Verdidebatt

Klimakatastrofen fra folkeminnet bør markeres om noen år

Dette innlegget er en tidlig oppfordring til en markering om 15 år. Da vil det være 1500 år siden den største katastrofen i Norges historie og den viktigste fortellingen i norrøn mytologi, fimbulvinteren i år 536 med det som fulgte.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I de fleste kulturer finnes det myter som reflekterer historiske hendelser, men som har antatt eventyrs form. Det gjør at fortellingene gjenfortelles med glede, men det kan også gjøre at det historiske kan gå tapt. De siste årene har flere tatt til orde for at Fimbulvinteren var en klimakatastrofe som fulgte av et vulkanutbrudd i år 536. Dette bør bli felles kunnskap, men er jeg usikker på hvordan man bør formidle det.

På den ene siden har man denne eventyrformen, med Fenrisulven (eller dets valper) som slukte solen og månen. Det var Tor i kamp mot Midgardsormen, undergangen Ragnarok og alle de gamle gudene. Dette er tegneserien Valhall. Det er Marvel-universet og spillefilmer. Det er også det som gjør at en 1500-års markering neppe vil bli kun tatt alvorlig.

Så har man det motsatte, som er den virkelige historien.

Bysantiske nedtegnelser forteller om at det i mars 536 kom et rødlig slør foran solen, et slør som varte i 1 år og 8 måneder. Grønlandsisen viser spor av vulkanutbrudd, både det året og i 542. Temperaturen falt med flere grader. Østersjøen frøs til. Planter sluttet å vokse over store deler av verden, noe treringer bevitner. Dette matcher fortellingen om tre vintre uten sommer imellom.

Mer elendighet fulgte. Historien forteller om desperat mangel på mat og om uendelig med krig, der bror kjempet mot bror, til begge gikk under. Den justinianske pesten, også kjent som "den senantikke svartedauden" rammet også. Ragnarok-fortellingen med Fimbulvinteren som innledning til den totale katastrofe blir da virkelig. Halvparten av gårdene i Norge og Sverige ble forlatt. Antall gravfunn sank med over 80 %. Kvaliteten på funnene sank også, noe som vitner om at mange av de som strøk med satt på kunnskaper som samfunnet trengte.

Klima- og kriseaspektet er den viktigste grunnen til at dette bør bli felles kunnskap. Det er en påminnelse om at endringer i klimaet er noe vi må prøve å både unngå og beskytte oss mot. Det gjelder både de endringer vi selv nå forårsaker ved å endre atmosfæren og de som kan inntreffe som følge av hendelser som er utenfor vår kontroll.

Den andre grunnen til at det bør inn er at det fyller et hull i vår historie. Norsk historie inneholder få fortellinger om hva som hendte før vikingetiden, mye fordi vi har manglet skriftlige kilder. Samtidig har vi på mange måter sett på oss selv som en utkant og har kanskje hatt en selvforståelse av oss selv som mye mer isolerte enn vi både er og har vært.

Uansett hvordan vi velger å behandle det, så bør vi kanskje så smått begynne å tenke på en 1500-års markering om noen år?

Kilder:

Bo Gräslund, Fimbulvintern, Ragnarök och klimatkrisen år 536-537 e. Kr.:
http://uu.diva-portal.org/smash/record.jsf?faces-redirect=true&aq2=%5B%5B%5D%5D&af=%5B%5D&searchType=SIMPLE&query=&language=no&pid=diva2%3A31690&aq=%5B%5B%5D%5D&sf=all&aqe=%5B%5D&sortOrder=author_sort_asc&onlyFullText=false&noOfRows=50&dswid=1667

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt