Hans Morten Haugen

66

Endetiden og antisemittisme

Det finnes retninger innen kristensionismen som legitimerer vold mot jøder. Jeg har ikke grunnlag for å knytte Jan Hanvold til slikt tankegods, men registrerer at Israel og endetiden er sentralt på Visjon Norge

Publisert: 23. apr 2021

Visjon Norge-predikanten Jan Hanvold ytret nylig på sin egen TV-kanal at holocaust var en forbannelse over jødene fordi de har valgt vekk Gud (Vårt Land 19. april), og korrigerte dette i Vårt Land 21. april til at det var Satan som var ansvarlig.

Hanvold er ikke den eneste som mener at Gud straffer hele folk. Imidlertid er det vanligere at ytringer om kollektiv straff kommer som følge av en påstått manglende støtte til staten Israel. Slike holdninger er vanlige i kristensionistiske miljøer.

Eksempler på dette er Jeremy Hoff i boken 22. juli-profetien og Per Haakonsen på et foredrag i Sarpsborg i 2012. Haakonsens bøker ble tidligere solgt via hjemmesiden til Ordet og Israel, som er av de mer moderate kristensionistiske organisasjonene i Norge.

Jan Willem van der Hoeven, som startet Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem (IKAJ) i 1980 (som i dag er den største kristensionistiske organisasjonen i Norge), etablerte International Christian Zionist Center på slutten av 1990-tallet. Denne organisasjonen er ytterliggående, og har en norsk avlegger: Kristent Sionist Senter. På sommerstevnet 19. juli 2015 uttalte van der Hoeven at 22. juli-terroristen burde få Nobels fredspris.

Hvordan oppstod kristensionismen?

Forløperen til dagen kristensionismen er såkalt restorasjonisme - et begrep som også brukes av IKAJ i Jerusalem. Dette begrepet oppsto i puritanske og reformerte miljøer på begynnelsen av 1600-tallet.

Sentralt var tilbakeføringen av jødene til «det lovede landet», også omtalt som en fysisk gjenoppretting av Israel. Disse opplevde at den fysiske gjenopprettingen er en forutsetning for den åndelige gjenopprettingen, altså at jødene skal akseptere Jesus Messias.

Denne tidlige restorasjonismen kan ses som en viktig korreksjon til den kirkelige antijudaismen – en skamplett på kirkens historie. Det er nemlig ingen tvil om at det finnes en rekke landløfter og like mange løfter gitt av Gud som uttrykker hans trofasthet mot Israelsfolket.

Guds virke blant israelittene eller jødene opphører imidlertid ikke med Jesu komme. Det har jeg understreket en rekke ganger: Jesu komme representerer en oppfylling og utvidelse av disse løftene. Hele verden får del i løftene.

Kristensionisme og politisk sionisme

Kristensionisme er kort fortalt den ukjente fødselshjelper for den politiske sionismen. Det mange ikke vet er at grunnleggeren av den politiske sionismen, Theodor Herzl, var den første til å bruke betegnelsen «kristne sionister». Når disse to ordene slås sammen får vi ideologien kristensionisme, som har flere ulike framtredelser.

Herzl ble selv lært opp av disse, blant dem den britiske ambassadepresten i Wien, William Hechler. Hechler var dispensasjonalist, og blant de fire kristne deltakerne på den første sionistkongressen i Basel i 1897. Det var en skotsk prest og restorasjonist som først – i 1843 – formulerte «land uten folk», som Herzl senere brukte.

Guds inngripen i historien

På starten av 1800-tallet startet så dispensasjonalismen, som søker å forstå Guds inngripen i historien. Ifølge dispensasjonalistene er vi nå i den sjette tidsepoken, også kalt kirkens tid. Men denne skal erstattes av den siste tidsepoken: Et fredsrike, eller et 1000-årig Jesu styre fra Jerusalem, som kristensionister knytter til det som disiplene omtalte som «riket for Israel».

Før vi kommer dit skal vi ifølge premillennialismen, en versjon av dispensasjonalismen, oppleve «bortrykkelsen» (1. Tess 4,17), og sju år med trengsel under Antikrist, med forferdelige lidelser. Dette forståelsen legitimerer ekstrem vold, særlig mot jøder.

Jeg ikke har grunnlag for å knytte Hanvold til denne ekstreme versjonen, men registrerer at staten Israel og endetid er sentralt på Visjon Norge.

Hvor antisemittisk er premillennialismen?

Den såkalte premillennialismen representerer det mest voldelige elementet i dispensasjonalismen, med en grusom forståelse av særlig jødenes skjebne.

Jødene og deres tilstedeværelse i og rundt Jerusalem i den sju-årige trengsel spiller en viktig rolle, men den siste kampen finner sted i Armageddon (nåværende navn Megiddo) i Nord-Israel. Ifølge Sak 13,8 «skal to tredjedeler utryddes og omkomme, men en tredjedel skal bli igjen.»

Selv om teksten ikke uttrykker det så eksplisitt, er det generell enighet blant dispensasjonalister om at disse versene refererer til jødene, og at den tredjedelen som «skal bli igjen» vil akseptere Jesus Messias.

Den mest innflytelsesrike premillennialisten er lederen av Christians United for Israel, John Hagee. I en preken omtalte han Adolf Hitler som «jeger» (Jer 16,16) og hevdet at Hitler var en del av Guds plan. Den gode nyheten, ifølge Hagee? Sakarja 13,8 har allerede skjedd gjennom Holocaust.

Dette eksempelet kan virke ekstremt, men premillennialismen er ekstrem og antisemittisk.

Premillennialisme i Norge

Hvor mange i Norge som støtter opp om dispensasjonalismen i sin premillenialistiske versjon er vanskelig å fastslå. De som finnes har uansett ikke blitt korrigert av Hanvold og Visjon Norge, slik jeg ser det.

I en undersøkelse jeg gjorde blant 69 biskoper, proster, prester og pastorer i seks norske kirkesamfunn (ikke pinsemenigheter), publisert i Kirke og Kultur i 2014, var nesten like mange respondenter enige (27) og uenige (29) i at staten Israel har en plass i Guds frelsesplan. Færre støtter at Israels etablering innebærer at de siste tider er kommet (17 enige og 35 uenige).

Dersom undersøkelsen kun hadde omfattet frikirkene, og pinsepastorer hadde deltatt, ville det vært klart flertall for begge utsagn.

Blant norske kristne er nok landløfter viktigere for støtten til staten Israel enn betydningen av staten Israel for å framskynde endetiden. I tillegg kommer en forståelse av at den beste måten å gjøre opp for den skammelige kristne anti-judaismen er å støtte opp om staten Israel.

Svekker betydningen av Jesu frelsesverk

I dag er IKAJ, som jeg nevnte innledningsvis, blitt mer moderat. IKAJ Norge hadde tidligere første del av 1 Mos 12,3 på sin hjemmeside («…skal jeg forbanne»), men har nå Jes 40,1 («trøst mitt folk»).

Samtidig blir IKAJs fokus feil. For det første lages det direkte koplinger mellom løftene gitt til patriarkene og dagens stat Israel. For det andre får staten Israel en guddommelig status, der den ses på som etablert gjennom Guds inngripen og som en forutsetning for virkeliggjøringen av Guds frelsesplan. Dette svekker, slik jeg ser det, betydningen av Jesu universelle frelsesverk.

Som vi har sett finnes det bibelvers som leses til å legitimere forferdelige lidelser. Kristne bør ikke spekulere i slike bibelvers. Derfor er det trist at IKAJ - Norsk avdeling på hjemmesiden formidler verbale angrep som dette: «Mellomkirkelig råd advarer mot å tro på Bibelen.»

Det enkleste skillet mellom en kristen Israelvenn som støtter sionismen og en kristensionist er at sistnevnte mener at det er å sette seg opp mot Guds vilje å «dele Israels land». 

Jeg har ikke oversikt over alle gjestene hos Visjon Norge, men ville likt å vite om det er noen som faktisk har støttet FNs linje for fredsløsning.

Kronikken sto på trykk i Vårt Land 23. april 2021

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere