Aase Marie Holmberg

38

JESU STEDFORTREDENDE SONINGSDØD PÅ KORSET FOR VÅRE SYNDER. BIBELENS UFEILBARLIGE SANNHET OG DEN KRISTNE KIRKES VIKTIGSTE DOGME.

KIRKENS OPPRINNELSE Ifølge historien fant Jesu død og oppstandelse sted i år 30. Kristendommen hadde sitt utgangspunkt i Jesus-bevegelsen innenfor jødedommen. Ved overgangen til det andre århundret ble kristendommen adskilt fra jødedommen og stod fram som en egen religion, og medlemmene kalte seg kristne. Tusen år senere, da Olav den hellige falt i slaget på Stiklestad ble Den norske kirke grunnlagt. Felles for den verdensomspennende kristne kirke i dag er synet på Bibelen som hellig skrift og Kristus som frelseren som døde på korset for våre synder. De kristne kalles ofte «Guds utvalgte folk på vandring mot Guds rike.» Under lesningen av Augustins bok «Gudsstaten» (De civitate Dei) slo det meg at han sa nesten det samme på 400 tallet, «kirken et folk på vandring fra fødsel til dommens dag, fra skapelsen til tidens ende.»

Publisert: 5. mai 2021

ENKELTE PUNKT I TROSBEKJENNELSENE-

I UTAKT MED KIRKENS FORKYNNELSE

I den Lutherske kirkes trosbekjennelser finnes det flere bastante og ugudelige punkter. Den Athanasianske trosbekjennelse fra oldtiden og Confessio Augustana, skrevet av Luthers medarbeider, Melanchthon, har følgende punkter som handler om endetiden.

Den Athanasianske trosbekjennelse fra oldtiden har følgende punkter som handler om endetiden:

  1. Enhver som vil bli salig må framfor alt holde fast ved den kristne tro.
  2. Enhver som ikke bevarer denne troen hel og uforfalsket vil uten tvil gå evig fortapt.

38. Og når Han kommer må alle mennesker stå opp igjen med sine legemer og gjøre regnskap for sine gjerninger.

39. Og de som har gjort godt skal gå inn til det evige liv, men de som har gjort vondt til den evige ild.

40. Dette er den felles kristne tro.

Artikkel 17 i Augustana har et punkt som krever oppmerksomhet. Punktet sier: «De ugudelig skal pines uten ende.» Ved å føre inn tidsbegrepet «uten ende» har Augustin etter manges mening oversatt Bibelens evig som er i strid med selve evighetsbegrepet. Evig er ikke uten videre lik endeløs tid. Evig betegner kvaliteten av Guds tilværelse i motsetning til vår tilværelse her, som er i tid og rom. Også pine er tvilsomt ordbruk da det er blitt forstått som fysisk pine. Alvoret kommer fram i orda: «Kristus skal ved verdens ende komme igjen for å holde dom» (når det gjelder udøpte barn kommer de ikke til paradis, men til et grenseland, Limbus Infantium, hvor Guds nærvær mangler, men uten helvetes pine.) Det er umulig å tro at dette stemmer.

Helge Hognestad skriver i VL at Jesu stedfortredende korsfestelse, død og oppstandelse er en myte, og at Jesus ikke døde for våre synder. Han har med denne uttalelsen skapt debatt med tolkningen av forsoningslæren sin.

Kjell A Norum har mange med seg når han i sitt svar til Hognestad sier Bibelen er full av referanser til Kristi sonoffer. Når Hognestad skriver Jesus ikke døde for våre synder utlegger han ikke tekstene, men legger sitt eget inn i dem. Hognestad hevder også at Jesus bare er et bilde på Veien, mens kirken lærer at Jesus ER Veien. Han sier: «Jeg er Veien, Sannheten og Livet. Ingen kommer til faderen uten ved meg.»

KIRKENS TROSLÆRE ER HISTORISK OG MÅ TOLKES. DEN MÅ VURDERE HVILKE SKRIFTER SOM SKAL BEHOLDES OG HVILKE SOM SKAL FORANDRES OG SLØYFES.

Flere av trosbekjennelsene har gjentatte ganger vært oppe til diskusjon og debatt på kirkemøter. Da Augustana og den Athanasianske trosbekjennelse ble diskutert på siste Kirkemøtet i forbindelse med ny kirkeordning ønsket flertallet av biskopene og medlemmene på møtet enda en gang å beholde dem. De synes ikke at det var nødvendig å ta ut deler av artiklene. Møtet så det ikke som en løsning å sløyfe vesentlige historiske referanser i forsøket på å komme til rette med teologiske problemer. Det til tross for at de fleste av kirkens biskoper og prester mener at flere av de tradisjonelle fortellingene i Bibelen og formuleringene i enkelte trosartikler er autorative, ubibelske og absurde. Kanskje burde jeg være litt mer ydmyk da jeg ikke er teolog, men jeg mener allikevel at det kanskje var nettopp dette de skulle ha gjort. Ved ordinasjonen er det bibeltroskap og bekjennelsestroskap prestene forplikter seg til når de lover å forkynne Guds ord klart og rent slik det står i bibelen og i kirkens skrifter.

Det er ikke nok av biskopene at de sier at de ikke ville ha ordlagt seg slik i dag om de skulle skrive trosartiklene på nytt. Heller ikke si vi ikke bør bry oss så mye om dem. Nå må det teologiske innholdet i artiklene drøftes i lys av den historiske sammenhengen de ble til i.

Trosartiklene har blitt endret tidligere i kirkehistorien. I 1054 forandret paven et punkt i Den Nikenske trosartikkel. Fra å hete at Den hellige Ånd gikk ut fra Faderen, ble den endret til at Ånden gikk ut fra Faderen og Sønnen. Dette er en vesentlig forandring av kirkens lære.

JESU OPPSTANDELSE: IFØLGE PAULUS DEN MEST FUNDAMENTALE HENDELSEN I DEN KRISTNE TRO

Denne hendelsen kan også forsvares da ca. 500 personer var øyevitner til den. Kvinnene som kom til graven, fant den tom. Bare lik-kledet som Jesus var svøpt i (som nå befinner seg i Torino) lå igjen. Jesus viste seg også etter sin død både for Maria Magdalena og disiplene. Han viste seg som et vanlig menneske. Da Maria først trodde det var gartneren, og han ba disiplene kjenne på sårene etter naglemerkene. Blant ikke- kristne historikere fra antikken som omtaler Jesus død og oppstandelse, er de mest kjente Josefus og Tacitus.

APOKATASTASIS-TANKEN: «INGEN GÅR FORTAPT» - BIBELENS ORD: «ALLE BLIR FRELST TIL SLUTT»

Selv om Bibelen gjennom alle tider har pekt på fortapelsens mulighet er det ingen som kjenner dens egentlige vesen. Den er utenfor vår fatteevne, men at det finnes et helvete hvor ikke troende skal pines til evig tid av en straffende Gud, hører ikke hjemme i kjærlighetens evangelium. Jesu soningsdød på korset for våre synder er redningen for alle mennesker.

Luther sier: «Den som holder oss oppe i livet, vil også holde oss oppe i døden». Videre sier Luther: «Vi vet like lite om det evige liv som barnet i mors liv vet om det liv som venter på det etter fødselen».

De bibelske utsagn om fortapelsen må forstås teosentrisk som et utrykk for Guds dom. Debatten i VL om fortapelsen og Jesus soningsdød på korset er et vanskelig tema. Fortapelsen må forstås i en historisk kontekst. Selv om kirken har avskaffet et fysisk helvete etterlyser mange kristne biskopenes syn da det er de som har det øverste ansvaret for kirkens lære etter at kirkens lærenemnd ble nedlagt i 2016. På spørsmål fra VL stilte de fleste seg avvisende til at alle blir frelst og tolket det å gå fortapt permanent som det å ikke være i Guds nærhet. Et fåtall av biskopene delte apokatastasis tanken. Den handler om at ingen vil gå fortapt. Det ville ikke forundret meg om flere av biskopene i dag ville vært enig i denne tanken.

Guds nåde opphører aldri. Jeg tror mennesket også etter døden kan velge å bli et Guds barn. Jesus sier: «Når han blir løftet opp fra jorda skal ha dra alle til seg». Da kan også de som ikke fant frem til frelsen i livet velge å bøye kne for Jesus og bekjenne at han er Veien, Sannheten og Livet. Guds kjærlighet utelukker ikke noen!

1 liker  

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere