Hauge er trendy

DNK sine teologer, pinsevenner, evangeliske forsamlinger,  og til og med katolikker skriver om Hans Nielsen Hauge, og vil gjøre Hauge til sin, - og de forherliger hans minne. Hauge stilles ut nesten som en museumsfigur. Er dette fenomenet savnet etter noe som var, -men som vi aldri mer får se?

En kjent karismatisk leder har nylig skrevet bok om Hans Nielsen Hauge i forbindelse med Hauges 250 års minnemarkering.

Hauge er trendy for tiden. Det virker som Hauge fyller et savn. Siste årene har det kommet flere bøker om Hauges liv og virke, og hundrevis av artikler. Forfatterne mener seg ofte å ha «forsket og har funnet ut mer» om Hauge.

Hva er målet og retningen for denne opptattheten? Hauge kommer da ikke tilbake til oss? Historieskrivingen blir ofte pretensiøs og er flaut farget av artikkel og bokforfatternes etnosentriske ståsted.

Å granske Hauges hjerte og nyrer, slik mange holder på nå, blir både spekulativt, uetisk og noe mystisk, og slett ikke noe Hauge ville like, om han var her iblant oss i dag, spør du meg.

Avisen NorgeIDAG er den aktør som er aller ivrigst på forherligelsen av Hauge. Dette miljøet holder Haugeseminarer, - og de proklamerer den ene etter den andre samtidskristne som «ny-Haugianere».

Per Sævik, en skipsreder på Sunnmøre, er en av de «utnevnte» samtidshaugianere. Det sies at Sævik er et bilde og symbol på Hauge.

Sævik er Norges 67. rikeste, og gir store beløp til kristen virksomhet, har det blitt skrevet. Hvordan tjener Sævik sine penger? Han bygger skipene sine i Tyrkia, og han mottar subsidier fra Staten til batteriferger, fergedrift og hybride hurtigruter.

Jeg tror vel neppe at Hauge vil bruke slike store titler og statusoppdateringer av seg selv. Etter min mening grenser denne Haugesentreringen til menneskeopphøyelse.

Selv har jeg all respekt for Hauge, og underkjenner ikke hans kraft og påvirkning. Men opptattheten av Hauge kan overdrives. Det hele blir kunstig og konstruert, - jeg får assosiasjoner til økonomiske motiv hos Hauge-patriotene.

Å gå inn i noe som ligner på fedredyrking, nesten åndemaning, - det ligger ikke for meg.

Alle vil ha en bit av Hauge i dag - men jeg ser ingen ekte haugianar i dag. Jeg ser absolutt ingen selvutslettende eller livsfornektende kristne i dag, som kan sammenlignes med Hauge. Jeg ser ingen som er villig til fengsel eller forfølgelse, og som avskjærer livsnytelsen og livsgleden. Jeg ser bare kristne ledere som nyter stor lønn på jorden, beundring, status, respekt og har gode lønninger og gasjer, - alt som Hauge manglet.