I min siste kommentar til mitt innlegg fra 12. mai: - Det nye bud i teorien - vil jeg poengtere budets kolossale betydning for den kommende slekt, for budet bærer i seg en formidabel oppdragelseseffekt når det gjelder barnets empatiske holdning til livet. Så hvordan skal foreldre forholde seg til formidlingen av budet til barnet? Det vil være liten nytte i å fortelle barnet at det skal elske sin neste høyere enn seg selv, for det vil ganske enkelt ikke bli forstått. Det er vanskelig nok for barnet å dele likt med sine venner. Hva da?
Jeg har en idè om et barnebud, et bud som vokser som en kvist ut av stammen til det nye bud, og det lyder som følger: - Barnet skal du oppdra uten fysisk eller psykisk avstraffelse, lære det å gi mer til sine venner enn til seg selv og gi det ubetinget kjærlighet. -