Verdidebatt

Av det dype

Når enkeltmennesket forsvinner for meg i bomber og granater og en stemme fra Gaza.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jeg pleier av og til å legge ut en eller annen enstripes humor på en facebookgruppe før helgen. . I dag orker jeg ikke. Jeg orker ikke fordi verden står i brann og det kan virke som om all verdens krig, ondskap, fortvilelse, hat og pandemier presses ut av hver eneste bokstav som tastes ned og åpenbares. På facebook kommer det ufiltrert og ufordøyd. "OBS sterke bilder" står det og jeg åpner ikke artikkelen. Orker ikke å se ennå ett dødt eller lemlestet barn.  Da går jeg ut av den nettavisen og finner noe helt annnet, noe ufarlig.

"Hvor mange fly er det over Norge nå?" er en grei tankeflukt.  Jeg åpner siden til "Flightradar".  Det var ikke mye! Det eneste som er i lufta er ett ambulansehelikopter på vei fra Kristiansand til Oslo.  Noe som ligner en grønn eksosstripe følger  kursen.   Underbevisstheten min tar over:  "Er det ambulansehelikoptere i midtøsten?" Må sjekke. Nei ingen ting. Men det er fly der! Jeg trykker på ett av fire fly. Det står ingen ting om hvor det kommer fra eller hvor det skal, det står ingen informasjon i det hele tatt. Jeg tar ett skjermbilde av kartet. 14 runder sirkulerer det i ett for meg ukjent geografisk område. Det vises muskler. Fler enn meg følger flightradar....

Ringen er sluttet. Verden står i brann. Det slår i mot meg, ikke noe foto - bare ett statiske bildet av en gul prikk som flytter seg og lager mer grønn eksos.

Der nede hvor bombene treffer går det utover de som tilfeldigvis står i veien for de presisjonstreffende bomben. Dette skjer nå. Det er noens barn, noens far og noens mor. Område som er en smeltedigel med de tre store religionene. "Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri" altså er det enkeltmennesker, og for vår del våre kristne søsken. Bombene treffer hvor de vil, både på jøde og greker.  Det er få kristne igjen i Gaza.

Det var en kvinne der på stedet som før påske i fjor fortalte:  "Hver påske så deler vi vårt påskemåltid med med våre muslimske naboer - og de deler sin mat når det er deres Id - det er så lite å feste for, så vi får ta de mulighetene vi har... men ikke i år for nå er det pandemi også".

Fikk de delt påskemåltidet i år, ett år senere?  Feiringen av Id fikk de ikke delt. Det burde være ett tankekors for oss her vi sitter og tygger på våre bokstaver, plasseringer av greske kommaer i grunnteksten eller Filioque problemet. Dette er det ikke tid til i Midtøsten, der må de finne et skjul når bomber regnet og terroristene slår til .

"Av det dype roper jeg til deg" synger både jøde og greker.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt