Verdidebatt

Prest, sexovergrep og Kvarme

Biskop Ole Chr. Kvarme har havnet i en situasjon der en kvinne i 70-årene hevder hun har mottatt 10.000 kroner for å få henne til å la være å anmelde en prest for seksuelle overgrep. Vi tror ikke biskopen og hans rådgivere opptrer så uklokt og uansva

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

VG skriver i dag over hele første side at en kvinne i 70-årene hevder at en prest som har vært hennes sjelesørger i 12 år, befølte henne på brystene. Presten nekter. Han regner henne som en venn og mener hun må ha misforstått en klem han ga henne. Da han i ettertid ble kjent med kvinnens reaksjoner på den fysiske kontakten, sende han henne et brev der han ba om unnskyldning for at han hadde opptrådt på en måte som hadde ført til at hun reagerte.

Kvinnen tok saken opp med de ansvarlige i Oslo bispedømme. Om biskopen har snakket med henne, fremgår ikke av VGs fremstilling. Biskopen har en stab rundt seg som håndterer personalsaker. Det skjedde ikke noe etter at hun første gang tok opp saken med bispekontoret. I ettertid sender hun et brev der hun forteller at episoden har gjort henne sliten og deprimert. Det ender med at biskop Kvarme tilbyr henne 10.000 kroner til et rekreasjonsopphold. Det takket hun ja til og dro.

Straffbart

Nå har hun anmeldt forholdet. Hennes advokat, Hege Salomon, sier presten han gjort et grovt tillitsbrudd og en straffbar handling.

Biskop Ole Christian Kvarme vil ikke kommentere saken ut over å si at den er behandlet på en forsvarlig måte. Han tar til etterretning at saken er anmeldt og sier han er trygg på at politiet vil håndtere saken på en god og korrekt måte. Mer enn dette hverken kan eller bør en biskop si i en personalsak.

Kvinnen sier til VG at biskopen burde ha sagt opp presten med én gang hun fortalte om hendelsen. Videre hevder hun at biskopen har «kjøpt henne ut av situasjonen som et plaster på såret».

Det har skjedd tidligere at kvinner har hevdet at prester gjort seksuelle tilnærmelser og gått til anmeldelse, men saken er blitt henlagt. Standard prosedyre i Den norske kirke når påstander om seksuelle overgrep dukker opp, er at en ikke skal foreta seg noe som helst som kan oppfattes som at kirken er imot at en sak anmeldes. Snarere tvert imot.

Mistanke

Hvis en biskop mener at det er grunn til mistanke om at en prest har begått et seksuelt overgrep, skal en gi støtte til at saken blir anmeldt. I slike tilfeller vurderer også biskopen om presten skal tas ut av tjenesten mens saken undersøkes.

Oslos biskop har erfarne folk rundt seg på bispekontoret. Det er neppe tvil om at de vurderer saken slik at det ikke har skjedd et straffbart forhold. Måten denne saken er behandlet på, tyder på at de mener kvinnen har misoppfattet en vennskapelig form for nærhet. Det skal særdeles lite til når prester eller andre som komme nær inn på mennesker, går fra en profesjonell rolle og over i en vennskapsrolle. Prester blir til stadighet advart mot å innlate seg på en nærhet som kan være naturlig mellom venner når de har en sjelesørgerrelasjon til vedkommende.

Det skjer at prester trer over en slik profesjonell grense. Det virker det som om denne presten har gjort. Men derfra til å begå et seksuelt overgrep, er det et langt stykke.

Nok dømmekraft

Selvsagt kan det ikke utelukkes at presten har gjort det kvinnen anklager ham for. Sannsynligheten taler imidlertid ikke for det. Grunnen til det er at de har for mye dømmekraft på bispekontoret og aldri ville kommet på tanken om å kjøpe en kvinne til taushet for 10.000 kroner. Men vi kan selvsagt ikke vite det heller.

Når de i Oslo bispedømme i dag ser hvordan gaven på 10.000 kroner blir brukt, er det ikke unaturlig at de tenker at de aldri skulle gitt henne disse pengene. De 10.000 kronene gjør saken enda mer pikant. Det er godt gjort av Oslo-biskopen ikke å falle for fristelsen til å si at «kvinnen må være gått fra sans og samling når hun hevder noe slikt».

De har gitt henne 10.000 kroner som et uttrykk for at de synes det er beklagelig at hun har havnet i en slik situasjon. Oslos biskop har vært «snill», har villet gi et synlig uttrykk for sin forståelse og dekke et behov hun hadde.

Denne saken viser at man skal være særdeles varsom med å gi personer som er emosjonelt opprørt, støtte eller oppmerksomhet. Her ser det ut til at vi har en variant der en først sier takk og bruker pengene, for deretter å bruke pengene som bevis for tildekking av straffbare forhold.

Det skal ikke være lett.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt