Roald Øye

Pensjonist
410

Israel blir sviktet

Den israelske okkupasjonen av Vestbredden, bosettingspolitikken og fredsprosessen som står i stampe sies å være årsak til det meste av ufreden i Midtøsten. Verdenssamfunnet og kristenheten viser forståelse for palestinernes sak og støtter fredsprosessen, der første steg er en tostatsløsning: Israel og en palestinsk stat side om side på vestsiden av elven Jordan innen utgangen av 2011. Det et i dag politisk korrekt å gå inn for en slik løsning. Et flertall i FNs organer og i vårt eget Storting er for den. Målet er klart uttrykt i politiske dokumenter, bl.a. i Kairosdokumentet fra 2009: ett land for to folk.

Publisert: 21. jan 2011

 Det neste steg i fredsprosessen er å presse Israel tilbake til våpenstillstandslinjen som ble trukket i 1949. (den grønne linje som er en umulig forsvarslinje) Siste steg i prosessen som har som mål å utslette Israel som en jødisk entitet er kravet om og gjennomføring av flyktningenes rett til å vende tilbake til sine bosteder inne i Israel som de forlot under krigen i 1947/48. Å få gjennomslag for denne agendaen vil bety slutten for Israel som et etnisk hjemland for det jødiske folk, slik det opprinnelig ble bestemt av verdenssamfunnet i 1917 og 1947.Det demper ikke det internasjonale samfunns tro på at dette er veien å gå for å få fred i Midtøsten, på jødenes bekostning.

 

I Norge stiller ikke mange helhjertet opp for Israe når landets regjering motsetter seg disse kravene, ikke en gang det teologiske lederskap: Ved å gi sin tilslutning til Kairosdokumentet har norske biskoper tatt standpunkt i det teologisk og politisk viktige spørsmålet om Israels eksistensberettigelse.

 

Heller ikke mange ledere i andre kirkesamfunn har tatt et klart standpunkt for Israel. Det viser holdninger i Norges Kristne Råd og uttalelser fra lederne i Kirkenes Verdensråd og Lutherske Verdensforbund, henholdsvis Olav Fykse Tveit og biskop Munib Younan. Den siste har et svært negativt syn på dagens Israel. Han er alle lutheraneres øverste talsmann. Det burde mange oppleve som et problem. Muslimer, jøder og kristne i Midtøsten har levd fredelig side om side i hundrevis av år, blir det påstått, og palestinske kristenledere spør retorisk hvorfor det ikke skulle være mulig også i våre dager.

Da lederen for Sabeels internasjonale avdeling, Naim Ateek, besøkte Norge i 2009 og sammen med Norges Kristne Råd arrangerte seminarer i Oslo og Kristiansand delte han ut en bok som han nylig hadde skrevet «A Palestinian Christian Cry for Reconciliation.» Jeg leste boken umiddelbart, og såvidt meg bekjent, har ingen av de tilstedeværende deltakere ennå kommet med en vurdering av det teologiske innholded. Det er oppbyggelig lesning bare for de for de som ikke har tatt avstand fra klassisk erstatningsteologi. Norske teologer støtter denne teologien med sin taushet. Jeg har i etterkant spurt noen av seminardeltakerne om de har lest boka, og de svarte at det har det ikke vært tid til.

Taushet og likegyldighet er de største av alle synder, har Eli Wiesel sagt. Den holdningen førte til Holocaust i 1940-årene.

 

Roald Øye, Kristiansand

Kommentar #1

Per Winsnes

12 innlegg  388 kommentarer

Kirken og Israel

Publisert over 10 år siden

Jeg er redd det ikke bare er Israel som blir sviktet av Kirken. Med sin passive holdning svikter Kirken også sitt eget judeo-kristne trosgrunnlag, nemlig Guds Ord i Bibelen, og dermed sin egen legitimitet. Under slike forhold er det ikke rart at mange mennesker velger å melde seg ut av Kirken.Trist, men sant.

Kommentar #2

Roald Øye

410 innlegg  2311 kommentarer

Publisert over 10 år siden

Takk for kommentaren! Jeg deler fullstendig ditt synspunkt.

Kommentar #3

Per Einar Sønnesyn

352 innlegg  1671 kommentarer

Usant om Israel, Balfour og palestinarane

Publisert over 10 år siden

Roald Øye påstår:

"Det neste steg i fredsprosessen er å presse Israel tilbake til våpenstillstandslinjen som ble trukket i 1949. (den grønne linje som er en umulig forsvarslinje) Siste steg i prosessen som har som mål å utslette Israel som en jødisk entitet er kravet om og gjennomføring av flyktningenes rett til å vende tilbake til sine bosteder inne i Israel som de forlot under krigen i 1947/48. Å få gjennomslag for denne agendaen vil bety slutten for Israel som et etniskI hjemland for det jødiske folk, slik det opprinnelig ble bestemt av verdenssamfunnet i 1917 og 1947.Det demper ikke det internasjonale samfunns tro på at dette er veien å gå for å få fred i Midtøsten, på jødenes bekostning."

1."flyktningenes rett til å vende tilbake til sine bosteder inne i Israel som de forlot under krigen i 1947/48". Palestinarane "forlot" ikkje heimane sine. "We created terror" sa Begin. Utan Deir Yasin og andre massakrar hadde ikkje palestinarane rømt i redsla! Eg møtte sjølv ein gamal lærar som fortalde at nokre unge menn prøvde å koma attende. Dei vart plaffa ned !2."bestemt av verdenssamfunnet i 1917 og 1947". Balfour skreiv declaration i 1917, men Folkeforbundet haddde sitt første møte i nov. 1920! Og grensene vart ikkje fastlagde i 1947.3."Israel som et etnisk hjemland for det jødiske folk" er eit påfunn. "in Palestine a national home for the Jewish people"---   "that nothing shall be done which may prejudice the civil and religious rights of existing communities in Palestine".Her er ikkje snakk om Israel, men at rettane til palestinarane skal vernast,- jfr. Esekiel 47.21-23! 
Eg er forskrekka over kor uvenleg Israel-patriotane ser på dei leiande palestinske kristne, som reknar si ætt attende til Jesu tid, som Ateek og Chacour.Den som vil skjøna palestinarane si sak bør lesa «A Palestinian Christian Cry for Reconciliation» og den grundige "Glemt av sine egne" av vår fremste fagmann Jens Olav Mæland.(Ikkje minst synest det turvande for ein del (om ikkje alle?) våre biskopar, og so han Gunnar Haaland då !)
Per Einar.




Kommentar #4

Roald Øye

410 innlegg  2311 kommentarer

Israel blir sviktet

Publisert over 10 år siden
Per Einar Sønnesyn. Gå til den siterte teksten.

Eg er forskrekka over kor uvenleg Israel-patriotane ser på dei leiande palestinske kristne, som reknar si ætt attende til Jesu tid, som Ateek og Chacour.Den som vil skjøna palestinarane si sak bør lesa «A Palestinian Christian Cry for Reconciliation» og den grundige "Glemt av sine egne" av vår fremste fagmann Jens Olav Mæland.(Ikkje minst synest det turvande for ein del (om ikkje alle?) våre biskopar, og so han Gunnar Haaland då !)
Pe

Svar til Per Einar Sønnesyn

 Jeg har lest Ateeks bok for en god stund siden og oppfattet den historiske delen som ren historieforfalskning. Jeg har historie hovedfag. Den teologiske fremstillingen i første halvdel hører hjemme i et paradigme som bare  erstatningsteologer vil finne merningsfylt. Jeg forstår ikke de palestinske kristenlederne som vil gjøre knefall for den muslimske drømmen om et jødefritt "Palestina".   Roald

Kommentar #5

Per Einar Sønnesyn

352 innlegg  1671 kommentarer

Uhistorisk om Palestina/Israel

Publisert over 10 år siden

Roald Øye har suverent argument:"Jeg har historie hovedfag" !!

Kva pensumbøker hadde Roald Øye om Palestina?

Balfour hadde ikkje hermeteikn om Palestina,

og deklarasjonen vart ikkje vedteken i 1917!!

Eg vil tru eg har lese fleire historiebøker om Palestina og Israel

enn Roald Øye, og eg trur han vilde koma til kort i ein sakleg debatt

med til dømes Ateek, Chacour , Jens Olav Mæland,

eller kan henda Illan Pappe?.

Men sidan han er so suveren kan han vel svara meg på eit

spørsmål ingen handre av hans meiningsfrendar har svara på:

Kven er det som skal føra arven vidare frå Guds folk i den gamle pakt:

Er det staten Israel, er det dei konservative med sine duskar og krøllar,

og spesialstudium av skriftene, IDF eller dei to millionar sekulære,

som "ikkje trur på Gud, men trur dei har fått landet av Gud"??

Eg ser fram til ein spanande historietime!

Med vonfull helsing

Per Einar

 

Kommentar #6

Roald Øye

410 innlegg  2311 kommentarer

Uhistorisk om Palestina/Israel

Publisert over 10 år siden

Per Einar Sønnesyn

Jeg er enig med deg på ett punkt: Jeg burde unnlatt å nevne noe om min faglige bakgrunn. Siden du hadde gjort det samme, ble jeg forledet til å følge opp.

Men så til selve saken, og jeg vil bare gripe fatt i noe av det du skriver. Balfour-erklæringen har blitt bekreftet i en rekke bindende multinasjonale avtaler, så vel som i selve Folkeforbundets mandat, og er ikke gjenstand for forandring. Erklæringen har blitt  bindende internasjonal lov. Det var bare jødene som fikk løfte om opprettelse av et nasjonalhjem i Palestina. Det var aldri snakk om noe tilsvarende for palestina-araberne, som riktignok fikk sikret sine individuelle friheter og rettigheter. Senere fikk de Transjordan av britene.

I 1945 ved opprettelsen av De Forente Nasjoner, FN, ble det vedtatt at Folkeforbundets forpliktelser ville bli overtatt i sin helhet av FN. Blant alle FNs vedtak om Israel er Sikkerhetsrådet resolusjoner 242 og 338 fra 1967 og 1973 Israel beste  forhandlingskort i forbindelse med en eventuell fremtidig fredsavtale. Jeg vil anbefale Per Einar Sønnesyn å sette seg godt inn i disse resolusjonene og se hva finlesing av ordlyden sier om Israels forpliktelser, og om det er noen de ikke har etterkommet. De vil være vanskelig å finne.    

Jeg har ikke lest alle historikerne du ramser opp, bare et par. Dine sarkastiske spørsmål til slutt i kommentaren, finner jeg det formålsløst å gi respons på. Du sitter for fast i forutinntatte standpunkter til at det kan ha noen hensikt. Gå til norske teologer med spørsmålene dine!  Jeg uttaler meg bare om historiske forhold.

Roald

Kommentar #7

Per Einar Sønnesyn

352 innlegg  1671 kommentarer

Israel er historisk og bibelhistorisk!

Publisert over 10 år siden

Roald Øye:  "Jeg har ikke lest alle historikerne du ramser opp, bare et par. Dine sarkastiske spørsmål til slutt i kommentaren, finner jeg det formålsløst å gi respons på. Du sitter for fast i forutinntatte standpunkter til at det kan ha noen hensikt. Gå til norske teologer med spørsmålene dine!  Jeg uttaler meg bare om historiske forhold."

Eg "ramsar opp" ein historikar- Illan Pappe. Ateek og Chacour er innfødde palestinske teologar (som opplevde 1948 som flyktningar i eige land!). Eg tykkjer det er drygt å påstå at eg "sitter for fast i forutinntatte standpunkter"!!

Mæland er norsk teolog.

Mitt spørsmål er ikkje sarkastisk, men reelt. Kven som er "forutinntatt" kan vel diskuterast.

Den som ikkje bryr seg om det bibelhistoriske i Israel si soga, er svært "forutinntatt" og uhistorisk!

Når me veit kor mykje dei religiøse gruppene har å seia i staten Israel, er det urealistisk å sjå bort frå dei.

Særleg etter eg var medvandrar i Palestina i 2003 har eg fylgt toleg godt med i spørsmål om Palestina og Israel, og har 30-40 historiebøker av ulikt slag, frå begge sider.

Stort sett ser det ut til at mine meiningar fell saman med det me finn i HaAretz,- men det spørst sjølvsagt kor "forutinntatte" redaksjonen der er!

Når det gjeld Balfour, nemner han ikkje Israel, men Palestina. Han nemner ikkje individ, men communities!

Og kva seier internasjonal rett om bygging etc. på okkupert land?

Beste helsing

Per Einar

 

 

 

 

 

Kommentar #8

Isak BK Aasvestad

20 innlegg  2107 kommentarer

Publisert over 10 år siden
Per Einar Sønnesyn. Gå til den siterte teksten.

Når det gjeld Balfour, nemner han ikkje Israel, men Palestina. Han nemner ikkje individ, men communities!

Og kva seier internasjonal rett om bygging etc. på okkupert land?

Jeg håper du er klar over at "Palestina" hadde en annen betydning i 1917 enn idag.

Spørsmålet er om Judea og Samaria er okkupert land i folkerettslig forstand eller ikke.

Hva sier forresten internasjonal rett om selvmordsbombere mot busser og kaféer? Eller raketter mot sivile mål? Eller at fangede soldater nektes besøk av Røde kors?

 

"Foreign Office,
November 2nd, 1917.

Dear Lord Rothschild,

I have much pleasure in conveying to you, on behalf of His Majesty's Government, the following declaration of sympathy with Jewish Zionist aspirations which has been submitted to, and approved by, the Cabinet:
"His Majesty's Government view with favour the establishment in Palestine of a national home for the Jewish people, and will use their best endeavours to facilitate the achievement of this object, it being clearly understood that nothing shall be done which may prejudice the civil and religious rights of existing non-Jewish communities in Palestine, or the rights and political status enjoyed by Jews in any other country".
I should be grateful if you would bring this declaration to the knowledge of the Zionist Federation.

Yours sincerely

Arthur James Balfour"

Kommentar #9

Lars Gule

97 innlegg  3888 kommentarer

Folkerett og folkesuverenitet

Publisert over 10 år siden

Spørsmålet Aasvestad og andre Israel-venner bør stille seg er: Med hvilken rett kunne Storbritannia i 1917 gi løfte om å bistå med bygging av et jødisk nasjonalhjem i Palestina, et arabisk folks territorium?

Videre: Har en slik kolonialistisk-rasistisk holdning og politikk noe som helst grunnlag i moderne folkerett eller moral? Med hvilken rett kunne Storbritannia og Frankrike (og senere de europeiske stormaktene i Folkeforbundet) skalte og valte med andre folks territorium? Og synes Aasvestad at Sykes-Picot-avtalen er et akseptabelt folkerettslig dokument?

Skjønner ikke Aasvestad at den kolonipolitikk som Storbritannia sto for (og som hadde et visst grunnlag i DATIDENS folkerett i kraft av at makt er rett), er fullstendig illegitim. Denne typen "folkerett" ble passé med FN-pakten og folkesuverenitetsprinsippet - samtidig som avviklingen av kolonisystemet fra 1945 og fram til i dag i praksis har plassert den delen av folkeretten som legitimerte kolonier, på historiens skraphaug. Israelsk kolonialisme er derfor en anakronisme.

Lars Gule

Kommentar #10

Per Einar Sønnesyn

352 innlegg  1671 kommentarer

Spørsmål frå Aasvestad:

Publisert over 10 år siden

Isak K.B. Aasvestad:

"Jeg håper du er klar over at "Palestina" hadde en annen betydning i 1917 enn idag.

Spørsmålet er om Judea og Samaria er okkupert land i folkerettslig forstand eller ikke.

Hva sier forresten internasjonal rett om selvmordsbombere mot busser og kaféer? Eller raketter mot sivile mål? Eller at fangede soldater nektes besøk av Røde kors?"

1, Eg har konsultert diverse historiebøker, men berre funne nokre tydlege kart som syner Palestina kring 1917-20. Men i "Palestinian People" av prof.Kimmerling ved University of Jerusalem s. 148/9, "Palestine and the Arab-Israeli Conflict" av  prof. Charles D. Smith, og "1948" av Benny Morris s.17, og finn ikkje noko sprikande der om Palestina.

2. Eg har ikkje funne noko som tyder på at Palestina ikkje er okkupert. Har IKBAa?

3. At sjølvmordsbombing og rakettar mot sivile mål er er ulovleg er me vel samde om. Men kva med fjernstyrde målretta rakettar "trargeted killings" som drep heile huslydar for å drepa ein fiiende? Elles er som kjent Ashkelon og Sderot okkuperte palestinske byar!

Og kva med den første og største sjølvmordsdreparen, filmhelten Samson, som tok 4-5000 med seg i døden?

4. Det er vel ein  einaste israelsk soldat som er fanga i Palestina.

Men kva med dei 9-10 000 palestinarar som er  fengsla utan lov og dom,

kva gjer raudekrossen eller andre for dei?

Og alle bøndene som er plaga av settlarane, og byfolket i Hebron som er terroriserte på ymse måtar?

Per Einar Sønnesyn

 

 

Kommentar #11

Egil Meinich Misje

0 innlegg  130 kommentarer

?

Publisert over 10 år siden
Lars Gule. Gå til den siterte teksten.

Spørsmålet Aasvestad og andre Israel-venner bør stille seg er: Med hvilken rett kunne Storbritannia i 1917 gi løfte om å bistå med bygging av et jødisk nasjonalhjem i Palestina, et arabisk folks territorium?

" I 1920 tvang britene Jordan inn i protektoratet Palestina, fra 1923 Emiratet Transjordan med Abdullah ibn Hussain som statsoverhode under britisk okkupasjon. "

Spørsmålet til Gule er hvorfor han og hans likesinnede ikke stiller spørsmålstegn angående opprettelsen av kongeriket Jordan på Palestinsk jord.

 Jordan er oppdiktet av britene.

Med hvilken rett gjorde de dette?

Kommentar #12

Roald Øye

410 innlegg  2311 kommentarer

Lars Gule: Folkerett og Folkesuverenitet

Publisert over 10 år siden

Hei Lars Gule

Jeg syns du er svært overfladisk i ditt resonement angående legitimiteten til Nasjonenes Forbund og FN. En konsekvens av ditt syn ville ha blitt at alle internasjonale avtaler (som vi ikke liker), og som er blitt vedtatt av disse organisasjonene også måtte kastes på "historiens skraphaug". Da er det mange internasjonale avtaler som måtte annuleres. For et internasjonalt kaos! Hvilke avtaler skulle aksepteres som fremdeles gjeldende, og hvem skulle avgjøre om avtalene var legitime? 

Husk at det Ottomanske rike, Tyrkia, stod på den tapende parts side i Første verdenskrig. Dette riket hadde i flere århundrer okkupert store deler av den felles arabisk/jødiske, historiske arv. Jødene var like mye arveberettiget til sin lille del av Midtøsten som araberne da landet måtte overgi området til Nasjonenes F. Disse har senere  fått opprettet over 20 stater  i den arabiske verden og således fått rikelig av det landområdet som Tyrkia ulovlig (?) hadde okkupert. Tviler du på at det  i oldtiden har eksistert et jødisk kongerike i denne delen av verden, og at det har bodd jøder sammenhengende i området som romerne kalte Palestina?  Er det urimelig at de også får sin lille bit av kaka?  

Kommentar #13

Roald Øye

410 innlegg  2311 kommentarer

Lars Gule, Folkerett og folkesuverenitet

Publisert over 10 år siden
Roald Øye. Gå til den siterte teksten.

Tyrkia, stod på den tapende parts side i Første verdenskrig. Dette riket hadde i flere århundrer okkupert store deler av den felles arabisk/jødiske, historiske arv. Jødene var like mye arveberettiget til sin lille del av Midtøsten som araberne da landet måtte overgi området til Nasjonenes F. Disse har senere  fått opprettet over 20 stater  i den arabiske verden og således fått rikelig av det landområdet som Tyrkia ulovlig (?) hadde okkupert. Tviler du på at det  i oldtiden har eksistert et jødisk kongerike i denne delen av verden, og at det har bodd jøder sammenhengende i området som romerne kalte Palestina?  Er det urimelig at de også får sin lille bit av kaka?

 Et fyldigere svar svar til Lars Gule: Det har alltid i historien vært seierherrenes privilegium stort sett  å bestemme grensedragningene når fredavtaler i ettertid skullle inngås, som f.eks. etter 1. og 2. verdenskrig. Europakartet ble dramatisk forandret etter begge krigene, og resultatet ser vi tydelige spor etter den dag i dag. Folkesuverenitetsprinsippet var ofte bestemmende og ble  tatt hensyn til etter 1. verdenskrig. Dette prinsippet var ikke så lett å følge i Midtøsten og Afrika etter de to verdenskrigene. Stormaktene bruke heller linjalen og trakk streker som senere har blitt grenser, med fatale følger for mange etniske grupper.

Et forhold som kompliserer grensedraging når muslimske folk er involvert, er at disse har en religiøs overbevisning om at Allah ikke tillater muslimer (arabere) å avstå land der muslimer har hatt den politiske kontrollen i tidligere tider. Derfor krever fundamentalistiske muslimer at deler av Spania må  tilbakeføres til dem slik at de igjen får  den politiske kontrollen over store deler av Spania i syd, slik Allah har befalt dem. 

I oldtidens Palestina har det bodd muslimer fra 700-tallet, og derfor krever de nå dette landområdet tilbakeført til det arabiske folk der jøder ikke har lov til å ha sin egen stat, ei heller rett til å bo. Jøder har riktignok bodd der i over 2000 år. På denne bakgrunn er det forståelig at arabiske forhandlere har bundet mandat når en fredsavtale skal inngås og jødene (Israel) er på den andre siden av forhandlingsbordet. De vil ha alt eller, inntil videre, ingenting. Alan Dershowitz har sagt det så treffende: Fred mellom de to folk og en to-statsløsning er først mulig når palestina-araberne prioriterer egen stat fremfor å utslette den jødiske entitet (Israel). Derfor er fredsbestrebelsene fra palestina-arabernesw side i våre dager bare "skuebrød". Likevel fremstår Israel i mediene som den store hindringen for frred, selv om de strekker seg aldri så langt med kompromissvennlige forslag. Alt eller ingenting er den skjulte agenda for muslimer. Israel er dersperat interessert i en tostatsløsning. Dette saksforholdet har verdenssamfunnet ikke tatt inn over seg. og det er tragisk for alle parter. Roald Øye

Kommentar #14

Roald Øye

410 innlegg  2311 kommentarer

Publisert over 10 år siden
Per Einar Sønnesyn. Gå til den siterte teksten.

Den som ikkje bryr seg om det bibelhistoriske i Israel si soga, er svært "forutinntatt" og uhistorisk!

Når me veit kor mykje dei religiøse gruppene har å seia i staten Israel, er det urealistisk å sjå bort frå dei.

Særleg etter eg var medvandrar i Palestina i 2003 har eg fylgt toleg godt med i spørsmål om Palestina og Israel, og har 30-40 historiebøker av ulikt slag, frå begge sider.

Stort sett ser det ut til at mine meiningar fell saman med det me finn i HaAretz,- men det spørst sjølvsagt kor "forutinntatte" redaksjonen der er!

Når det gjeld Balfour, nemner han ikkje Israel, men Palestina. Han nemner ikkje individ, men communities!

Og kva seier internasjonal rett om bygging etc. på okkupert land?

Beste helsing

Per Einar

 

 

 

Svar til Per Einar:  Jeg skal kommentere bare noen få av dine påstander og spørsmål og begynner øverst:  

Bibelhistorien har alltid interessert meg, men i den offentlige debatt går det ikke an å bringe inn den religiøse dimensjonen. Jeg tror at Gud styrer historien, uansett hvor meget vi forsøker å få våre idealer eller målsettinger igjennom i praktisk politikk.  Internasjonal rettspraksis og menneskerettighetene er gode retningslinjer som vi mennesker gjør klokt i å etterleve når det oppstår politiske interessekonflikter.

Selv om jeg har tanker om hvordan Midtøsten-konflikten mellom jøder og palestinere burde løses, vil jeg aldri gå ut med det i det offentlige rom, unntatt på ett punkt: Jødene bør ha sin en egen stat på bibelhistorisk grunn. Grensene må forhandlerne finne frem til og bestemme når internasjonal rettspraksis og menneskerettighetene behørlig har blitt tatt hensyn til. Om en palestinsk stat på bibelsk grunn side om side med Israel har livets rett, er jeg usikker på. Hvis Gud i himmelen tillater det og jødene går med på det, er det OK for meg!! En annen ting er om Gud vil tillate det ut fra det han har sagt i sitt Ord

Selv om du har lest "30-40 historiebøker av ulikt slag fra begge sider", må det være noe om Balfour-deklarasjonen som du har oversett. Deklarasjonens ordlyd har blitt inkorporert i internasjonale avtaler og er blitt opphøyet til å være gjeldende internasjonal rett.  Innenfor det geografiske området "Palestina" er det bare jødene som får løfte om en del reservert for jøder og en jødisk statsdannelse.  Ingen ord om noe tilsvarende for palestina-araberne.  

Hva som var og er okkupert område i "Palestina" er et spørsmål som det er ulike oppfatninger om. Likedan  hva internasjonal rett sier om bygging på okkupert land.  Du kan sikkert lese ytterligere 30-40 bøker uten å finne et entydig svar på disse spørsmålene. Si meg hva du leser, og jeg skal si deg hva du mener. Forsøk å lese Alan Dershowitz sin bok "Israels sak" uten å bli påvirket.

Kommentar #15

Lars Gule

97 innlegg  3888 kommentarer

Både kunnskapsløs og fordreid historieoppfatning

Publisert over 10 år siden
Roald Øye. Gå til den siterte teksten.

Alt eller ingenting er den skjulte agenda for muslimer.

Folk skriver mye rart når det gjelder historie. Roald Øye er blant dem. Jeg kommer tilbake til dette etter hvert.

Men Øye skriver at en konsekvens av mitt syn «ville ha blitt at alle internasjonale avtaler (som vi ikke liker), og som er blitt vedtatt av disse organisasjonene også måtte kastes på "historiens skraphaug".» Nei da, jeg har IKKE gått inn for at de vedtak som har blitt fattet i kompetente organer skal forkastes. Men det er fullt mulig å stille spørsmål ved hvor moralske en del av disse vedtakene har vært. Og hvis slike vedtak – om deling av land, flytting av folk, urimelig store erstatninger, osv., osv., – oppfattes som urettferdige av dem de berører, er det all grunn til å tro at de heller ikke vil bli respektert, jf. Versailles-traktaten etter 1. verdenskrig. Det kan med andre ord være gode grunner til å gjøre nye vedtak. For heller ikke folkeretten er hugget i stein.

Ja, det osmanske riktet stod på den tapende parts side i første verdenskrig. Men det er IKKE riktig at «Dette riket hadde i flere århundrer okkupert store deler av den felles arabisk/jødiske, historiske arv.» Okkupasjoner varer ikke i flere hundre år. Hvis Øye velger å snakke om okkupasjoner på denne måten, er det han som annullerer all folkerett. For da er USA okkupert av europeere, hele Latin-Amerika av spanjoler og portugisere osv. Og hvor trekker man grensen for okkupasjon? England ble okkupert av normannerne og må fortsatt være det siden normannerne aldri trakk seg ut. Og normannerne var vel i sin tid vikinger som slo seg ned i Normandie. Ja, la oss snu verden på hode og rulle alle rikers ekspansjoner og alle folkevandringer tilbake. Selvsagt er dette fullstendig umulig. Det er rett og slett nonsen – men opportunistisk nonsens som en del islamofobe har begynt å benytte seg av for å prate tull om islam og arabere, fordi det er et historisk fakutm araberne og islam ekspanderte ut av den arabiske halvøya for 1400 år siden. (Men da var jo Abrahams innvandring i Kanaans land og hebreernes tilbakevendig dit fra Egypt i like stor grad okkupasjoner - for det er vel ikke grunn til å operere med en tidsgrense for akkurat den arabisk-islamske ekspansjonen? For så opportunistisk var det vel ikke man mente å være?).

«Jødene var like mye arveberettiget til sin lille del av Midtøsten som araberne da landet måtte overgi området til Nasjonenes F.» Nei, slett ikke. For folkesuvereniteten utøves av det folket som befinner seg innenfor det aktuelle territoriet. Det innebærer i praksis folkeflertallet. Og slik må det være, for ellers ville verden bli et ganske sprøtt lappeteppe av ministater – en for hver gruppe. Men selv det er tvilsomt, gitt at på mange - de fleste? - territorier er ulike etniske grupper blandet i hverandre.

Det er ingen tvil om at det har bodd jøder i store deler av Midtøsten gjennom et par tusen år. Men de har slett ikke utgjort et statsdannende relevant flertall i Palestina fra om lag år 170 og til og med 1950. Så derfor var det «urimelig at de også får sin lille bit av kaka». For dette handler ikke om noen kake. Det handler om land, land som det bodde mennesker på. Mennesker som kunne føre sin historie og sine røtter tilbake gjennom generasjoner på det samme territoriet.

«Det har alltid i historien vært seierherrenes privilegium stort sett  å bestemme grensedragningene når fredsavtaler i ettertid skulle inngås», skriver Øye. Og skjønner ikke at det var dette FN skulle sette en stopper for. Hele hensikten med FN-pakten (og utviklingen av folkeretten og menneskerettighetene) var nettopp å hindre slike diktater etter nazismen og den japanske fascismen. Det er derfor det – moralsk sett – ikke var berettiget å opprette noen jødisk stat i Palestina mot det store flertallets vilje. For resultatet måtte med nødvendighet bli død og etnisk rensing.

«Et forhold som kompliserer grensedraging når muslimske folk er involvert, er at disse har en religiøs overbevisning om at Allah ikke tillater muslimer (arabere) å avstå land der muslimer har hatt den politiske kontrollen i tidligere tider. Derfor krever fundamentalistiske muslimer at deler av Spania må tilbakeføres til dem slik at de igjen får  den politiske kontrollen over store deler av Spania i syd, slik Allah har befalt dem.» Ja, ja, så var det henvisning til disse islamofobe forestillingene igjen. Det er IKKE mange muslimer som har slike oppfatninger. Punktum.

«Derfor er fredsbestrebelsene fra palestina-arabernes side i våre dager bare "skuebrød".»  Dette er rett og slett ikke sant, men viser til fulle hvor lite Øye vet om konflikten og palestinernes situasjon og standpunkter. Da er det ikke særlig mye å diskutere – når man baserer sine oppfatninger på en total forvrengning av palestinernes historie og deres standpunkter i dag.

Så det er greit at denne tråden avsluttes her, for min del.

Lars Gule

Kommentar #16

Egil Meinich Misje

0 innlegg  130 kommentarer

Og hvor trekker man grensen?

Publisert over 10 år siden
Lars Gule. Gå til den siterte teksten.

når man baserer sine oppfatninger på en total forvrengning av palestinernes historie

Dette er interessant stoff Gule.

Et par korte spørsmål. Hvorfor er det greit at britene opprettet kongeriket Jordan på Palestinsk jord?

Israel tok Judea og Samaria fra Jordan i-67. Jordan har gitt opp kravet om å få tilbake området og inngått fredsavtale med Israel. Hvordan er dette området på folkemunne blitt til Palestina?

"Men de har slett ikke utgjort et statsdannende relevant flertall i Palestina " sier du om jødene.

Hvordan forklarer du opprettelsen av Jordan og kravet om opprettelsen av en Palestinsk stat, to statsdannelser som historisk aldri har eksistert. Utgjorde Jordanerne " et statsdannende relevant flertall i Palestina"?

Du utrykker deg så bastant og tydelig angående folkerett at jeg ser frem til en folkerettslig forklaring på dette spørsmålet.

 (men jeg tar det for gitt at jeg ikke får svar)

Kommentar #17

Arnt Thyve

17 innlegg  1393 kommentarer

Hva med Israel?

Publisert over 10 år siden
Lars Gule. Gå til den siterte teksten.

Okkupasjoner varer ikke i flere hundre år. Hvis Øye velger å snakke om okkupasjoner på denne måten, er det han som annullerer all folkerett. For da er USA okkupert av europeere, hele Latin-Amerika av spanjoler og portugisere osv. Og hvor trekker man grensen for okkupasjon?

Interessant at du stiller dette spørsmålet. Hvis det er tidsbegrenset hvor lenge en okkupasjon varer - hvor lenge har Israel igjen da av den såkalte okkupasjonen før det er greit? Eller er dette også noe som gjelder alle andre land enn Israel?

Ellers har det lite for seg å diskutere om det var riktig at Israel ble dannet eller ikke. Det ble dannet, ikke noe å gjøre med det. Selv om de er omgitt av siklende ulver som ønsker å avvikle Israel, tror jeg ikke det kommer til å skje.

Kommentar #18

Lars Gule

97 innlegg  3888 kommentarer

Folkerett og legitimitet

Publisert over 10 år siden
Egil Meinich Misje. Gå til den siterte teksten.

Hvorfor er det greit at britene opprettet kongeriket Jordan på Palestinsk jord?

«Hvorfor er det greit at britene opprettet kongeriket Jordan på Palestinsk jord?» Det var ikke greit. Araberne gjorde opprør i 1915. Dette var et noen lunde samlet arabisk opprør fra Hejaz til Syria. Britene fortalte arabiske ledere at de ville støtte opprettelsen av en arabisk stat dersom araberne gikk til opprør mot tyrkerne – som sto på sentralmaktenes side under 1. verdenskrig.

Men britene svek løftet til fordel for et forsøk på kontroll og deling av de tidligere osmanske provinsene mellom Frankrike og Storbritannia. Klassisk imperialistisk kolonipolitikk. Og et forræderi mot araberne. Som kunne forventet en uavhengig stat i hele det arabiske Midtøsten.

«Israel tok Judea og Samaria fra Jordan i-67.» Vel, Israel tok Vestbredden fra Jordan som selv hadde – i strid med FN-vedtak – okkupert denne delen av Palestina, etter avtale med sionistene i 1947-48. Og fordi den jordanske okkupasjonen ikke var folkerettslig anerkjent og fordi dette området hørte til det som skulle blitt den palestinske staten i 1948, var også Israels okkupasjon av området i 1967 like ulovlig som den jordanske hadde vært det. (Man kan faktisk argumentere for at den var MER ulovlig rett og slett fordi palestinerne på Vestbredden og de arabiske statene gjennom den arabiske liga avfant seg med den jordanske okkupasjonen, selv om de ikke godkjente den juridisk. Men slikt ligger i skjæringspunktet mellom realpolitikk, legitimitet og folkerett).

«Jordan har gitt opp kravet om å få tilbake området» på 80-tallet da kong Hussein innså at han ikke kunne fortsette å kontrollere denne delen av Palestina. Han overga suvereniteten til palestinerne, ikke Israel. Men han inngikk også en fredsavtale med Israel i 1994.

Landområdet mellom Middelhavet og til Jordandalen – og tidvis et stykk inn på Østbredden – har blitt kalt Palestina i mer enn 2 000 år. Det er overhodet ikke noe mystisk med dette. Palestina er navnet på et geografisk område.

I mellomkrigstiden var dette også navnet på et mandatområde. Dette mandatområdet var basert på den – ganske folkerettsstridige – delingen av det osmanske territoriet som Frankrike og Storbritannia gjennomførte med Sykes-Picot-avtalen. Det britiske området ble delt i tre deler – mandater – Palestina, Trans-Jordan og Irak. Det er for så vidt korrekt at Palestina en kort og uoversiktlig periode var definert som ett område bestående av Palestina og Trans-Jordan. Trans-Jordan ble skilt ut av nødvendighetsgrunner fordi den arabiske staten som britene hadde lovet, holdt på å bli etablert i hele det arabiske Midtøsten (ikke Nord-Afrika). Dette var i strid med de franske forventningene. Men kong Feisal holdt på å få forsterkninger fra sør, kommandert av hans bror Abdallah. Abdallah hadde imidlertid slått leir godt sør for Damaskus, på østsiden av Jordan-elva. Da kong Feisal ble fjernet av britene fra Damaskus, i tråd med franske krav, var det også nødvendig for britene å berolige Abdallah. Løsningen ble å tildele ham et eget emirat – mandatet Trans-Jordan, som senere ble det hashemittiske kongedømmet Jordan.

Med andre ord: Det lå både realpolitikk (som så mange pro-israelere er så glad i) og et rimelig godt moralsk grunnlag bak opprettelsen av Trans-Jordan og avgrensingen av Palestina. Men både Palestina og Trans-Jordan ble altså mandater godkjent av Folkeforbundet. Dermed har begge disse mandatene en like solid forankring i folkeretten som noen annen statsdannelse med røtter til denne tiden har.

«Hvordan forklarer du opprettelsen av Jordan og kravet om opprettelsen av en Palestinsk stat, to statsdannelser som historisk aldri har eksistert.» Det eksisterer uhorvelig mange stater som er relativt nye, historisk sett. Det er da ikke noe krav om at en stat – altså en institusjon – må ha gamle røtter for å være legitim. Men at det har eksistert stater i området, eller stater som har kontrollert områdene vi snakker om, er det ingen tvil om. Områdene har aldri vært statsløse. Og landområdene hvor det har blitt etablert nye stater, har som regel gamle befolkninger. De forvalter folkesuvereniteten og derfor retten til en stat.

«Utgjorde Jordanerne "et statsdannende relevant flertall i Palestina”?», blir det spurt. Men dette er et tullball spørsmål. Det betyr ingen ting. Selvsagt var det ikke noen jordansk flertall i Palestina. Jordanerne ble skapt med opprettelsen av en stat kalt (Trans-)Jordan. Disse jordanerne var like selvsagt de menneskene som bodde i dette territoriet, og som tidligere i større grad identifiserte seg gjennom sin stammetilhørighet enn territoriet de bebodde.

Det er en del udiskutable faktiske forhold omkring Palestinas og de omkringliggende lands historie som en del Israel-venner forsøker å problematisere. Det er enten et resultat av uvitenhet eller en bevisst fordreining av historien. Derfor er det grunn til å være ganske kontant i forhold til alle forsøk på historisk revisjonisme. Akkurat som vi kontant må avvise alle forsøk på holocaustfornektelse.

Lars Gule

Kommentar #19

Per Einar Sønnesyn

352 innlegg  1671 kommentarer

Balfour og Esekiel er samde!

Publisert over 10 år siden
Roald Øye. Gå til den siterte teksten.

Om en palestinsk stat på bibelsk grunn side om side med Israel har livets rett, er jeg usikker på. Hvis Gud i himmelen tillater det og jødene går med på det, er det OK for meg!! En annen ting er om Gud vil tillate det ut fra det han har sagt i sitt Ord

Eg må tilstå at eg tykkjer det er nyttelaust å samtala med ein som ikkje bryr seg om historisk kunnskap. Dessutan er det vanskeleg  å skjøna kva Løge meiner om Gud og Bibelen og Palestina / Israel.

Når det gjeld Balfour er han samd med profeten Esekiel (47.21-23) om retten for dei innfødde i Palestina:

Dei skal ha sine rettar og sin odel!

For vidare debattsvar til Løge syner eg til m.a. "Palestinian People" av den israelske professoren Baruch Kimmerling og Joel S. Migdal.

Helsing

Per Einar

Kommentar #20

Roald Øye

410 innlegg  2311 kommentarer

Bllfour og Esekiel er samde

Publisert over 10 år siden

Per Einar.

Det er flott at du har omsorg for meg når det gjelder min bibeltroskap og historiske forståelse. Det er et vanskelig tema vi begge er opptatt av. Hvordan skal Skriften forstås? Både Bishara Awad,  rektor ved Bethlehem Bible College og biskop og leder for Lutherske Verdensforbund, Munib Younan i Jerusalem høres så tilforlatelige ut i sine taler og skriftlige utlegninger av halve Skriften, (GT er nesten utelatt i deres forkynnelse!), men pastor Samuel Aweida i Haifa, som jeg kjenner og har stor tillit til, skriver i Dagen/Magazinet at han ser det som sin oppgave som hyrde for sin menighet å beskytte den mot deres lære (vrangglære). Han har fellesskap med alle de messianske menighetene i landet, som velsigner Israel, i motsetning til de fleste palestinsk-arabiske kristenledere, som står sammen med palestinsk-arabiske muslimer i sin fordømmelse av staten Israel. Det er et tankekors at bekjennende kristne kan stå så langt fra hverandre i teologiske spørsmål. Pastor Aweida skriver at  "det handler om en fundamental misforståelse av Guds åpenbaring og Guds plan" slik det viser seg i deres forkynnelse. Roald

Kommentar #21

Per Einar Sønnesyn

352 innlegg  1671 kommentarer

Kva er staten Israel i profetisk og aktuelt lys?

Publisert over 10 år siden

Øye klandrar dei palestinske biskopane for at dei ikkje talar nok om  GT. Eg har gong etter gong utfordra både debattantar og VL til å definera kva Israel er, sett i profetisk lys. Som sagt er det uråd for meg å finna att det bibelske og profetiske Israel i det det politiske Israel, der visstnok fleirtalet ikkje er praktiserande Jahve-truande menneske. Dei vilkår Moses og profetane forkynner vil de ikkje høyra tale om, og dei ugudelege tilstandane i både IDF og elles i samfunnet nemner de ikkje. Og slett ikkje den forferdelege terrorkrigen i  1948, veldokumentert både av israelske og andre vitskapsmenn.

Gudsfolket Israel er erstatta av det sokalla demokratiske Israel.

For meg er Israel fleire ulike einingar. Du har dei ortodokse med si merkverdige skrifttolking, krøllar og duskar o.l. So er det ein stor flokk meir eller mindre truande praktiserande jødar.    So har du den store flokken av sekulære av jødisk ætt, og konverterte av fleire slag. Til staten Israel høyrer dessutan  talrike palestinarane.

Ein nyansert samtale om dette mangslungne Israel skal eg gjerne vera med på !

Beste helsing

Per Einar

 

 

 

 

 

 

 

 

Kommentar #22

Roald Øye

410 innlegg  2311 kommentarer

Publisert over 10 år siden
Lars Gule. Gå til den siterte teksten.

Derfor krever fundamentalistiske muslimer at deler av Spania må tilbakeføres til dem slik at de igjen får  den politiske kontrollen over store deler av Spania i syd, slik Allah har befalt dem.» Ja, ja, så var det henvisning til disse islamofobe forestillingene igjen. Det er IKKE mange muslimer som har slike oppfatninger. Punktum.

«Derfor er fredsbestrebelsene fra palestina-arabernes side i våre dager bare "skuebrød".»  Dette er rett og slett ikke sant, men viser til fulle hvor lite Øye vet om konflikten og palestinernes situasjon og standpunkter. Da er det ikke særlig mye å diskutere – når man baserer sine oppfatninger på en total forvrengning av palestinernes historie og deres standpunkter i dag.

Så det er greit at denne tråden avsluttes her, for min del.

 

 

Avsluttende kommentar til Lars Gule

Min bakgrunn for å mene noe om muslimsk/arabisk tankegang, og som gjør meg rimelig godt orientert om muslimsk/fundamentalistisk tankegang og om muslimers religiøse og politiske målsettinger, fordekte og åpenbare, er mitt kjennskp til Hamas Charter fra 1982, som fremdeles er grunnloven for troende muslimer, f.eks. Hamas og Muslim Brothers og mange andre muslimer i den arabiske verden, især lederne. 

Jeg var den første som oversatte dette dokumentet til norsk og fikk det publisert for noen år siden. Les det, og se hva Allah forventer av sine troende når det gjelder å bevare kontroll over landområder og behandling av vantro og jøder. 

Det blir en lite meningsfylt meningsutveksling når den ene debattanten avslutter samtalen med å påstå at bare han (du) har den fulle historiske oversikt over temaet som drøftes, og at den andre (jeg) vet lite om det jeg uttaler meg om. Hovmod står for fall, Lars Gule. Derfor er det fint at vi kan enes om å avslutte vår kontakt. Du har i hver fall mye å lære om ydmykhet.

Kommentar #23

Tore Emil Løvseth

0 innlegg  7 kommentarer

Lars Gule, Israel og folkerett

Publisert rundt 10 år siden
Lars Gule. Gå til den siterte teksten.

Britene fortalte arabiske ledere at de ville støtte opprettelsen av en arabisk stat dersom araberne gikk til opprør mot tyrkerne – som sto på sentralmaktenes side under 1. verdenskrig.

Men britene svek løftet til fordel for et forsøk på kontroll og deling av de tidligere osmanske provinsene mellom Frankrike og Storbritannia. Klassisk imperialistisk kolonipolitikk. Og et forræderi mot araberne. Som kunne forventet en uavhengig stat i hele det arabiske Midtøsten.

«Israel tok Judea og Samaria fra Jordan i-67.» Vel, Israel tok Vestbredden fra Jordan som selv hadde – i strid med FN-vedtak – okkupert denne delen av Palestina, etter avtale med sionistene i 1947-48. Og fordi den jordanske okkupasjonen ikke var folkerettslig anerkjent og fordi dette området hørte til det som skulle blitt den palestinske staten i 1948, var også Israels okkupasjon av området i 1967 like ulovlig som den jordanske hadde vært det. (Man kan faktisk argumentere for at den var MER ulovlig

 

Sitat: “Britene fortalte arabiske ledere at de ville støtte opprettelsen av en arabisk stat dersom araberne gikk til opprør mot tyrkerne – som sto på sentralmaktenes side under 1. verdenskrig”

Britene lovet ikke bare araberne land, de lovet å opprette et jødisk hjem og på toppen av det hele ville de dele landet med Frankrike, men det største sviket var mot jødene. Araberne fikk tross alt Jordan hvor ca ¾ av befolkningen er såkalt palestinere.

Sitat: “kong Hussein innså at han ikke kunne fortsette å kontrollere denne delen av Palestina. Han overga suvereniteten til palestinerne, ikke Israel.”

Med hvilken rett kunne Hussein “overgi suverenitet” til palestinerne? Hermed overgir jeg suvereniteten over Sverige til Lars Gule! Kos deg i ditt nye land…

  Sitat: “(Man kan faktisk argumentere for at den var MER ulovlig rett og slett fordi palestinerne på Vestbredden og de arabiske statene gjennom den arabiske liga avfant seg med den jordanske okkupasjonen, selv om de ikke godkjente den juridisk…)”

 Her er historiekunnskap en mangelvare, fakta er:

Den 24. og 25. april 1920 godkjente Firemaktskonferansen i San Remo paragrafene i det britiske Palestinamandatet og den tilhørende mandatresolusjonen. Deretter ble vedtakene fra San Remo formelt godkjent av Folkeforbundet selv den 24. juli 1922 hvor samtlige 52 medlemsstater stemte for Palestina-mandatet og tildelte Storbritannia det administrative ansvar for å bygge opp et «nasjonalhjem», en stat, for jødene. Jødenes historiske rett til landområdet erkjennes allerede i forordet til mandatet, og art. 2 bekrefter at jødene alene har nasjonale rettigheter, altså suverenitet over territoriet. Andre folkeslag som araberne har kun sivile rettigheter, eiendomsrett og religionsfrihet.

Folkeforbundets mandat av 1920 er fremdeles gjeldende folkerett. Delingsvedtaket til Hovedforsamlingen i FN av november 1947 (res. 181) var kun anbefalinger til partene som begge måtte godta for å bli gyldig folkerett. Delingsvedtaket ble avvist av Den arabiske liga som i stedet startet angrepskrig og ble fordømt av FN. Vedtaket ble aldri ratifisert av Sikkerhetsrådet, så det er kun Palestina-paragrafen i FN-pakten (art. 80) som er gjeldende folkerett/ internasjonal lov.

Omtalen «Vestbredden som okkupert område.» er således uten basis i folkeretten. Det måtte i så fall ha tilhørt en arabisk stat tidligere. Men «palestinerne» er ikke engang et eget folk. Staten Israel ble opprettet i 1948 i medhold av internasjonal lov. Området var heller ikke arabisk i utgangspunktet, det var på tyrkiske hender fra 1517 til 1917.

Mandattekstens Artikkel 6. sier også at den britiske mandatmyndigheten hadde plikt til å tilrettelegge for jødisk innvandring og jødisk bosetting («settlement by Jews») i mandatets område. De som mener det er forbudt for Israel å etablere bosettinger i de gjenværende mandatområdene (Judea, Samaria og Gaza), går i mot folkerettens bestemmelser i artikkel 6 fra San Remo.

Den viktigste beslutningen fra San Remo står i forordet. Der står det at firemakts-konferansen, og deretter Folkeforbundet selv, stadfester følgende mandatforpliktelse: Som mandatmyndighet skal den britiske regjering være ansvarlig for å iverksette Balfourdeklarasjonen av 2. november 1917 («should be responsible for putting into effect the declaration originally made on November 2end 1917 by the Government of His Britannic Majesty» ...).

Det var dette oppdraget fra San Remo Storbritannia, som mandatmyndighet, oppgav og avsluttet den 14. mai 1948. Deretter var det dette samme oppdraget Ben Gurions israelske regjering overtok ansvaret for, og straks iverksatte, idet man gjenopprettet Israel som egen stat.

Etter forslag fra Storbritannia begrenset Folkeforbundet de jødiske bosetningene til den del av mandatområdet som lå vest for elven Jordan. Områder øst for elven ble gjort til et arabisk emirat, Transjordan, som i 1946 ble til det selvstendige kongedømmet Jordan. Omkring 3/4 av innbyggerne der er fra vest- Palestina, slik at staten Jordan faktisk er en palestinsk stat.

På de gjenstående vel 20 prosent av mandatområdet, som inkluderer Judea, Samaria, Gaza og delvis Golanhøyden, er retten for jøder til å bosette seg aldri blitt beskåret. Jøder har samme rett til å bo i Gaza, Hebron, Betlehem og Nablus mv. som i Haifa, Tel Aviv og Jerusalem innenfor den «grønne linjen» i dagens Israel.

Som arvtager etter Folkeforbundet har FN, i art. 80 (kalt Palestina-paragrafen), bekreftet gyldigheten av alle Palestinamandatets forpliktelser. Rettighetene for jøder til å bosette seg overalt vest for elven Jordan er dermed garantert av både Folkeforbundet og FN.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere