Verdidebatt

Hvorfor EU ikke duger

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jeg tror det er ganske få ting Åslaug Haga og meg er enige om sånn politisk, men en ting har hun klart å overbevise meg om: EU er et badekar Norge ikke burde svømme i.

Med hennes bok fra 2005, "Norge og det nye EU", mener jeg hun kommer med argumenter som er så klare at det burde bli sett på som en viktig oppgave å spre dem ut til folk flest.

Først og fremst kan jeg si at jeg forstår hvor pussig denne oppfordringen høres ut, for de som vet jeg liker Høyre.Men jeg er ikke enig i alt de mener, som sagt.

Og så lenge vi ikke får en ren AP-regjering, er sjansen kun til stede for at det blir sendt EU-søknad om Frp og Høyre kommer i regjering, for KrF er mot EU og Venstre sier fortsatt nei. Da må vi EU-motstandere med andre ord prøve så godt vi kan å overbevise Frp om at en EU-søknad vil være skadelig for Norge. Dèt tror jeg nemlig kan være mulig.

Så til argumentene mot da, jeg skal trekke frem det jeg mener er noen gode grunner i Hagas bok. Den første grunnen til at vi burde være mot EU, er ganske åpenbar. Det er:

Udemokratisk

"Er Den europeiske unionen eit demokrati? Det korte svaret er nei. Eit anna spørsmål kunne vera: Kjem EU nokon gong til å bli eit demokrati? Likeeins: Nei. (...) For at vi skal kunne snakke om eit demokrati, et parlamentarisk demokrati - vi kjenner eigentleg ikkje andre, finst det to hovudkrav. Det eine er at eit direkte folkevalt parlament vedtek lovene. Parlamentet skal dessutan velje og kasta regjeringa".

- tidl. informasjonssjef for Europabevegelsen, Frank Rossavik i Syn og Segn 1-03.

EU feiler på begge disse hovedkravene. Interresant nok har de folkevalgte i EU-parlamentet minst makt. De som vedtar lovene er EUs ministerråd, og de gjør det bak lukkede dører. De er, sammen med EU-kommisjonen og EU-domstolene, de mektigste organene i EU. Som Rossavik sier er EU langt fra et demokratisk prosjekt. Det er for eliten.

Union baby. Stat voksen

"En av de største utfordringene for denne Kommisjonen vil bli å få europeiske borgere til å utvikle en følelse av tilhørighet og arbeide seg fram til en europeisk identitet, slik at de kan bli dypere involvert i utviklingen av Den europeiske union"

- EU-kommisær Jan Figel da han la frem handlingsprogrammet "Borgere for EU" i 2005.

Den beste måten å opprettholde et diktatur på, er å fremstille det som et demokrati. Som om det er eid av folket. Men EU er altså langt fra demokratisk. Med egen grunnlov, nasjonaldag og EU-hymne håper de glansbildet skal skinne sterkt nok. Men det stopper ikke der.

EU har fått sin egen kamphær og European Movement sier i sin formålsparagraf at de "vil bidra til etableringen av Europas Forente Stater".De ønsker altså et EU med egen president og utenriksminister. Det er den endelige planen.

Fra EØS sine slaver til EUs slaver?


Ja-siden har forsøkt å utnytte folks frustrasjon over EØS-avtalen til å skaffe flere ja-stemmer. Til Aftenposten i november 2003 sa Thorbjørn Jagland at: "Norge blir en vasallstat utenfor EU". Det er en pussig påstand, ettersom ikke et eneste direktiv gjennom EØS vil bli unngått for Norge om vi blir EU-medlem. Og Norges sjanse for å gå i mot disse direktivene ville vært sylsmå om vi ble medlem, da vi ville hatt 13 av 745 representanter i EU, altså 2 prosents påvirkning.

EØS-avtalen blir dårligere over tid, og den er ensidig. I tilfeller der det er strid melllom hva EU og Norge ble enige om da EØS-avtalen ble inngått, er det ESA som fungerer som overvåkingsorgan. ESA legger konsekvent EUs forståelse av avtalen til grunn. Skeptiske EU-motstandere har blitt villedet av EU-tilhengere til å tro at EØS-avtalen var mindre omfattende enn den viste seg å bli. Det ble sagt at den differensierte arbeidsavgiften og alkohol-, skatte- og avgifts-politikken ikke skulle omfattes av avtalen, men det ble den.

Vi forutså ikke at EU gjennom EØS kom til å nekte oss å øremerke stillinger for kvinnelige professorer på universiteter. Da EØS-avtalen ble inngått i 1992, var den klare meldingen fra regjeringen at det ikke skulle gå ut over hjemfallspolitikken i forhold til kraftverk. ESA legger i dag en nytolkning av EØS-avtalen til grunn når de krever at Norge skal endre sin politikk på dette feltet. Hjemfallsaken er dermed viktig som en prinsipiell sak der Norge må ta et oppgjør med EU i forhold til hvor grensene for EØS skal gå.

Se til Sveits

Heldigvis finnes det en utvei. Vi kan si nei til EØS-avtalen og gå inn for en liknende modell som Sveits har i dag. Deres avtale er sammensatt av en pakke med tosidige avtaler på områder hvor Sveits og EU har behov for å få avklart forhold som f.eks forskning, landeveistransport, tekninske handelshindre og fri bevegelse av personer. Avtalene kan kun endres i forhandlinger mellom partene.

Den sveitsiske avtaleformen ble for en stund siden gjennomgått av NUPI (Norsk Utenrikspolitisk Institutt), som kom frem til at avtaleformen er realistisk. Den er ikke direkte overførbar, men poenget er å ta utgangspunkt i institusjonelle løsninger.

Det finnes nok flere grunner mot EU i Hagas bok og ellers, men de jeg har nevnt nå er så grunnleggende og gode at Ja-siden nok vil ha en stor utfordring med å imøtegå dem.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt