Verdidebatt

Biskopen i Hamar tar feil om grunnleggende forhold

Før biskopen i Hamar går inn for et maktmiddel mot sine meningsmotstandere, burde man forvente at hun hadde satt seg inn i grunnleggende forhold for sin argumentasjon.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I sitt svar til rabbiner Joav Melchior forsøker biskopen i Hamar, Solveig Fiske, å presentere et mer nyansert og balansert syn enn i oppropet Melchior reagerte på, men konkluderer likevel med at det bare er Israel hun ønsker å aksjonere mot.

Hovedpoenget hennes synes å ligge i dette:

"Grunnproblemet i dagens konflikt er Israels ulovlige okkupasjon av palestinsk land i 1967. Siden da har staten Israel okkupert stadig større områder."

1) At Israels "okkupasjon" er "grunnproblemet" er et uangripelig premiss er omdiskutabelt, for å si det pent. Det kan ha spilt en viss rolle at PLO i mange år benektet Israels eksistensberettigelse; at likeledes de fleste omkringliggende arabiske regimer nektet enhver befatning med Israel; at Israel er blitt utsatt for en lang rekke terrorangrep - kan også være en avgjørende del av problemet. Dette er jo ikke å frita Israel fra ansvar, men å si at det er "grunnproblemet" i bestemt form er påfallende (og beleilig) reduksjonisme.

2) Det finnes intet juridisk grunnlag for påstanden om at selve okkupasjonen er ulovlig. Det som beskyldes for å være folkerettstridig, er at Israel etablerer bosetninger for sine borgere i disse områdene. Biskopen ser ut til å være klar over denne forskjellen, ettersom hun senere i innlegget presiserer at norsk UD anser nettopp bosetningspolitikken som folkerettsstridig.

3) Ikke på noe tidspunkt før 1967 var noe av de diskuterte områdene palestinske. Det kan argumenteres med at de burde vært det, men fra 1949 til 1967 var Vestbredden og Øst-Jerusalem okkupert (og forsøkt annektert) av Jordan; og Gaza-stripen okkupert av Egypt. Det ble ikke gjort noe forsøk på å etablere palestinsk selvstyre i den tiden. Samtidig gjorde alle de omkringliggende arabiske landene det ettertrykkelig klart at våpenhvilelinjene som omga Israel ikke på noen måte kunne anses som "grenser", at det i deres øyne ikke var noen forskjell på Jeriko og Tel Aviv.

4) Selv om man skulle anse Vestbredden og Gaza som okkuperte, stemmer det ikke at Israel har økt arealet under okkupasjon. Tvert i mot. Israel trakk seg helt ut av Sinai i forbindelse med fredsavtalen med Egypt. I dag er det heller ikke territorial strid om Gaza, selv om Israels maritim blokkade og restriksjoner på ut- og innførsel fra Gaza ofte blir kritisert. Viktigst er imidlertid at Oslo-avtalen delte Vestbredden i tre områder: Område A, som er under palestinsk selvstyre; B, som skulle være under felles administrasjon mellom Israel og PA; og C, som skulle være under israelsk administrasjon. Forløpet i denne ordningen er (også) omdiskutabelt, ikke minst med hensyn til utbygging av israelske bosetninger, som bare har funnet sted i område C; og at områder under palestinsk kontroll er et lappeteppe.

Her kan også anmerkes at det nå for første gang i historien er palestinsk selvstyre av noe slag i Midtøsten. Det kan innvendes at det er utilstrekkelig , kommet altfor sent, og gjort vanskelig av israelsk politikk; men biskopens karakteristikk er feil.

Vi sitter igjen med at biskopens hovedpremiss, gjengitt over, er svært mangelfull både i grunnleggende fakta og rimelighet. Før hun, fra sitt embete i Den norske kirke, går inn for det maktmiddelet sanksjoner innebærer, kunne man forvente at hun satte seg inn i grunnleggende fakta.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt