Carl Müller Frøland

55

Åmås mangler innsikt i paragraf 185

Knut Olav Åmås fremstiller straffeloven paragraf 185 som uproblematisk. Det gir grunn til undring at Fritt Ords direktør mangler innsikt i hvordan denne bestemmelsen virker negativt inn på ytringsfriheten.

Publisert: 12. mai 2021

I Aftenposten 8. mai skriver Knut Olav Åmås om ytringsfrihetens kår i dagens Norge. Når det gjelder straffeloven, har hans analyse en vesentlig svakhet.

Åmås skriver: «Ytringsfriheten er sterkt beskyttet juridisk. Norske domstoler er til å stole på i ytringsfrihetssaker. Grunnlovsvernet står sterkt, men det finnes ingen absolutt ytringsfrihet. Grensene gir friheten mening. I det siste er lovparagrafen om hatefulle ytringer brukt noe mer aktivt for å beskytte utsatte individer.» Åmås ser åpenbart ikke de dype problemene med paragraf 185, en usedvanlig tåkete straffebestemmelse som gir domstolene et altfor vidt tolkningsrom. Selv Høyesterett i plenum har tidligere kritisert denne paragrafens upresise utforming.

Som tidligere pressemann bør Åmås særlig merke seg hva Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening, nylig har uttalt: «det (er) vel ingen tvil om at det har vært en voldsom økning i antall domfellelser etter § 185 de siste årene, og det er vel verdt å følge med på hvor domstolene trekker grensene for denne høyst problematiske paragrafen. Den er som en gummistrikk og kan tøyes i alle retninger» (Facebook, 22. april).

Det er forunderlig at Fritt Ords direktør av alle viser en slik manglende innsikt i hvordan paragraf 185 faktisk innskrenker ytringsfriheten. 


Innlegget ble refusert av Aftenposten.

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere