botays barn. Hvorfor har mine barn større verdi enn Botays barn?!

Jeg støttet faktisk denne regjeringen. Jeg vil se Kristin Halvorsen forklare oss hvordan dette henger sammen. Jeg vil se Jens Stoltenberg innrømme at dette stemmer med regjeringens verdigrunnlag. At barn er viktig, men ikke alle barn er like viktige.  Jeg vil høre dem forklare at det er viktigere å bli kvitt en utlending enn å være et lite snev menneskelig.

Hvem hadde tapt noe om Botay fikk lov til å søke familiegjenforening i Norge til tross for at han allerede hadde et asylavslag? Hvem tjener på at han bor på gata i Ukraina i fem år mens to barn og en kone som allerede er preget av krig, flukt og splittelse sitter her og venter?

Det er lov å bruke sunn fornuft, vett og menneskelighet. Det må være mulig å si at tilknytning til riket, vilje til integrering, hensynet til barn og evne til egen forsørging kan hindre utvisning og utransportering uten at det forstyrrer noen.

Dette er min bursdagsgave til en liten jente som fyller 3 år onsdag og som savner faren sin. Gratulerer med dagen lille jente! Jeg håper du får det du ønsker deg.