Harald Peter Stette

13

Ledelse i Den norske kirke

Kateketer, diakoner og kantorer som er vigsla til tjeneste i Den norske kirke har del i et åndelig lederskap på lik linje med prestene.

Publisert: 5. mai 2021

Sluttrapporten om ny kirkelig organisering, «Samhandling i en selvstendig folkekirke», er offentliggjort, og går nå til høring i menighetsråd, fellesråd og andre organer. Ved gjennomlesing av denne melder spørsmålet seg, hvor har det blitt av de andre vigslede medarbeiderne, som ikke er prester? En gjennomlesing viser at ordet ’biskop’ er nevnt 257 ganger, ’prost’ 191 ganger, ’prest’ (inklusiv ’sokneprest’) 245 ganger, mens derimot ’diakon’ er nevnt 13 ganger, ’kateket’ 7 ganger, ’kantor’ 6 ganger. Spørsmålet melder seg, er det bare prestene som har noen form for «åndelig lederskap» i menighetene? Hva med de andre vigslede stillingene i kirken, hvilken rolle har de? Skal de bare være prestens visergutter? Kirkemøtet i 2004 vedtok jo at «diakontjenesten teologisk kan forstås som en del av den ordinerte tjenesten i Den norske kirke» (sak 08/04). Har ikke det noen konsekvenser?

En gammel embetsteologi

På meg virker det som om det ligger en skjult, forelda embetsteologi i bunnen av rapporten. En tar ikke innover seg det som også blir fastslått som en kjensgjerning at «De nytestamentlige tekstene viser til en rekke ulike tjenester innenfor det første kristne fellesskap (...) Det angis ingen enhetlig organisering av tjenestene i forhold til hverandre, og det er ikke mulig å avlede én bestemt menighetsmodell ut fra de nytestamentlige tekstene». (s. 12 i vedlegg 2,  delutredning «Biskopens rolle»). I samme delutredning (s. 13) leser vi at reformasjonen avskaffet det treleddete embetet (biskop, prest og diakon), som fortsatt opprettholdes i Romerkirken. Vår lutherske tradisjon innførte prestetjenesten, eller som det heter i den augsburgske bekjennelsen ’den kirkelige tjeneste’ (ministerium ecclesiasticum) med ord og sakrament  eller ’prekenembetet’ som det  kalles i den tyske teksten til den augsburgske bekjennelsen. Men mye har skjedd siden 1530. Vi fikk menighetsråd i 1920 og vi har fått andre vigslede medarbeidere.  Mon tro om ikke rapporten henger igjen i denne presteforståelsen fra 1500-tallet, og overser de andre vigslede tjenestene som også har del i et åndelig lederskap av kirka.  Prestens åndelige lederskap, eller pastorale lederskap, utøves primært i menighetene gjennom forkynnelse, sjelesorg og sakramentforvaltning. Det overordna åndelige lederskapet i kirka tenker jeg at alle vigslede er en del av, og dette utføres blant annet i ulike slags møter i menighetene.

Én vigsla medarbeider i råda

Så istedenfor at alle råd skal ha en prest som medlem for å ivareta samhandling mellom råd og embete, så kanskje en skal gjør det slik at alle råd skal ha en vigsla medarbeider som medlem, enten prest, kateket, diakon eller kantor, som ivaretar det kirkefaglige og det åndelige lederskapet. En kan også gjøre det slik at de vigsla personene innenfor det aktuelle området velger selv innenfor sin midte hvem som skal ha denne posisjonen i rådet for fire år om gangen. Min erfaring som menighetsprest og medlem av menighetsråd i mange år er at ikke alle prester er egna til en slik posisjon, og mang en diakon eller anna vigsla har vist seg bedre egna. 

Jeg tenker en slik ordning vil berike kirka. En løfter opp og fram diakoner, kateketer og kantorer og slik sett fremmer rekruttering til disse yrkene, samtidig som en gir prestene tid til å være prester i menighetene og ikke bli nedtynga av rådsmøter. Organisasjonskunnskap lærer oss også at en faktor til konflikter er når det sitter inkompetente personer i viktige posisjoner. En valgordning vil lettere få de kompetente inn i posisjonene. 

Det er jo også tankevekkende når vi funderer over dette med åndelig lederskap, at det ikke er prestenes prekener fra 1700-tallet som lever i dag. Få, om noen, leser dem. Derimot lever ennå kantor Bachs kantater, hans Matteuspasjon etc. Han taler ennå til oss. La oss løfte disse vigsla medarbeiderne opp og fram! Denne sluttrapporten skyver dem i bakgrunnen. 

Harald Peter Stette



1 liker  

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere