KrF svikter igjen i verdisak.

Sist var det den familiefiendtlige hat-paragrafen, § 185, som KRf fremmet sammen med Ap og fikk vedtatt. Nå om dagen ser vi hva den kan føre til, jfr. saken i Finland mot den kristne parlamentskvinnen og tidligere statsråd Päivi Räsänen som har ”våget” å referere et homo-kritisk bibelvers offentlig.

Her hos oss har regjeringen, med KrFs tilslutning, fremmet forslag til endring av flaggloven. Det sies at KrF var kritiske til regjeringens forslag, men da forslaget var til behandling i Stortinget 25. mai stemte KrF for denne endringen slik at det nå er anledning til å heise pride-flagget på kommunenes offisielle flaggstenger. Tenk det! Alle vet at det er det som er hele poenget med forslaget. Andre organisasjoners flagg er trolig i praksis ikke aktuelle å heise.

Dette er et nytt skritt på veien mot et normløst samfunn på det samlivsetiske området, med KrFs anbefaling og tilslutning. Skammelig! Bare FrP stemte imot.  Ser ikke KrF at summen av disse små skrittene i favør av homo-bevegelsen og pride-ideologien gir oss det normløse samfunnet, med nedbygging av kjernefamilien som ideal? De ikke bare stemte for det, men de var altså med på å fremme det for Stortinget, med applaus fra hele venstresiden. Hvorfor kjempet de ikke imot i regjeringen, og tok dissens hvis de ikke nådde fram der? Det ville ikke ha endret sluttresultatet, for sosialistene i alle partier ville ha stemt det gjennom uansett, men det ville ha markert et verdivalg som viser at det fortsatt finnes rakryggede, kristne politikere i KrF.

Hvis Høyre og Venstre hadde overkjørt KrF i regjeringen i et slikt verdispørsmål, og tvunget KrF til å ta dissens, så ville det ha vist at KrF befinner seg i dårlig selskap. Jeg tviler på at Erna ville ha gjort det, men man kan aldri vite med dagens Høyre. Venstre kan vi ikke regne med i verdispørsmål. Nå ble KrF medansvarlig ved å fremme saken for Stortinget uten protest. Problemet i dagens Norge er at alternativet til Ernas regjering dessverre er enda verre i verdispørsmål.

Saken kan virke liten og ubetydelig, men den er faktisk prinsipielt veldig viktig, og symtomatisk for utviklingen i vårt samfunn. Vi bør ikke tukle med våre norske flaggs enerett til offisielle flaggstenger. Dessuten ville en dissens i regjeringen garantert ha vist to ting, nemlig:

1. At KrF er et parti med kristent verdigrunnlag, og som kjemper mot verdidevalueringen i vårt samfunn.

2. At saken ville ha skapt rabalder i regjeringen og samfunnet, og dermed avslørt at den faktisk er svært viktig for venstresidens iherdige nedbygging av den kristne samlivsetikken.

Slik gikk det dessverre ikke. Nå oppnådde ikke KrF noe annet enn å demonstrere sin egen hjelpeløshet i verdispørsmål, og avslørte dermed sin manglende berettigelse som kristent alternativ ved høstens valg.

Reidar Holtet