Magne Kongshaug

45

Angående voldsperspektivet ved Jesu død

Mye vold skjer på kloden, vi mennesker utøver ulike former for vold mot hverandre og naturen. Det gjorde vi også da Jesus Kristus ble hånet og korsfestet.

Publisert: 16. apr 2021


 

Voldsperspektivet i Jesus død er ikke noe psykolog Karianne Scandy Dinessen vil formidle til sine barn (VL, 13. mars). Imidlertid mye vold skjer på kloden, vi mennesker utøver ulike former for vold mot hverandre og naturen. Det gjorde vi også da Jesus Kristus ble hånet og korsfestet. Jeg tenker at Dinessen ikke behøver å fortelle barna sine alt om Jesu død. Men Jesu bønn på korset kan hun vel nevne? «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør!». Den bønnen formidler jo at det er absurd å si at Gud selv utøvde volden mot Jesus.

Derimot var det Guds vilje å overgi Jesus i våre hender. Gud tillot at Jesus ble hånet og korsfestet. Én lekse er denne: lidelsen som rammet Jesus viser hvor blinde og onde vi mennesker kan være/bli. Jeg skriver vi,  for Jesus ville nok ha blitt drept, uansett hvor han hadde blitt fødd og levd. Vi mennesker er syndere, vanligvis i større eller mindre grad, men potensialt kan vi begå ekstremt forferdelige forbrytelser; hvilket er forenlig med historien, og med visse funn innen moderne hjerneforskning.  Bønnen «Far, til gi dem…» formidler også at Jesus valgte å tilgi overtrampene mot ham. Det er på linje med de mange skriftordene i Det nye testamente (NT) som vitner at Jesus tok vår alles syndeskyld på seg.

Et tankeeksperiment: Anta at Jesu aldri hadde kommet til Jorden. Mange lever uansett som om han aldri har levd og død og oppstått. Tenk litt på alle voldtektene, all egoismen på andres bekostning, alle krigene, Holocaust og Gulag, og andre systematiske bestialiteter. Ta spesielt med at fortsatt dør - hvert år- 5 millioner barn under 5 år av mangel på medisiner, rent vann og mat i en verden der hundrevis av millioner «fortreffelige, uangripelige borgere» lever i overflod.   Og anta at en Oppgjørets dag virkelig kommer til å skje (sml. Matt 25 hevder). Burde da en kjærlig Gud vende det andre kinnet til - å frifinne oss alle?

Nei, mener jeg. Vi har alle begått synder som aldri førte til rettsak og rettferdig dom; jeg er absolutt intet unntak. Enhver noenlunde anstendig stat dømmer synder som underslag, voldtekt, mord.  Og Gud bør vel ikke være mindre rettferdig?

Dersom Jesus ikke hadde kommet, hadde Gud all grunn til å dømme alle og enhver etter den enkeltes gjerninger og spesielle situasjon, urettferdig som vi ofte er.  Men den dommen/straffen vi alle hadde fortjent - vi fødes alle med potensial til å skjelne mellom godt og ondt - lot i stedet Gud ramme Jesus Kristus, altså ved å la våre alles synder ramme ham. Det må ha vært ekstremt tyngende for Gud å overgi Sønnen, og det må ha vært like ufattelig tyngende for Jesus og godta å bli overgitt; sml. fortellingen om Jesus i Getsemane natten før korsfestelsen. Da Jesus led og døde - led Gud med ham! Gud dømte og Gud led.  Slik sett har Gud implisitt tatt våre synder på seg. Og slik sett forsonet Gud seg med oss mennesker, som Paulus bekrefter 2 Kor. 5, 18.  Lidelsen Jesus, den rene og uskyldige, må ha opplevd da våre syndige tanker og gjerninger ble lagt på ham, da han ble gjort til synder/synd (2.Kor 5, 21), er uutgrunnelig.  Synd adskiller fra Gud: Derfor bønnen: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg!  

Noen skriftord har flere lag av tolkninger; det er velkjent innen Jødedommen. Som teologiprofessoren Richard Bauckham argumenterer i boka «Jesus and the God of Israel», kan bønnen «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg» også være et uttrykk for Jesus solidaritet med alle som har ropt til Gud uten tilsynelatende å bli hørt.  

Enn videre, bak Jesu stedfortredende lidelse, er Gudstanken at det er urettferdig/syndig å fornekte Evangeliet, hvilket ikke minst Joh 3, 16 impliserer. Joh 3, 16 kalles den Lille Bibelen, fordi det som resten av Det nye testamente - inklusivt Paulus’ oppfordring om å la oss forsone oss med Gud (2 Kor 5, 20) - kaller oss fra et liv i syndens tjeneste til et liv som Guds tjenere (jfr. 1 John1,9; Joh 11,25-26).  

Jesus forsonte oss alle med Gud da han utåndet med ropet: Det er fullbrakt!  Hvilket ble bekreftet av Gud da han ble oppvakt legemlig fra de døde, riktig nok med et forvandlet legeme, tilpasset ulike virkeligheter.

 Om det andre kinnet. NT bygger i stor grad på Bibelens gamle testamente (GT), som kalles Skriftene i NT. Hovedregelen er at Dommen/dommene hører den tre ganger hellige Gud til. En hovedregel for oss mennesker er Kristi ord: «Sett dere ikke imot den som er ond, men enhver som slår deg med åpen hånd på ditt høyre kinn, ham skal du også vende det andre til.» (Matt 5,39). Hvilket ikke betyr at vi passivt skal godta ondskap. Nok om det, her. - Jeg tror at Gud bisto under bekjempelsen av Naziveldet.  Takk og lov!  Opp gjennom historien har Gud grepet inn mot ondskap, for å hindre at ondskapen skulle oppsluke jorden (jfr. GT).  Derfor er kloden fortsatt levelig for svært mange av oss. Stor er Guds tålmodighet -men hvor lenge, i en verden der ærefrykten for Gud, budene og Evangeliet er død svada for milliarder av medmennesker – i en verden der mammon og selvdyrkingen råder, innen både sekulære og religiøse enklaver?   

Magne Kongshaug, Risør   

   

1 liker  

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere