Verdidebatt

Hvorfor kirkens banner er nødvendig i Pride-paraden

Svar til Therese Egebakken, angående Kirken på Pride: "Jeg skriver dette innlegget i beste intensjon for å minne om at Kirken har utrolig mange medlemmer inkludert meg, som føler på tydelig ubehag og ekskludering."

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Hun føler tydelig ubehag og ekskludering? Jeg stirret i vantro på pc-skjermen min, og kjenner jeg blir sint over at hun våger å uttale seg på den måten. Jeg har registrert at konservative kristne har begynt å bruke dette som argument, at det er de som ikke blir tatt hensyn til, at det ikke er rom for deres meninger. Det er en sleip måte å tviste saken for å rettferdiggjøre seg selv, i en sak hvor de er alt annet enn offer.

Hvis det er noen som har følt på ubehag og ekskludering, så er det de homofile som har lidd under kirkens lære rundt dette temaet. Det er som om jeg skulle følt på ubehag som "hvit" over en parade med "black lives matter". Vi skal ikke langt tilbake i tid før det kunne vært en situasjon. For noen den dag i dag. Og så hører jeg motsvaret: du kan ikke sammenligne de to. Allikevel gjør jeg det. Fordi dette handler om vår dypeste identitet, om hvem vi er som mennesker, om vår verdi og vår fødte rett til å elske.

Jeg er selv heterofil, men jeg går under kirkens banner i Pride-paraden her i Stavanger, og det er en fest og en feiring, og hvert eneste år kjenner jeg at jeg er med på noe stort og noe viktig. Vi river opp røtter av ugress som har spredd gift lenge nok. Vi sier at nok er nok, det er på tide at dette tar slutt.

Og som kristen kjenner jeg et ekstra stort ansvar for å stå opp for dette, nettopp under kirkens banner. Det er ikke politikerne som har skadet homofile med denne teologien. Det er ikke mannen i gata. Det er kirken. Og derfor er det kirken som må ta ansvar. Det er kirken og vi kristne som må stå opp og si: dette slutter her!

"Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham!" (Matt 7,11)

Jeg leser disse versene, og jeg tenker... når selv vi som er onde, vet å elske ubetinget, hvor mye mer skal ikke vår Far i himmelen elske sine.. sitt skaperverk.. vi er skapt i Hans bilde, vi reflekterer et glimt av Hans kjærlighet som er dypere og videre enn vi noen gang vil kunne forstå.

Kirken har begrenset Guds kjærlighet. En kjærlighet som sprenger alle grenser. Og jeg er overbevist langt inni hjerte, sjel og sinn at homofile mennesker er like inkludert både i dette livet og det neste, som oss andre. Så lenge det er opp til meg, skal kirken nok en sommer gå med banneret høyt hevet i Pride-paraden. Og hvis Therese Egebakken kjenner seg ekskludert, så kan hun kanskje begynne å ane hva kirken har utsatt homofile for og hvorfor vår tilstedeværelse i paraden er nødvendig, også i år.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt